John Demjanjuk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
John Demjanjuk
Født3. apr. 1920[1][2][3]Rediger på Wikidata
Dubovi MakharyntsiRediger på Wikidata
Død17. mars 2012[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (91 år)
Bad Feilnbach[5]Rediger på Wikidata
Sykdom
Beskjeftigelse Torturist, soldat, konsentrasjonsleirvaktRediger på Wikidata
Nasjonalitet Sovjetunionen, USA (19582004), statsløshet (2004–)Rediger på Wikidata
TroskapSovjetunionen, Nazi-Tyskland
VåpenartDen røde armé, Schutzstaffel
Dømt forForbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelse
Deltok iAndre verdenskrig

John Demjanjuk (født Ivan Mykolaiovisj Demjanjuk, ukrainsk: Іван Миколайович Дем'янюк 3. april 1920 i Dubovi Makharintsi i nåværende Ukraina, død 17. mars 2012 i Bad Feilnbach ved Rosenheim i Bayern[6]) var en ukrainskfødt amerikansk bilfabrikkarbeider som tjenestegjorde som soldat i Den røde armé og senere i Den russiske frigjøringsarméen under andre verdenskrig. Demjanjuk ble tatt som krigsfange av tyskerne, og ble på 1980-tallet anklaget for å ha jobbet som vakt i en konsentrasjonsleir etter at han ble tatt til fange. Han ble utlevert til Israel i 1986 men ble til slutt frifunnet av Israels høyesterett i 1993. Demjanjuk reiste da tilbake til USA. I 2009 ble han utlevert til Tyskland og i 2011 i førsteinstansdomstolen Landgericht München II dømt for medvirkning til drap på 27 900 jøder.[7] Dommen ble anket og ble aldri rettskraftig. Som følge av Demjanjuks bortgang i 2012, før behandlingen av anken, ble dommen fra landretten opphevet. Det ble fra FBIs side hevdet at bevis i saken var fabrikkert av Sovjetunionen.[8] Selv hevdet Demjanjuk at han var innsatt som sovjetisk krigsfange i en fangeleir hele tiden etter at han ble tatt som krigsfange av tyskerne, og anklaget Tyskland for å bruke ham og andre ukrainere som syndebukker. Han mente han var et offer for både Sovjetunionen og det nasjonalsosialistiske Tyskland.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Demjanjuk ble innrullert og tjenestegjorde i Den røde armé i 1941 og ble tatt som krigsfange av tyskerne i 1942. I begynnelsen av 1945 ble han soldat i Den russiske frigjøringsarméen, en hærstyrke på rundt en million hovedsakelig bestående av russere og ukrainere som kjempet på tysk side mot Stalin.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Demjanjuk emigrerte til USA med sin kone i 1952 og i 1956 endret han fornavnet til John, som er den engelske formen for det russiske navnet Ivan.[9] To år senere ble han amerikansk statsborger. For å få oppholdstillatelse i USA måtte han lyve om at han hadde forlatt Sovjetunionen før 1939, da han i henhold til internasjonale avtaler skulle ha vært sendt tilbake til Ukraina.[9] Paret hadde møttes i en flyktningleir. Han jobbet i det meste av sitt yrkesliv for en av Fords bilfabrikker.

Rettssaker[rediger | rediger kilde]

I 1975 skrev Demjanjuk et brev til sin mor i Sovjetunionen hvor han fortalte at han fortsatt var i live. Det var da 34 år siden moren hadde sett eller hørt fra ham, og hun hadde i mange år trodd sønnen var død. Moren kontaktet da myndighetene for å opplyse om at hun ikke lenger hadde rett til pensjon som mor til en død soldat.[9] Dette brevet satte i gang begivenheter som førte til at Demjanjuk ble anklaget og siden frifunnet for krigsforbrytelser, og siden anklaget på nytt. Demjanjuk ble fratatt sitt amerikanske statsborgerskap i 1981, som følge av at han hadde gitt uriktige opplysninger da han fikk opphold.[9]

Rettssak i Israel[rediger | rediger kilde]

I 1986 ble Demjanjuk utlevert fra USA til Israel og dømt til døden der i 1988 for krigsforbrytelser utført av «Ivan den grusomme», en beryktet SS-vakt ved konsentrasjonsleiren Treblinka under andre verdenskrig. Dommen ble satt til side av israelsk høyesterett i 1993, grunnet tvil om Demjanjuk og «Ivan den grusomme» var samme person, samtidig som de israelske dommerne hevdet at alt bevismaterialet pekte på at Demjanjuk hadde tjenestegjort i Sobibor.[9] Det kom imidlertid fram at de vaktene som ble arrestert og senere henrettet av sovjeterne etter krigen i sine forklaringer hadde hevdet at Ivan den grusomme het Ivan Marchenko.[10] Imidlertid var Marchenko også etternavnet til Demjanjuks mor, og han kunne ha brukt dette navnet i Treblinka.[10] Etter frifinnelsen flyttet Demjanjuk tilbake til USA.

Rettssak i Tyskland[rediger | rediger kilde]

I 2001 ble det reist ny sak mot Demjanjuk for krigsforbrytelser. Han ble 2002 igjen fratatt sitt amerikanske statsborgerskap og i 2009 utlevert til Tyskland, hvor han ble anklaget for krigsforbrytelser i forbindelse med vakttjeneste ved konsentrasjonsleirene Sobibór og Majdanek i Polen og Flossenbürg i Tyskland.

