Emosjonell utvikling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Emosjonell utvikling er sentral i de første leveårene, men har også en viktig betydning i den senere utviklingen. Emosjonell utvikling er like viktig som all annen utvikling hos barn og unge.

Emosjoner[rediger | rediger kilde]

Emosjoner (følelser) er kroppslige uttrykk for det vi kjenner inni oss. Grunnleggende følelser som glede, interesse, tilfredshet, trygghet, forbauselse, frykt, avsky og sinne er tilstede fra fødselen. Mer sammensatte følelser som stolthet, misunnelse, sorg, skam og skyld utvikles etterhvert som hjernen utvikler seg.

Emosjoner er måten vi holder kontakt med virkeligheten på[1].

Barns emosjonelle utvikling og empati[rediger | rediger kilde]

Empati er evnen til å oppdage og erkjenne andres følelser og tanker. Emosjonelt handler empati om å se andres følelser - redsel, tristhet, sorg, eller andre følelsesmessige tilstander. Kognitivt handler empati om å kunne sette seg inn i den andres opplevelse av en situasjon[2]. Empati er evnen en person har til å forstå andres emosjonelle situasjon og reagere positivt på det personen føler. Empati er en emosjonell komponent som kun oppstår etter at barnet oppnår følgende tre aspekter[3]:

  1. Evnen til å forstå sine egne følelser.
  2. Evnen til å forstå andres følelser.
  3. Evnen til å regulere sine egne følelser.

Sosiale situasjoner lar barnet forstå grunnen til at de føler de forskjellige emosjonene, og for å utvikle emosjoner korrekt er det viktig at familie og sosiale omgivelser tillater det[3].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Emosjonell utvikling - Pedagogisk arbeid (HS-BUA vg2) - NDLA». ndla.no. Besøkt 28. august 2023. 
  2. ^ Svartdal, Frode (22. august 2023). «empati». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 28. august 2023. 
  3. ^ a b «Prosessen til et barns emosjonelle utvikling». Utforsk Sinnet. 4. oktober 2019. Besøkt 28. august 2023.