Pietro Parolin
| Pietro Parolin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. jan. 1955[1] (69 år)Schiavon | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1980–), diplomat, erkebiskop, sekretær, jurist, katolsk biskop (2009–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia Gregoriana | ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
| Medlem av | Pontificia Academia Sancti Thomae Aquinatis[2] Academy of the Kingdom of Morocco for Royaume (assosiert medlem)[3] | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2009)
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (2005)[4] Stjerneordenen (2015) Kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden (2009) Stara Planina-ordenen Storkors av Kristusordenen[5] 2. klasse av Ordenen for fortjenester (2023)[6] | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Pietro Parolin (født 17. januar 1955 i Schiavon i Veneto, er en italiensk kardinal og erkebiskop. Han er siden den 15. oktober 2013 kardinalstatssekretær.[7]
Den 28. juni 2018 opphøyet pave Frans Parolin til kardinalbiskop.[8]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1743
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1846) *1822
- Kardinal Antonio Saverio De Luca (1805-1883 ) *1845
- Erkebiskop Gregor (Leonhard Andreas) von Scherr, O.S.B. (1804-1877) *1856
- Erkebiskop Friedrich Josef von Schreiber (1819-1890) *1875
- Erkebiskop Franz Joseph von Stein (1832-1909 ) *1879
- Erkebiskop Joseph von Schork (1829-1905) *1891
- Biskop Ferdinand von Schlör (1837-1924) *1898
- Erkebiskop Johann Jakob von Hauck (1861-1943) *1912
- Biskop Ludwig Sebastian (1862-1943) *1917
- Kardinal Joseph Wendel (1901-1960 ) *1941
- Erkebiskop Josef Schneider (1906-1998) *1955
- Biskop Josef Stangl (1907-1979) *1957
- Pave Benedikt XVI (1927-) *1977
- Kardinal Pietro Parolin (1955-) *2009 [9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Pietro Kardinal Parolin, Munzinger IBA 00000029704, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.past.va[Hentet fra Wikidata]
- ^ alacademia.org.ma, besøkt 3. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.quirinale.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.president.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Il Papa nomina Mons. Pietro Parolin nuove segretario di stato». Radio Vaticana. 31. august 2013. Besøkt 31. august 2013.
- ^ «Rescriptum of the Holy Father Francis». Holy See Press Office (engelska). Holy See. 26. juni 2018. Arkivert fra originalen 27. juni 2018. Besøkt 27. juni 2018.
- ^ www.catholic-hierarchy.org parolin.html, lest 16. november 2021
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «PAROLIN, Pietro (1955–». The Cardinals of the Holy Roman Church (engelsk). Salvador Miranda. Arkivert fra originalen 7. juni 2018. Besøkt 7. juni 2018.
- «Pietro Cardinal Parolin». Catholic Hierarchy (engelsk). Arkivert fra originalen 7. juni 2018. Besøkt 7. juni 2018.