Påskeferie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Påske er i Norge ofte assosiert med hytteferie og skiturer i fjellet selv om slike aktiviteter i virkeligheten bare angår under ti prosent av befolkningen.

Påskeferie er ferie, det vil si fri fra arbeid og skole, i påsken. Norge er ett av de få land i verden[trenger referanse] som holder sammenhengende helg fra og med skjærtorsdag til og med 2. påskedag. Selve kjernehelgen gir altså de fleste minst fem sammenhengende fridager eller påskeferie. Samtidig fører fridags-, flexi- og avspaseringsordninger i norsk arbeidsliv og skole til at påskehøytid for mange[hvem?] blir det samme som ti sammenhengende fridager – fra og med «palmelørdag», det vil si lørdagen før palmesøndag, gjennom hele den stille uke til og med 2. påskedag.

Myter og fakta om påskeferien i Norge[rediger | rediger kilde]

Mens mytene om at påskeferier og påskefjell er noe som angår alle, er faktum at 85% av den norske befolkningen (mellom 16 og 79 år) har hjemmepåske, det vil si tilbringer påskeferien hjemme.[1] Av de 15% som reiser på påskeferie, drar nesten like mange til kysten som til fjells. Thomas Hylland Eriksen antok i en kronikk i Dagbladet i 2000 at kun 3-5 prosent av befolkningen tilbragte påsken i en hytte på fjellet.[2]

Folk fra Oslo, Akershus, Rogaland, Agder og Trøndelag er de som i størst utstrekning reiser bort, mens innbyggere i Nordland og Hedmark er de mest hjemmekjære.

I perioden fra 1995 til 2005 økte antallet boliginnbrudd gjennomsnittlig med 37 prosent i påskedagene i forhold til ellers i året. I 2006 var økningen mindre, delvis på grunn av forebyggende tiltak som boligalarmer og annet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]