Oskar Gröning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oskar Gröning
Født10. juni 1921[1]Rediger på Wikidata
Nienburg/Weser (Fristaten Preussen, Weimarrepublikken)
Død9. mars 2018[2][1]Rediger på Wikidata (96 år)
BeskjeftigelseBokholder, personalsjef
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetTyskland
Medlem avSchutzstaffel

Oskar Gröning (født 10. juni 1921 i Nienburg i Tyskland,[3] død 9. mars 2018[4][5]) var en tysk underoffiser i Waffen-SS som mellom 1942 og 1944 tjenestegjorde som bokholder og kasserer i konsentrasjons- og tilintetgjørelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Han var en av de siste gjenlevende SS-underoffiserer.[6] Han jobbet det meste av sitt yrkesliv som bokholder og personalsjef ved en glassfabrikk, og han var i tolv år ulønnet legdommer ved arbeidsretten i Nienburg.[7]

I 2015 ble han dømt til fire års fengsel for medvirkning til mord på 300 000 mennesker, de fleste jøder.[8]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Oskar Grönings far kom tilbake fra første verdenskrig som invalid. Moren døde da Oskar var fire år gammel. Oskar Gröning tilhørte først «Scharnhorstbund», en ungsomsorganisasjon under den paramilitære foreningen Stahlhelm. I 1933 ble han med i Hitlerjugend.[9]

Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Gröning ble medlem i Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) i 1939 og etter kort tid Waffen-SS.

28. oktober 1942 ble han beordret til Auschwitz-Birkenau.[6] Grönings oppgaver bestod i å sortere og telle de forskjellige sedlene som ble fratatt de ankommende jødene.[10] Han holdt også vakt ved jødenes eiendeler på perrongen.[6] Han fikk snart kjennskap til utryddelsesprosessen, og etter å ha blitt nektet forflytning, aksepterte han sin rolle i den.[6]

Gröning trodde på den tiden på ideen om at tyskerne hadde plikt til å utslette jødedommen, og at det var jødenes skyld at landet tapte første verdenskrig. Han mente på den tiden av massemordene var nødvendige og legitime, men at det hele var forferdelig og at utskeielsene var barbariske.[6]

Flyfoto av Auschwitz viser en nylig ankommet transport på jernbanesporet inn i leiren. De som er valgt ut til å drepes går i en lang rekke mot gasskammeret.

Gröning var på nært hold øyenvitne til drapene i Auschwitz. Ved en anledning så han noen små barn som gjemte seg i en av godsvognene som hadde ankommet leiren. De ble båret ut av vognen og skutt. Ved en annen anledning hørte han et spedbarn skrike, liggende på perrongen. En SS-mann tok barnet i bena og knuste barnets hode mot en lastebil.[11][12]

En natt mot slutten av 1942 lød alarmen i leiren. En gruppe fanger hadde flyktet inn i det nærliggende skogsområdet, og Gröning og noen andre SS-menn ble beordret til å begi seg ut og lete. Gröning kom da til leirens tilintetgjørelsesområde og så lik ligge utenfor en bygning omgjort til gasskammer. En SS-mann tok på seg en gassmaske og helte en boks Zyklon B i en luke i bygningens vegg. Gröning hørte selv ofrenes skrik. Senere bevitnet han hvordan likene ble brent i en grop.[11]

I september 1944 ble Gröning forflyttet fra Auschwitz til Vestfronten. Han deltok i Ardenneroffensiven til han ble krigsfange.[6][13] Han havnet etter andre verdenskrig i britisk krigsfangenskap. Gröning ble løslatt i 1948 og vendte tilbake til Tyskland.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

I midten av 1980-årene var Gröning på et møte for frimerkesamlere og innledet en samtale med en mann som sa at det var en skam at holocaustbenektelse er ulovlig i Tyskland. Mannen anbefalte Gröning å lese et skrift av holocaustfornekteren Thies Christophersen. Gröning gjorde dette og sendte skriftet til Christophersen, med sine egne kommentarer. Gröning skrev blant annet: «Jeg så alt, gasskamrene, kremeringene, seleksjonene. En og en halv million jøder ble myrdet i Auschwitz. Jeg var der.»[11] («Ich habe alles gesehen. Die Vergasungen, die Verbrennungen, die Selektionen. In Auschwitz sind 1,5 Millionen Juden ermordet worden. Ich war dabei.»[14])

Oskar Gröning bestemte seg også for å møte holocaustbenekterne offentlig og fordømme deres oppfatninger. Gröning anså seg ikke som skyldig i noe kriminelt fordi han ikke var direkte involvert i drap. Han beskrev sin egen rolle som et lite tannhjul i maskineriet – «dersom du beskriver det som skyld, da er jeg skyldig, men ikke frivillig».[6] Han sier at skrikene fra drapene aldri har forlatt ham.[15]

