Pastinakk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pastinakk
Pastinakk
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pastinaca sativa
L.
Norsk(e) navn:
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: dekkfrøete planter
Klasse: tofrøbladete planter
Orden: skjermplanteordenen
Familie: skjermplantefamilien
Slekt: pastinakkslekta
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Eurasia
Varieteter:

Pastinakk, Pastinaca sativa, er en inntil 1,5m høy urt av skjermplantefamilien. Den inneholder furokumariner som kan gi «brannsår» ved hudkontakt hvis man i tillegg utsettes for sollys. Roten av en dyrket form omsettes som grønnsak.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Den er hjemmehørende i Eurasia, men har spredt seg til Nord-Amerika, sannsynligvis med nybyggere fra Europa.[1] I Nord-Amerika spres planten invasivt, noe som betyr at den fortrenger hjemmehørende biologisk mangfold.[1]

I sør-Norge finnes villpastinakk forvillet, men vurderes til ingen kjent økologisk risiko.[2] Villpastinakk ble innført til Norge med ballastjord sent på 1800-tallet. Senere ble noen forekomster innført sammen med tysk hestefôr fra Mellom-Europa under andre verdenskrig. Nåværende populasjoner knyttes til gamle ballastplasser på vest- og østsiden av Oslofjorden.[2]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Pastinakk er en høy skjermplantene. Den kan bli inntil 1,5 meter høy, med en blomsterstengel som er mellom to og fem centimeter tykk.[1] Stengelen er glatt og bærer skjermer med gule blomster som har et grønt skjær.[1] Skjermene er halvskjermer, det vil si at de er formet som en paraply, og de kan bli mellom 10 og 20 centimeter i diameter.[1] Den har sammensatte, skarpt tannete småblad som vokser parvis i bladplaten. Hvert enkelt småblad har en form som kan minne om en vott.[1]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Roten er spiselig spesielt i det første året og egner seg som salat og i grønnsaksblandinger. Bladene og stilken kan brukes som grønnsak eller salat på våren, når de fortsatt er myke. Frøene brukes som karvelignende krydder. Roten inneholder inulin og rikelig proteiner og mineraler.

I folkemedisin regnes te laget av pastinakk (1 teskje per kopp) som vanndrivende og beroligende.

Inneholder furokumariner[rediger | rediger kilde]

Selv om plantens rot er spiselig kan plantesaften gi alvorlige forbrenningsskader ved håndtering.[1] Dette er et trekk den deler med flere andre arter i samme familie, slik som bjørnekjeks og tromsøpalme. Man anbefales å beskytte seg grundig mot å eksponeres for plantesaften, noe som er spesielt viktig i sterkt sollys.[1]


Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h «Wild parsnip». Ontario’s invading species awerness program. Besøkt 9. august 2021. 
  2. ^ a b «Villpastinakk». Artsdatabankens fremmedartsliste for 2018. Besøkt 9. august 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]