Brennemerking (straff)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search

Brennemerking er en straffemetode som kombinerer fysisk avstraffelse, permanent merking av dømte og ofte også offentlig ydmykelse. Metoden har blitt brukt i svært mange europeiske land og i deres kolonier. Den ble utført ved at et rødglødende brennjern ble presset mot huden.

Ved brennemerkingen kunne alle dømte bli gitt samme symbol, slik det var vanlig i for eksempel Frankrike, eller det kunne bli brukt bokstaver som viste hva forbrytelsen bestod av, som i for eksempel Storbritannia. Det varierte også hvor man plasserte merket, fra steder hvor den kunne skjules, som i armhulen, til steder som var svært synlige, som kinn eller panne.

I oldkirken ble prester som ble avsatt fra sitt embete ofte brennemerket i hendene, slik at de ikke kunne utføre liturgiske handlinger uten at menigheten så at de var avsatt.

I Storbritannia brukte man i en del tilfeller en spesiell metode, kalt «merking med kaldt jern». Jernet ble da kjølt ned i vann, normalt uten at den dømte visste om det, før det ble presset mot huden. Dette ble brukt som en siste advarsel i tilfeller hvor man av spesielle årsaker ønsket å vise nåde, slik som i saker hvor den dømte var svært ung.

Det er i dag ingen land som offisielt bruker brennemerking som straff, men uoffisielt kan det inngå blant torturmetoder. Det brukes da også elektriske brennjern og gassbrennere.

Liknende straffemetoder og merking[rediger | rediger kilde]

Sosial stigmatisering av grupper og individer har i historien også foregått gjennom konkret merking på kropp og klær hos personer som et samfunn har villet advare mot eller gi en vanærende skamstraff. Eksempler på slike stigma er i tillegg til brennmerking påbud om jødedrakter under middelalderen og jødestjerner under andre verdenskrig, indianernes skalpering av fiender, skamklipping av tyskertøser, oppsiktsvekkende fangedrakter, bruk av dumrianhatter i skolen, hånende plakater i inkvisisjonen og under kulturrevolusjonen og tatovering, amputasjon og lemlesting av dømte. Også stempler i pass og annet har hatt samme funksjon. I tillegg kan grupper få nedsettende navn og betegnelser.

Brennemerking og tatoveringer har også blitt brukt som frivillig, internt kroppssymbol for eksempel av soldater og medlemmer av visse grupper. I moderne tid har enkelte også fått dekorert kroppen med brennemerker som en type kroppsmodifikasjon.

Se også[rediger | rediger kilde]