I april-mai 2009 ble den da 89 år gamle Demjanjuk fraktet i ambulanse til flyplassen og deportert til Tyskland, hvor han 12. mai ble sendt til Stadelheim fengsel i München. 3. juli ble det erklært at han var skikket til å bli stilt for retten. Han ble tiltalt for medvirkning til 27 900 drap på jøder.[11] Det var 270 journalister akkreditert ved rettssaken.[12]

Demjanjuk hevder selv at han var innsatt som sovjetisk krigsfange i Sobidor.[13] Ingen nålevende vitner har kunnet knytte Demjanjuk til konkrete forbrytelser eller bekrefte at han var vakt der[14], slik at bevisene bygger på dokumenter fra krigstiden, særlig et tysk identitetskort som skal bekrefte at han tjenestegjorde som vakt.[15][14] I april 2011 ble det offentliggjort at FBI mente det var meget sannsynlig at identitetskortet ble fabrikkert av Sovjetunionen som en del av en kampanje for å sverte anti-kommunistiske emigranter.[8]. Tyske eksperter mente imidlertid at identitetskortet var ekte.[9] Videre står Demjanjuks navn på vaktlister som ble funnet i tyske arkiver, og de tyske anklagerne mente disse ikke kunne ha blitt forfalsket av sovjeterne.[9]

Professor i strafferett Klaus Marxen ved Humboldt-universitetet i Berlin mente det var «svært problematisk» å kjenne en enkeltperson skyldig basert på en generell historisk konklusjon snarere enn konkrete beviser for hva personen har gjort.[16] Dommerne måtte ta stilling til om Demjanjuk eventuelt meldte seg som vakt for å redde sitt eget liv, da sovjetiske krigsfanger ble behandlet svært dårlig.[16] Demjanjuks forsvarere hevder han var et offer for både Sovjetunionen og det nasjonalsosialistiske Tyskland.[17]

Demjanjuk led av uhelbredelig leukemi (kreft).[18]

12. mai 2011 ble han av Landgericht München II dømt til fem års fengsel for medansvar for drap på 27 900 jøder.[15] Retten fant det bevist at han var en av vaktene i utryddelsesleiren Sobibór. Men på grunn av hans høye alder ble Demjanjuk likevel løslatt fra fengsel. Dommeren tok også hensyn til tiden Demjanjuk allerede hadde sittet fengslet.[19] Dommen fra landretten, som er en førsteinstansdomstol, ble anket, og dommen ble aldri rettskraftig. Demjanjuk døde året etter, og dommen ble dermed opphevet. Saken i Tyskland er dermed avsluttet uten domfellelse.[20]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/John-Demjanjuk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Nazi war criminal John Demjanjuk dies at 91», arkiveringsdato 5. mai 2012, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 12. august 2012[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Nazi camp guard Demjanjuk die». BBC News. 17. mars 2012. Besøkt 17. mars 2012. 
  7. ^ «John Demjanjuk guilty of Nazi death camp murders» BBC News 12. mai 2011, besøkt 12. mai 2011
  8. ^ a b Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn ap4092328
  9. ^ a b c d e f g «Trial of suspected Nazi mass murderer John Demjanjuk could be based on fabricated evidence, FBI claims» Daily Mail online publisert 13. april 2011, besøkt 14. mai 2011
  10. ^ a b «Who Is Ivan the Terrible?» The Harvard Crimson, publisert 5. februar 1993, besøkt 14. mai 2011
  11. ^ «Germany files charges against alleged Nazi guard Demjanjuk», Deutsche Welle (dw.world.de), publisert 13. juli 2009, besøkt 12. mai 2011
  12. ^ «The Quiet Death of a Nazi: Martin Sandberger's Last, and Only, Interview - DER SPIEGEL - International». www.spiegel.de (engelsk). 15. april 2010. Besøkt 15. januar 2020. 
  13. ^ «Fangevokter (91) dømt for 28.000 drap»[død lenke] Nettavisen, publisert 12. mai 2011, besøkt 14. mai 2011
  14. ^ a b «German court convicts Demjanjuk of Nazi war crimes» Yahoo News, publisert 12. mai 2011, besøkt 14. mai 2011
  15. ^ a b «Dømt til fem år fengsel for drapet på 27.900 jøder», Aftenposten, publisert 12. mai 2011, besøkt 12. mai 2011
  16. ^ a b «Demjanjuk Nazi Trial Raises Historic, Legal Questions (Update1)» Arkivert 23. juli 2013 hos Wayback Machine. bloomberg.com 30. november 2009, besøkt 12. mai 2011
  17. ^ Demjanjuk attorney says his client a victim of both Soviets and Nazis Yahoo News, publisert 4. mai 2011, besøkt 14. mai 2011
  18. ^ «Demjanjuk Is Charged Over 27,900 Murders in Nazi Camp (Update3)» Arkivert 21. mars 2010 hos Wayback Machine., bloomberg.com, publisert 13. juli 2009, besøkt 12. mai 2011
  19. ^ «Demjanjuk løslatt etter dom for naziforbrytelser», fvn.no, publisert 12. mai 2011, besøkt 12. mai 2011
  20. ^ Semotuik, Andrij A. (21 March 2012) "In memory of John Demjanjuk". Kyiv Post