Brennemerking (straff)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Brennemerking er en straffemetode som kombinerer fysisk avstraffelse, permanent merking av dømte og ofte også offentlig ydmykelse. Metoden har blitt brukt i svært mange europeiske land og i deres kolonier. Den ble utført ved at et rødglødende brennjern ble presset mot huden.

Ved brennemerkingen kunne alle dømte bli gitt samme symbol, slik det var vanlig i for eksempel Frankrike, eller det kunne bli brukt bokstaver som viste hva forbrytelsen bestod av, som i for eksempel Storbritannia. Det varierte også hvor man plasserte merket, fra steder hvor den kunne skjules, som i armhulen, til steder som var svært synlige, som kinn eller panne.

I oldkirken ble prester som ble avsatt fra sitt embete ofte brennemerket i hendene, slik at de ikke kunne utføre liturgiske handlinger uten at menigheten så at de var avsatt.

I Storbritannia brukte man i en del tilfeller en spesiell metode, kalt «merking med kaldt jern». Jernet ble da kjølt ned i vann, normalt uten at den dømte visste om det, før det ble presset mot huden. Dette ble brukt som en siste advarsel i tilfeller hvor man av spesielle årsaker ønsket å vise nåde, slik som i saker hvor den dømte var svært ung.

Det er i dag ingen land som offisielt bruker brennemerking som straff, men uoffisielt kan det inngå blant torturmetoder. Det brukes da også elektriske brennjern og gassbrennere.

Liknende straffemetoder og merking[rediger | rediger kilde]

Sosial stigmatisering av grupper og individer har i historien også foregått gjennom konkret merking på kropp og klær hos personer som et samfunn har villet advare mot eller gi en vanærende skamstraff. Eksempler på slike stigma er i tillegg til brennmerking påbud om jødedrakter i middelalderen og jødestjerner under andre verdenskrig, indianernes skalpering av fiender, skamklipping av tyskertøser, oppsiktsvekkende fangedrakter, bruk av dumrianhatter i skolen, hånende plakater i inkvisisjonen og under kulturrevolusjonen og tatovering, amputasjon og lemlesting av dømte. Også stempler i pass og annet har hatt samme funksjon. I tillegg kan grupper få nedsettende navn og betegnelser.

Brennemerking og tatoveringer har også blitt brukt som frivillig, internt kroppssymbol for eksempel av soldater og medlemmer av visse grupper. I moderne tid har enkelte også fått dekorert kroppen med brennemerker som en type kroppsmodifikasjon.

Se også[rediger | rediger kilde]