Nyköping

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nyköping
Nyköpingshus ved Nyköpingselva

Våpen

LandSveriges flagg Sverige
Grunnlagt1187 (Julian)
Postnummer611 XX
Areal1 830 hektar[1]
Befolkning38 780[1] (2020)
Bef.tetthet21,19 innb./hektar
Høyde o.h.20 meter
Nettsidewww.nykoping.se/
Kart
Nyköping
58°45′30″N 17°01′06″Ø

Nyköping er en by i Södermanlands län i landskapet Södermanland i Sverige. Den er administrasjonssenter for både Nyköping kommune og Södermanlands län. I 2010 hadde tettstedet Nyköping 29 891 innbyggere.[2]

Nyköping fikk bystatus i 1444 og den ligger ved Østersjøen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Nyköping 1690

Ved Nyköpingsån er det gjort funn fra steinalderen som er datert til rundt 2000 f.Kr. Nyköping er antagelig en av Sveriges eldste byer. Stedet, ved munningen av fire elver, Nyköpingsån, Kilaån, Svärtaån samt Idbäcken, var spesielt betydningsfull den gang den viktigste transporten skjedde med båt.

Nyköpings eldste privilegiebrev stammer fra 1444; det angikk tilgang til øyer i skjærgården. I middelalderen var det flere riksmøter og krigshendelser i byen. I 1280 ble det grunnlagt et fransikanerkloster der.

Det er ikke kjent når slottet Nyköpingshus ble reist, men hertug Magnus Ladulås førte der de forhandlinger som innebar at den svenske kronen fikk kontroll over Visby. På slottet satt Valdemar Birgersson som fange og døde der i 1302. I 1317 skjedde det som er blitt kalt for «Nyköpings gjestebud» hvor hertugene Erik Magnusson og Valdemar Magnusson ble tatt til fange av sin bror, kong Birger Magnusson, og senere døde. I Albrekt av Mecklenburgs tid var slottet styrt av den tyske ridderen Raven van Barnekow og senere Bo Jonsson (Grip).


Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]