Operasjon Compass

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Operasjon Compass
Konflikt: Del av felttoget i Nord-Afrika under andre verdenskrig
The British Army in North Africa 1940 E443.2.jpg
MK VIB Light Tanks fra 7th Armoured Division på ørkenpatrulje 2. august 1940
Dato 8. desember 19409. februar 1941
Sted Mellom Sidi Barrani i Egypt og El Agheila ved bunn av Sidrabukten i Libya
Resultat Alliert seier
Stridende parter
Storbritannia Storbritannia
*Britisk India Britisk India
Australia Australia
Flag of Free France (1940-1944).svg Frie franske
Italia Italia
Kommandanter og ledere
Storbritannia Archibald Wavell
Storbritannia Henry Maitland Wilson
Storbritannia Richard O'Connor
Italia Rodolfo Graziani
Italia Italo Gariboldi
Italia Mario Berti
Italia Giuseppe Tellera
Italia Pietro Maletti
Italia Annibale Bergonzoli
AfricaMap1.jpg

Operasjon Compass er navnet på en britisk operasjon i Afrika under andre verdenskrig.

Forspill[rediger | rediger kilde]

I november 1940 invaderte italienske styrker sammen med tropper fra Libya inn i Egypt, der de slo leir langs Middelhavet, en viss avstand fra grensen til Libya.

De allierte mente at deres motangrep var akseptabel styrkeinnsats siden italienske tropper ikke bare hadde invadert Hellas og Frankrike som begge var alliert med Det britiske samvelde, men dessuten etter angrepet på Egypt hadde plassert tropper på området til et britisk protektorat.

Styrkene innen motangrepet[rediger | rediger kilde]

Italienarne hadde satt opp flere leirer fra kysten i nord til leiren Sofafi lengre sør. Nærmest Sofafi lå en leir ved navn Nibeiwa. Disse to leirer var ganske langt fra hverandre, og britisk spaning viste at området mellom leirene var glissent befestet. Grunnen til dette var at leiren ved Sofafi respektive Nibeiwa lød under forskjellig befal og kommunikasjonen innen den italienske armé var ofte direkte dårlig, noe som skulle vise seg avgjørende på flere kritiske tidspunkter under andre verdenskrig. Dermed ble dette et viktig utgangspukt for angrepet mot Grazianis styrker.

Styrken som skulle benyttes ved Operation Compass bestod av 7. panserdivisjon (de såkalte ørkenrottene), 4. indiske brigadn samt en del blandede kompanier. Italienerne hadde det 21. korps i sør og det 23. korps i nord.

Forløp[rediger | rediger kilde]

Den 8. desember startet britiske tropper fra «7th Armored Division» sitt motangrep. Britene lyktes med sitt overraskelsesmoment. Under natten til den 8, desember smøg den 7. panserdivisjon og 4. indiske brigade seg tett inn på en italienske fronten. Så splittet de seg opp, og den indiske brigaden angrep leiren Nibeiwa i ryggen mena 7. panserdivisjon gikk mot Sofafi. Forvirringen i de italienske leirene ble total da de ble vekket straks før morgengry av bulderet fra britiske Matilda-panservogner.

En Matilda i Egypt under Operasjon Compass

På dette tidspunkt disponerte O'Connor over 57 Matilda-panservogner. Senere under krigen skulle disse panservogner betraktes som foreldede og nesten ubrukelige ettersom utviklingen gikk så fort på dette stadiet. Men i begynnelsen av krigen var de «udødelige mordermaskiner»,

Matildene kunne stå imot praktisk tatt alle våpen italienerne disponerte. Ikke heller hadde italienerne noen slike panservogner blant sine styrker, men bare noen få og mindre sterke og så en hel del lette panservogner som mer var bestykkede biler. Det eneste da som muligens kunne gi Matildene noen problemer var minefelt, flyangrep og visse italienske panservernskanoner.

Noen Matilder kom senere ut for miner, flyangrep var ikke aktuelt ettersom det ikke forekom noen flyspaning om natten. Dermed gjenstod bare panservernskanonene. Men det skulle vise seg at disse kanoner ikke kunne utrette meget, dels på grunn av overraskelsesmomentet og dels på grunn av at Matildene var langt flere på samme sted enn man kunne håndtere. Resultatet ble altså noe som kan lignes med en massaker i leiren Nibeiwa (den indiske brigaden hadde flest panservogner), og ikke meget bedre gikk det for italienene i Sofafi.

Etter dette tilbakedlaget for italienerne vendte O'Connors styrke nordover. Samtlige italienske styrker ble drevet på en flykt som ikke opphørte før de var kommet til Sidi Barrani, langt fra Sofafi og Nibeiwa.

Under motangrepet ble to av de italienske leirene ved Middelhavet isolert fra de øvrige italienske styrkene og derved tvunget til overgivelse.

Følger[rediger | rediger kilde]

Dette førte til at de italienske styrkene trakk seg tilbake mens samveldetroppene avanserte. Under slaget ved Tobruk (12. januar 1941) ble den okkupert av britiske og australske styrker.

Det britiske angrepet overbeviste Hitler om at Mussolinis ord om at han skulle kunne ta seg av Storbritannia i Afrika var alt for optimistiske. Hitler stod nå foran et vanskelig valg; om han skulle hjelpe Mussolini i Nordafrika eller om han skulle fokusere alle krefter på Sovjetunionen. Han valge å danne arméen Deutsches Afrikakorps og den 12. februar 1941 sendte han over Erwin Rommel, en av sina besta generaler, til Tripoli for å lede den tyske motoffensiven.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gavin Long: Australia in the War of 1939–1945. Series 1. Army. Volume I, To Benghazi, Kapitel 6-11. Australien War memorial: korrigierte Neuauflage, Canberra 1961. Online Ausgabe
  • Jon Latimer: Operation Compass 1940: Wavell's Whirlwind Offensive. Osprey: Oxford 2000. ISBN 1-85532-967-0.
  • Indro Montanelli: L'Italia della disfatta. Rizzoli editore: Milano 1982. OCLC 252028214.