Oskar Gröning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Oskar Gröning
Født10. juni 1921 (96 år)
Niedersachsen
Yrke Torturer, militærperson
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetTyskland

Oskar Gröning (født 10. juni 1921 i Nienburg i Tyskland[1]) er en tysk tidligere Unterscharführer (tilsvarende norsk korporal) i Waffen-SS. Mellom 1942 og 1944 tjenestegjorde han som bokholder og kasserer i konsentrasjons- og tilintetgjørelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Gröning ble 15. juli 2015 dømt til fire års fengsel for medvirkning til mord på 300 000 mennesker, de fleste jøder.[2] Han er en av de siste gjenlevende SS-underoffiserer.[3] Han jobbet det meste av sitt yrkesliv som bokholder og personalsjef ved en glassfabrikk, og var i tolv år ulønnet legdommer ved arbeidsretten i Nienburg.[4]

Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Gröning ble medlem i Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) i 1939 og etter kort tid Waffen-SS. Den 28. oktober 1942 ble han beordret til Auschwitz-Birkenau.[3] Grönings oppgaver bestod i å sortere og telle de forskjellige sedlene som ble fratatt de ankommende jøder.[5] Han holdt også vakt ved jødenes eiendeler på perrongen.[3] Han fikk snart kjennskap til utryddelsesprosessen, og etter å ha blitt nektet forflytning, aksepterte han sin rolle i den.[3] Gröning trodde på den tiden på ideen om at tyskerne hadde plikt til å utslette jødedommen, og at det var jødenes skyld at landet tapte første verdenskrig. Han mente på den tiden av massemordene var nødvendige og legitime, men at det hele var forferdelig og at utskeielsene var barbariske.[3]

Flyfoto av Auschwitz viser en nylig ankommet transport på jernbanesporet inn i leiren. De som er valgt ut til å drepes går i en lang rekke mot gasskammeret.

Gröning var på nært hold øyenvitne til drapene i Auschwitz. Ved en anledning så han noen små barn som gjemte seg i en av godsvognene som hadde ankommet leiren. De ble båret ut av vognen og skutt. Ved en annen anledning hørte han et spedbarn skrike, liggende på perrongen. En SS-mann tok barnet i bena og knuste barnets hode mot en lastebil.[6][7]

En natt i slutten av 1942 lød alarmen i leiren. En gruppe fanger hadde flyktet inn i det nærliggende skogsområdet og Gröning og noen andre SS-menn ble beordret til å begi seg ut og lete. Gröning kom da til leirens tilintetgjørelsesområde og så lik ligge utenfor en bygning omgjort til gasskammer. En SS-mann tok på seg en gassmaske og helte en boks Zyklon B i en luke i bygningens vegg. Gröning hørte selv ofrenes skrik. Senere bevitnet han hvordan likene ble brent i en grop.[6]

I september 1944 ble Gröning forflyttet fra Auschwitz til Vestfronten. Han deltok i Ardenneroffensiven til han ble krigsfange.[8][3] Han havnet etter andre verdenskrig i britisk krigsfangenskap. Gröning ble løslatt i 1948 og vendte tilbake til Tyskland.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

På midten av 1980-tallet var Gröning på et møte for frimerkesamlere og innledet en samtale med en mann som sa at det var en skam at holocaustbenektelse er ulovlig i Tyskland. Mannen anbefalte Gröning å lese et skrift av holocaustbenekteren Thies Christophersen. Gröning gjorde dette og sendte skriftet til Christophersen, med sine egne kommentarer. Gröning skrev blant annet: «Jeg så alt, gasskamrene, kremeringene, seleksjonene. En og en halv million jøder ble myrdet i Auschwitz. Jeg var der.»[6] («Ich habe alles gesehen. Die Vergasungen, die Verbrennungen, die Selektionen. In Auschwitz sind 1,5 Millionen Juden ermordet worden. Ich war dabei.»[9])

Gröning bestemte seg også for å møte holocaustbenekterne offentlig og fordømme deres oppfatninger. Gröning anser seg ikke som skyldig i noe kriminelt fordi han ikke var direkte involvert i drap. Han beskriver sin egen rolle som et lite tannhjul i maskineriet – «dersom du beskriver det som skyld, da er jeg skyldig, men ikke frivillig».[3] Han sier at skrikene fra drapene aldri har forlatt ham.[10]

