Paul Gallagher (biskop)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Paul Gallagher)
Hopp til navigering Hopp til søk
Paul Gallagher
Paul Richard Gallagher September 2015.jpg
Født23. jan. 1954Rediger på Wikidata (68 år)
LiverpoolRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Katolsk prest (1977–)[1]Rediger på Wikidata
Embete
  • Secretary for Relations with States (2014–)
  • katolsk erkebiskop (2004–)
  • titulær erkebiskop (2004–)
  • apostolic nuncio to Burundi (Burundi, 2004–)
  • apostolic nuncio to Guatemala (Guatemala, 2009–)
  • Apostolic Nuncio to Australia (Australia, 2012–) Rediger på Wikidata
Utdannet ved Pontificia Ecclesiastica Academia, Gregoriana, St Francis Xavier's CollegeRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Utmerkelser Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (2015)[2]Rediger på Wikidata

Paul Richard Gallagher (født 23. januar 1954 i Liverpool i Storbritannia) er en britisk katolsk biskop og nåværende sekretær for relasjonene mellom statene innenfor Den hellige stols Statsekretariat, er verv han ble utnevnt til den 8. november 2014.[3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Gallagher ble utdannet ved St Francis Xaviers College i Woolton,[4] og ble presteviet av erkebiskop Derek Worlock den 31. juli 1977 for erkebispedømmet Liverpool. Han tjenestegjorde i Fazakerley før han ble sendt til studier ved Det pavelige diplomatakademi i Roma. Han tok også en doktorgrad i kanonisk rett ved Det pavelige gregorianske universitet, og ble med i Den hellige stols diplomatiske tjeneste den 1. mai 1984.

Han hadde så posteringer til Tanzania, Uruguay, Filippinene og Vatikanets utenrikssekretariat. Han ble utnevnt til uditore av første klasse den 1. mai 1997, da han virket ved nuntiaturet i Burundi. Han arbeidet igjen i Vatikanet fra 1995 til 2000 på samme tid som den senere kardinalstatssekretær, kardinal Pietro Parolin.

Den 18. august 2000 utnevnte pave Johannes Paul II ham til spesialutsending som permanent observatør til Europarådet i Strasbourg.[5]

Titulærerkebiskop, nuntius[rediger | rediger kilde]

Pave Johannes Paul II utnevnte ham til apostolisk nuntius i Burundi 22. januar 2004, og samtidig til titulærbiskop av Hodelm.[6] Han ble bispeviet den 13. mars 2004 av kardinalstatssekretær Angelo Sodano i Peterskirken; medkonsekratorer var erkebiskopen av Liverpool, Patrick Kelly, og sekretæren for kongregasjonen for folkenes evangelisering, kurieerkebiskop Robert Sarah. I Burundi ble hans residens ble bombet i 2008.[7]

Han ble utnevnt til nuntius i Guatemala 19. februar 2009.[8]

Ruth Gledhill, korrespondent for religion for The Times, nevnte ham som en mulig kandidat til embedet som erkebiskop av Westminster etter kardinal Cormac Murphy-O'Connor.[9] Etterfølgeren, kunngjort 3. april 2009, ble imidlertid erkebiskop Vincent Nichols.

Den 11. desember 2012 ble han utnevnt til pavelig nuntius i Australia,[10] en stilling han hadde til han ble utnevnt til sekretær for relasjonene mellom statene den 8. november 2014 av pave Frans.[11]

I 2015 ble en omfattende avtale undertegnet av Den hellige stol og Palestina som var ment å tjene det todelte mål om å stimulere fred i Midtøsten og være en modell for lignende traktater. Teksten til traktaten ble klar den 13. mai, og dokumentet ble undertegnet den 26. juni i det apostoliske palass av Gallagher og Riad al-Malki, utenriksminister for Palestina. Erkebiskop Gallagher ga uttrykk for «håp om at avtalen på en eller annen måte ville være en stimulans for å få en definitiv slutt på den langvarige israelsk-palestinske konflikt, som fortsetter å forårsake lidelse for begge parter. Jeg håper også at den ettertraktede tostatsløsningen kan bli en realitet så snart som mulig.»[12] I et intervju sa Gallagher senere at den felles omfattende handlingsplan av 2015, var positiv fordi den fremholder at kontroverser og vanskeligheter alltid må løses gjennom dialog og forhandlinger. Avtalen som ble oppnådd er et resultat av årelange forhandlinger om et spørsmål som hadde skapt stor bekymring. Det faktum at løsningen som ble funnet tilfredsstiller alle parter, er noe svært positivt. Det er klart at denne avtalen vil kreve fortsatt innsats og engasjement fra alle om den skal bære frukter. Det er viktig at det består en gjensidig tillit mellom partene.[13]

I et intervju fra februar 2016 sa han: «La oss ikke lure med oss ​​selv om hva som står på spill her: Hvis vi skal bringe fred, hvis vi skal forsone nasjoner, hvis vi skal sikre land og samfunn, spesielt minoriteter, spesielt mennesker som er forfulgt, vil vi måtte gjøre en enestående innsats». Gallagher snakker spesifikt om krisen i Syria og Irak, der den såkalte islamske stats militante hadde erobret store deler av territoriet og drevet ut titusenvis av kristne og medlemmer av andre minoritetsgrupper, sa Gallagher, som håpet på en løsning på konflikten.[14]

I mars 2021 sa erkebiskop Gallagher at pave Frans' besøk i Irak var «et geopolitisk problem, fordi kristne alltid har vært der, de har alltid hatt en rolle midt i de andre samfunnene, de større, mektigere samfunnene.»[15]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID galla, besøkt 29. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.quirinale.it[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Edward Pentin, "Cardinal Burke to Malta, Mamberti to Apostolic Signatura", 8. november 2014». National Catholic Register. 
  4. ^ «The Interview: The Apostolic Nuncio». ABC News (Australia). 4. mai 2014. Besøkt 15. november 2014. 
  5. ^ «Rinunce e Nomine, 18.08.2000» (pressemelding) (italiensk). Holy See Press Office. 18. august 2000. 
  6. ^ Nomina del Nunzio Apostolico in Burundi, i: Presseamt des Heiligen Stuhls: Tägliches Bulletin vom 22. januar 2004.
  7. ^ «Apostolic Nuncio in Burundi suffers attack». CNA. 28. april 2008. 
  8. ^ Nomina del Nunzio Apostolico in Guatemala, in: Presseamt des Heiligen Stuhls: Tägliches Bulletin av 19. februar 2009.
  9. ^ Pope may impose his man as English Catholic leader, Ruth Gledhill, The Times, 21. mars 2009.
  10. ^ Nomina del Nunzio Apostolico in Australia, i: Presseamt des Heiligen Stuhls: Tägliches Bulletin av 11. desember 2012.
  11. ^ «Archbishop Gallagher: A priest and a diplomat». Vatican Radio. 
  12. ^ «Holy See, Palestine Sign Treaty Protecting Religious Liberty». National Catholic Register. 27. juni 2015. Besøkt 5. juli 2018. 
  13. ^ «Vatican envoys risk their lives to end 'World War III,' archbishop says». 29. februar 2016. Besøkt 5. juli 2018. 
  14. ^ «Vatican envoys risk their lives to end 'World War III,' archbishop says». 29. februar 2016. Besøkt 5. juli 2018. 
  15. ^ [1]
  16. ^ catholic-hierarchy.org galla, lest 10. november 2021