Mario Berti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Mario Berti (født 3. februar 1881 i La Spezia i Italia, død 1960) var en italiensk general under den spanske borgerkrig og andre verdenskrig. Han hadde tilnavnet «den listige morder»[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mario Berti kom fra en velstående middelklassebakgrunn. Familiens rikdom skyldtes delvis at faren (opprinnelig fra Pistoia) var blitt gitt land i La Spezia Garibaldis Mille-ekspedisjon. Mario Berti giftet seg ikke og fikk ikke barn, men han hadde to bevøer og en niese som ble hans arvinger.

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Berti nådde graden overt i svært ung alder. Når man ser bort fra medlemmer av kongefamilien er han (fortsatt i 2016) den yngste italiener til å nå denne tjenestegrad.

Han var stasjonert i Libya fa krigen brøt ut, men kjewmpet senere i Europa, på Trento-fronten i 1916. Han kjempet i slaget ved Asiago og ble senere dekorert med DSO personlig av Winston Churchill for sine tjenester for de allierte under verdenskrigen.

Den spanske borgerkrig[rediger | rediger kilde]

Mario Berti hadde som general før borgerkrigen hatt kommandoen over den motoriserte infanteridivisjonen 9. motoriserte divisjon «Pasubio» og hadde deretter kommandoen over 3. kavaleridivisjon «Amedeo Duca d'Aosta». Han ble i 1937 utnevnt til nestkommanderende for de italienske styrkene i Spania Corpo Truppe Volontarie (CTV) under den spanske borgerkrig. Fra slutten av 1937 overtok han kommandoen etter Ettore Bastico og ledet de italienske styrkene under Aragónoffensiven.

Etter at de italienske styrkene ble trukket ut av Spania i februar 1939, ble han sjef for det italienske XV korps fram til 1940.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Sommeren 1940 ble Berti utnevnt til sjef for den italienske 10. armé, som han under felttoget i Nord-Afrika ledet den italienske invasjonen av Egypt 9. september 1940. Da invasjonen stoppet av logistikkproblemer ved Sidi Barrani, satte han styrkene til å etablere en rekke forsterkede støttepunkter. Deretter utviklet han hovedveien Via Balbia ut videreførte denne inn i Egypt.

Forsterkninger for å fortsette felttoget inn i Egypt ble hindret av det italienske angrepet på Hellas. Innen det ble snakk om å videreføre invasjonen, ble Berti syk og midlertidig erstattet av Italo Gariboldi.

I mellomtiden kom den britiske offensiven Operasjon Compass, og da Berti kom tilbake til Nord-Afrika 14. desember, hadde de britiske styrkene utnyttet hullene i den italienske forsvarslinjen og slått eller att til fange det meste av den italienske styrken. Sidi Barrani falt 11. desember og 16. desember var italienerne presset ut av Egypt.

23. desember ble Berti erstattet av general Giuseppe Tellera som sjef for 10. armé.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Macksey, side 35

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kenneth Macksey: (1971). Beda Fomm: Classic Victory. Ballentine's Illustrated History of the Violent Century, Battle Book Number 22. New York: Ballantine Books. ISBN 0345024346.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]