I september 2014 ble Gröning tiltalt for medvirkning til 300 000 tilfeller av mord.[11][12] Saken fokuserte på drapene på de ungarske jødene sommeren 1944.[13] Rettergangen ble innledet i Lüneburg 21. april 2015.[14][7] Det var ingen vitner eller andre beviser for Grönings rolle i Auschwitz. Retten mente at det var tilstrekkelig at han hadde tjenestegjort i leiren og derfor var del av drapsmaskineriet.[8][5] For retten var det vesentlig at Gröning hadde vært til stede ved sortering av jøder på perrongen i Auschwitz og dermed hadde medvirket til drapene, eller om han kun var bokholder (i tysk presse ble han omtalt som "bokholderen fra Auschwitz").[15] 15. juli 2015 ble Gröning dømt til fire års fengsel for medvirkning til mord på 300 000 personer.[16] Dommen og straffen ble rettskraftig etter ankebehandling i Bundesgerichtshof (høyesterett) i 2016.[5] Dommen skapte rettshistorie ved at den slo fast at også medhjelpere til holocaust kan dømmes. Tidligere ble John Demjanjuk dømt, men dommen ble ikke rettskraftig for Demjanjuk døde før ankebehandlingen.[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kolbert, Elizabeth: The Last Trial. A great-grandmother, Auschwitz, and the arc of justice. The New Yorker, 16. februar 2015
  2. ^ «Fängelse för 94-årig Auschwitzanställd .». Svenska Dagbladet. 15. juli 2015. 
  3. ^ a b c d e f g «An SS Officer Remembers: The Bookkeeper from Auschwitz - SPIEGEL ONLINE - International». SPIEGEL ONLINE. 5. mars 2005. Besøkt 17. juni 2017. 
  4. ^ http://www.tagesspiegel.de/themen/reportage/prozess-gegen-oskar-groening-der-zahlmeister-der-ss-oskar-groenings-kriegs-karriere/11667316-3.html
  5. ^ a b c «Bundesgerichtshof: Haftstrafe gegen Oskar Gröning ist rechtskräftig». Die Zeit (tysk). 28. november 2016. ISSN 0044-2070. Besøkt 18. juni 2017. 
  6. ^ a b c Geyer, Matthias: An SS Officer Remembers: The Bookkeeper from Auschwitz. Der Spiegel, 5.5.2005
  7. ^ a b Lewenhagen, Jan. «SS-mannen Oskar Gröning: Juridiskt sett är jag icke skyldig». Dagens Nyheter (svensk). Arkivert fra originalen .  Parameteren |arkivdatum= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |datum= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |hämtdatum= støttes ikke av malen. (hjelp)
  8. ^ a b «Former Auschwitz guard deemed fit to stand trial for mass murder». Mail Online. 13. mars 2014. Besøkt 17. juni 2017. 
  9. ^ «VERGANGENHEITSBEWÄLTIGUNG: Der Buchhalter von Auschwitz - DER SPIEGEL 19/2005». www.spiegel.de (tysk). 09.05.2005. Besøkt 5. juli 2017. 
  10. ^ «Auschwitz guard's nightmares linger - World - www.theage.com.au». The Age (engelsk). 27. januar 2005. Besøkt 17. juni 2017. 
  11. ^ «Nazi Auschwitz camp officer, 93, to face trial over 300,000 deaths». The Telegraph (engelsk). 2. februar 2015. Arkivert fra originalen .  Parameteren |arkivdatum= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |hämtdatum= støttes ikke av malen. (hjelp)
  12. ^ «Auschwitz bokhållare inför rätta». Svenska Dagbladet. 3. februar 2015. Arkivert fra originalen .  Parameteren |arkivdatum= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |hämtdatum= støttes ikke av malen. (hjelp)
  13. ^ «Auschwitz-Prozess: Gröning will bei Selektion von Juden nur ausgeholfen haben». Die Zeit (tysk). 22. april 2015. ISSN 0044-2070. Besøkt 17. juni 2017. 
  14. ^ Mederyd Hårdh, Martin. «Auschwitz-kamrer åtalas i Tyskland». Svenska Dagbladet (svensk). ISSN 1101-2412. Arkivert fra originalen .  Parameteren |arkivdatum= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |datum= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |hämtdatum= støttes ikke av malen. (hjelp)
  15. ^ «Nebenkläger im Auschwitz-Prozess: "Ich wusste, das ist das Ende meiner Familie" - SPIEGEL ONLINE». SPIEGEL ONLINE. 23.04.2015. Besøkt 5. juli 2017. 
  16. ^ Urteil im Auschwitz-Prozess: Früherer SS-Mann Oskar Gröning zu vier Jahren Haft verurteilt Der Spiegel, 15. juli 2015
  17. ^ «Beihilfe zum NS-Massenmord: BGH bestätigt Urteil gegen früheren SS-Mann Gröning - SPIEGEL ONLINE - Panorama». SPIEGEL ONLINE. 28.11.2016. Besøkt 5. juli 2017.