Ekklesia (antikkens Hellas)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ekklesia i Athen møttes på en høyde ved navn Pnyx

Ekklesia (gresk: ἐκκλησία) var den demokratiske folkeforsamlingen i antikkens Athen under bystatens gullalder. Etter Solons reformer i 594 f.Kr. ble den åpen for alle mannlige borgere over 18 år med to års militærtjeneste å delta i folkeforsamlingen. Forsamlingen var åpen for alle borgere, uansett samfunnsklasse, til å delta. Forsamlingen var ansvarlig for å erklære krig, militær strategi, og velge strategoi (hærførere), og andre myndighetspersoner. Den var også ansvarlig for å nominere og velge øvrighetspersoner, således velge medlemmer av Areopagos. Forsamlingen hadde også siste ord i lovforslag og retten til å tilkalle øvrighetspersoner til å redegjøre for deres år i posisjonen.

På 400-tallet f.Kr. utgjorde dets medlemmer til rundt 43 000 menn. Det ville ha vært vanskelig for fattige mennesker utenfor det urbane senteret Athen å delta uten betaling for oppmøte som ble introdusert på slutten av 400-tallet f.Kr. Ekklesia møttes i begynnelsen en gang hver måned, men senere kom det sammen tre eller fire ganger per måned. Agendaen for ekklesia ble etablert av boulé, det folkelige rådet. Stemmer ble avgitt ved å vise hånden.

Ekklesia ble valgt ved loddtrekning årlig av boulé. En del av deres makt under Solon ble senere delegert til rådet av Perikles i hans reformer. Ekklesiasterion var den bygningen som ble konstruert særskilt for møtene til ekklesia. Som mange andre bystater hadde ikke Athen et eget ekklesiasterion. Isteden ble de faste møtene holdt på Pnyx, som lå mindre enn 1 km. vest for Akropolis og 1,6 km. sør-vest for Athens sentrum. To årlige møter ble holdt i Dionysosteateret. En gang rundt 300 f.Kr. ble alle møtene til ekklesia flyttet til teateret. Møtene kunne tiltrekke seg store forsamlinger: opptil 6 000 borgere kunne tidvis var til stede i løpet av 400-tallet f.Kr.[1]

En form for politistyrke på 300 skytiske slaver bare reip farget rød av oker for bevirke borgerne som hang igjen i Athens agora til å delta i møtene. Enhver med klær merket av å ha blitt dasket med rød oker og som ikke deltok i møtet kunne bli bøtelagt.[2][3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hansen, Mogens Herman; Fischer-Hansen, Tobias (1994): «Political Architecture in Archaic and Classical Greek Poleis», s. 51–53.
  2. ^ Osborne, Robin, red. (2008): The World of Athens, s. 206.
  3. ^ Moore, J. M., red. (1975): Aristotle and Xenophon on Democracy and Oligarchy, s. 279.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hansen, Mogens Herman; Fischer-Hansen, Tobias (1994): «Political Architecture in Archaic and Classical Greek Poleis» i: Whitehead, David: From Political Architecture to Stephanus Byzantius: Sources for the Ancient Greek Polis, Historia: Einzelschriften, bind 87, Stuttgart: Franz Steiner Verlag, s. 23–90, ISBN 978-3-515-06572-6.
  • Moore, J. M., red. (1975): Aristotle and Xenophon on Democracy and Oligarchy, Berkeley and Los Angeles, California: University of California Press, ISBN 978-0-520-02909-5.
  • Osborne, Robin, red. (2008): The World of Athens: An Introduction to Classical Athenian Culture, Cambridge, United Kingdom: Cambridge University Press, ISBN 978-0-521-69853-5.
  • Sinclair, R. K. (1991): Democracy and participation in Athens, Cambridge, United Kingdom: Cambridge University Press, ISBN 978-0-521-42389-2.

Se også[rediger | rediger kilde]