I september 2014 ble Gröning tiltalt for medvirkning til 300 000 tilfeller av mord.[16][17] Saken fokuserte på drapene på de ungarske jødene sommeren 1944.[18] Rettergangen ble innledet i Lüneburg 21. april 2015.[12][19] Det var ingen vitner eller andre beviser for Grönings rolle i Auschwitz. Retten mente at det var tilstrekkelig at han hadde tjenestegjort i leiren og derfor var del av drapsmaskineriet.[10][13] For retten var det vesentlig at Gröning hadde vært til stede ved sortering av jøder på perrongen i Auschwitz og dermed hadde medvirket til drapene, eller om han kun var bokholder (i tysk presse ble han omtalt som «bokholderen fra Auschwitz»).[20]

15. juli 2015 ble Gröning dømt til fire års fengsel for medvirkning til mord på 300 000 personer.[21] Dommen og straffen ble rettskraftig etter ankebehandling i Bundesgerichtshof (høyesterett) i 2016.[10] Dommen skapte rettshistorie ved at den slo fast at også medhjelpere til holocaust kan dømmes. Tidligere ble John Demjanjuk dømt, men dommen ble ikke rettskraftig for Demjanjuk døde før ankebehandlingen.[22]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 17773713s[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.spiegel.de[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Kolbert, Elizabeth: The Last Trial. A great-grandmother, Auschwitz, and the arc of justice. The New Yorker, 16. februar 2015
  4. ^ «Oskar Gröning offenbar gestorben». sueddeutsche.de (tysk). 12. mars 2018. ISSN 0174-4917. Besøkt 12. mars 2018. 
  5. ^ Becker, Sven; Diehl, Jörg; Siemens, Ansgar (12. mars 2018). «"Buchhalter von Auschwitz": Früherer SS-Mann Oskar Gröning ist tot». Spiegel Online. Besøkt 12. mars 2018. 
  6. ^ a b c d e f g «An SS Officer Remembers: The Bookkeeper from Auschwitz - SPIEGEL ONLINE - International». SPIEGEL ONLINE. 5. mars 2005. Besøkt 17. juni 2017. 
  7. ^ Salzen, Claudia von (21. april 2015). «Der "Buchhalter von Auschwitz" sagt aus». Der Tagesspiegel Online (tysk). ISSN 1865-2263. Besøkt 22. mars 2018. 
  8. ^ «Fängelse för 94-årig Auschwitzanställd .». Svenska Dagbladet. 15. juli 2015. 
  9. ^ Claudia von Salzen: Prozess gegen Oskar Gröning – Der „Buchhalter von Auschwitz“ sagt aus. In: Der Tagesspiegel. 21. april 2015, s. 3 (3. Online-Unterseite).
  10. ^ a b c «Bundesgerichtshof: Haftstrafe gegen Oskar Gröning ist rechtskräftig». Die Zeit (tysk). 28. november 2016. ISSN 0044-2070. Besøkt 18. juni 2017. 
  11. ^ a b c Geyer, Matthias: An SS Officer Remembers: The Bookkeeper from Auschwitz. Der Spiegel, 5.5.2005
  12. ^ a b Lewenhagen, Jan (21. april 2015). «SS-mannen Oskar Gröning: Juridiskt sett är jag icke skyldig». Dagens Nyheter (svensk). Arkivert fra originalen 5. mai 2015. 
  13. ^ a b «Former Auschwitz guard deemed fit to stand trial for mass murder». Mail Online. 13. mars 2014. Besøkt 17. juni 2017. 
  14. ^ «VERGANGENHEITSBEWÄLTIGUNG: Der Buchhalter von Auschwitz - DER SPIEGEL 19/2005». www.spiegel.de (tysk). 09.05.2005. Besøkt 5. juli 2017. 
  15. ^ «Auschwitz guard's nightmares linger - World - www.theage.com.au». The Age (engelsk). 27. januar 2005. Besøkt 17. juni 2017. 
  16. ^ «Nazi Auschwitz camp officer, 93, to face trial over 300,000 deaths». The Telegraph (engelsk). 2. februar 2015. Arkivert fra originalen 26. februar 2015. Besøkt 26. februar 2015. 
  17. ^ «Auschwitz bokhållare inför rätta». Svenska Dagbladet. 3. februar 2015. Arkivert fra originalen 26. februar 2015. 
  18. ^ «Auschwitz-Prozess: Gröning will bei Selektion von Juden nur ausgeholfen haben». Die Zeit (tysk). 22. april 2015. ISSN 0044-2070. Besøkt 17. juni 2017. 
  19. ^ Mederyd Hårdh, Martin (21. april 2015). «Auschwitz-kamrer åtalas i Tyskland». Svenska Dagbladet (svensk). ISSN 1101-2412. Arkivert fra originalen 5. mai 2015. 
  20. ^ «Nebenkläger im Auschwitz-Prozess: "Ich wusste, das ist das Ende meiner Familie" - SPIEGEL ONLINE». SPIEGEL ONLINE. 23.04.2015. Besøkt 5. juli 2017. 
  21. ^ Urteil im Auschwitz-Prozess: Früherer SS-Mann Oskar Gröning zu vier Jahren Haft verurteilt Der Spiegel, 15. juli 2015
  22. ^ «Beihilfe zum NS-Massenmord: BGH bestätigt Urteil gegen früheren SS-Mann Gröning - SPIEGEL ONLINE - Panorama». SPIEGEL ONLINE. 28.11.2016. Besøkt 5. juli 2017. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Oskar_Gröning&oldid=23835528»