Hipparkhos av Athen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Idealiserende statue av Harmodios og Aristogeiton, som myrdet Hipparkhos, og siden ble hyllet som frigjørere. Napoli. Romersk kopi av athensk versjon av Kritios og Nesiotes

Hipparkhos (gresk: Ἵππαρχος) (død 514 f.Kr.) var et medlem av den herskende klasse i Athen, og en av sønnene til tyrannen Peisistratos.

Etter at hans far Peisistratos døde en gang rundt 528 f.Kr. overtok Hipparkhos sammen med sin bror Hippias makten og fortsatte farens tyranni. Ordet «tyrann» betyr bokstavelig «den som tar makten med makt» og begrepet førte ikke med seg pejorativ (nedsettende, negativ) mening i løpet av den arkaiske og tidlige klassisk tid. I virkeligheten, i henhold til den greske historikeren Thukydid, var det Hippias som var tyrannen. Både Hipparkhos og Hippias hadde populær støtte fra folket. Hipparkhos var en beskytter av kunstartene og det var han som inviterte poeten Simonides fra Keos til Athen. [1]

I 514 f.Kr. ble Hipparkhos myrdet av tyrannicides, «tyrannmorderne», Harmodios og Aristogeiton. Grunnen synes å ha vært en personlig strid, i henhold til Herodot og Thukydid. Hipparkhos skal ha blitt forelsket i Harmodios som allerede var elskeren til Aristogeiton. Ikke bare avviste Harmodios ham, men ydmyket ham ved å fortelle Aristogeiton om hans anslag. Hipparkhos inviterte deretter Harmodios' søster til å delta i festivalen Panathenaia som kanephoros, «kurvbærer», og deretter offentlig diskvalifisere henne under påskuddet at hun ikke var jomfru, grov fornærmelse mot en athensk kvinnes ære. Harmodios og Aristogeiton organiserte deretter et opprør under Panathenaia, men fikk panikk og angrep Hipparkhos for tidlig. Selv om de drepte Hipparkhos, ble Harmodios drept av hans livvakt, og Aristogeiton ble arrestert, torturert og siden henrettet.

I henhold til Thukydid beordret Hippias grekerne om å legge ned deres seremonielle våpen og fikk dem deretter undersøkt og arresterte de som bar noen form for skjulte våpen. Dette ble senere benektet av Aristoteles, [2] som hevdet at denne fortellingen var oppdiktet av den demokratiske regjeringen for å framstille hvilken undertrykkende tyrann Hippias var. Aristoteles nevner også at Aristogiton ble torturert for å oppgi navnene på andre deltakere i konspirasjonen. Rasende over at Hippias ikke hadde drept ham, oppga Aristogiton flere navn til Hippias i bytte for hans hånd som garanti. Da Hippias la sin hånd i Aristogitons, hånte Aristogiton ham for å gi sin hånd til sin brors morder. Ved dette trakk Hippias kniven og stakk ned Aristogiton i raseri.

Etter mordet ble Hippias en bitter, paranoid og grusom tyrann, og veltet noen få år senere i 510 f.Kr. av den spartanske kongen Kleomenes I. Dagens historikere har generelt tilskrevet tradisjonen om at også Hipparkhos skal ha vært en grusom tyrann til kulten Harmodios og Aristogeiton som ble etablert etter at tyranniet ble fjernet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aristoteles: The Athenian Constitution, Part 18
  2. ^ Aristoteles: The Athenian Constitution. 18.3. s. 59–60.