Novak Đoković

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Novak Đoković
«Djoker», «Nole»
Djokovic MCM22 (52035377907) (edited).jpg
Født22. mai 1987[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (36 år)
Beograd[5][4]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Tennisspiller (2003–)[6]Rediger på Wikidata
Embete
  • UNICEF Goodwill-ambassadør Rediger på Wikidata
Ektefelle Jelena Ristic (2014–)[4]Rediger på Wikidata
FarSrdjan Djokovic[4]
Mor Dijana DjokovicRediger på Wikidata
Søsken Marko Djokovic[4], Djordje Djokovic[4]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (1987–1992), Den føderale republikken Jugoslavia (1992–2003), Serbia og Montenegro (2003–2006), Serbia (2006–)[4][7]Rediger på Wikidata
UtmerkelserSankt Savas orden (2011)[8]
Ordenen av Karađorđe-stjernen (2012)[9]
Laureus World Sports Award for Sportsman of the Year (2012)
Order of the Republika Srpska (2013) (Milorad Dodik)[10]
Høyde188 cm
Proff siden2003
SpillerHøyrehendt, tohånds backhand
Prispenger$156 136 601
Singel
Seiere/tap1001–203 (83%)
Titler87
Høyeste rangeringNr 1 (4. juli 2011)
Beste Grand Slam-resultater i singel
Australian OpenVinner (2008, 2011, 2012, 2013, 2015, 2016, 2019, 2020, 2021, 2023)
French OpenVinner (2016, 2021)
WimbledonVinner (2011, 2014, 2015, 2018, 2019, 2021, 2022)
US OpenVinner (2011, 2015, 2018)
Dobbel
Seiere/tap61–76 (45%)
Titler1
Høyeste rangering114 (30. november 2009)
Beste Grand Slam-resultater i dobbel
Australian Open1R (2006, 2007)
French Open1R (2006)
Wimbledon2R (2006)
US Open1R (2006)
Signatur
Novak Đokovićs signatur
Novak Đoković på Commons
Medaljeoversikt
Tennis, herrer
Konkurrerte for Serbia Serbia
Olympiske leker
Bronse2008 BeijingSingle, menn

Novak Đoković (serbisk: Новак Ђоковић, etternavnet staves vanligvis Djokovic, født 22. mai 1987 i Beograd) er en serbisk profesjonell tennisspiller.[11] Han blir ansett som en av tidenes beste spillere, og ble første gang rangert som verdens beste spiller av Association of Tennis Professionals (ATP) den 4. juli 2011. Han har vunnet 20 Grand Slam-titler i single: Australian Open i 2008, 2011, 2012, 2013, 2015, 2016, 2019, 2020 og 2021, Wimbledon i 2011, 2014, 2015, 2018, 2019, 2021 og 2022, French Open i 2016 og 2021, og US Open i 2011, 2015 og 2018. Ved å vinne tre Majors i 2011, ble Djokovic den sjette spilleren historien til å vinne tre Majors i et kalenderår. Han er også den første spilleren fra Serbia til å vinne en Major-tittel i single, og den yngste spilleren som har nådd semifinalen i alle fire Grand Slam.[12] Han har også vunnet Tennis Masters Cup i 2008 og var også på det serbiske laget som vant Davis Cup i 2010. Han regnes som den beste mannlige tennisspilleren fra det tidligere Jugoslavia og på Balkan. Djokovic har også vunnet «Årets idrettsutøver» i Serbia to ganger, og prisen for «Beste idrettsutøver» av Serbias olympiske komité. Han har blitt tildelt Sankt Savas orden, den høyeste dekorasjon av den serbiske ortodokse kirken. Han er den eneste mannlige spilleren som har beseiret Rafael Nadal i tre påfølgende Grand Slam-finaler, i Wimbledon 2011, US Open 2011 og Australian Open 2012. Han er også den eneste tennisspilleren noensinne som har klart å vinne alle 14 av de største tennisturneringer (4 Grand Slam, 9 Masters 1000 og ATP World Tour Finals) minst to ganger hver. Novak Djokovic, Rafael Nadal og Roger Federer blir ofte kalt "The big 3", som gjenspeiler at de blir sett på som de tre største tennisspillere i sin generasjon, og ifølge Associated Press' tenniskorrespondent Howard Friedrich, som de største gjennom alle tider.[13] Han har avsluttet kalenderåret som nummer 1 i verden 7 ganger, flest i hele tennishistorien. Han har også vunnet ATP-Cup med Serbia i 2020. Han har også blitt kåret av Laureus til «Årets beste mannlige sportsutøver» fire ganger. Fra 8. mars 2021 er han også spilleren med flest uker som nummer 1 i verden i hele tennishistorien.[14]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Djokovic ble født 22. mai 1987 i Beograd i det tidligere Jugoslavia, og er sønn av Srdjan (Срђан) og Dijana (Дијана) Dokovic (født Žagar). Hans to yngre brødre, Marko og Djordje (Ђорђе), er også tennisspillere med profesjonelle ambisjoner.[15] Siden slutten av 2005, har Dokovic vært kjæreste med Jelena Ristic.[16]

Djokovic begynte å spille tennis som fireåring. Sommeren 1993 da han var seks år gammel, ble han oppdaget av den jugoslaviske tennislegenden Jelena Genčić[17] oppe i Kopaonik-fjellene, der Djokovics foreldre arbeidet som fastfood-leverandører.[18] Da hun så den dedikerte og dyktige gutten i aksjon utbrøt hun: "Dette er det største talentet jeg har sett siden Monica Seles!"[15] Genčić trente Djokovic de neste seks årene, men på grunn av den raske utviklingen, var det best for han å reise til utlandet for å få bedre konkurranse. Genčić kontaktet Nikola Pilić, og i september 1999 flyttet tolvåringen til Pilić Tennis Academy i Oberschleißheim i Tyskland og gikk fire år der.[19] Han startet sin internasjonale karriere som fjortenåring, og vant EM i single, double og lagkonkurranse.[15]

Per dags dato[når?] bor han i Marbella i Spania og har siden 2006 blitt trent av den tidligere slovakiske tennisspilleren, Marian Vajda.[20]

Djokovic er kjent for sine humoristiske imitasjoner av andre tennisspillere; mange av dem er hans venner. Dette ble klart for tennisverdenen etter kvartfinaleseieren over Carlos Moya i US Open 2007, der han underholdt publikum med imitasjoner av Rafael Nadal og Marija Sjarapova.[21] Han imiterte også den amerikanske tennislegenden John McEnroe etter sin siste innledende kamp i US Open 2009, før han spilte et lite spill[klargjør] med McEnroe, til stor glede for publikum. På grunn av denne jovialiteten fikk han tilnavnet «Djoker», et teleskopord sammensatt av etternavnet hans og det engelske substantivet «joker», som betyr «spøkefugl».

Djokovic er medlem av «Champions for Peace»-klubben, en Monaco-basert, internasjonal gruppe toppidrettsutøvere som har forpliktet seg til å tjene fred i verden gjennom idrett. Gruppen ble opprettet av Peace and Sport.[22]

I likhet med for eksempel Roger Federer, har Djokovic selv fortalt at han er svært språkinteressert, og snakker fire språk selv: serbisk, engelsk, tysk og italiensk.[23][24]

Djokovic var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012.[25]

Tenniskarriere[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Som medlem av landslaget til Jugoslavia, nådde han finalen i Junior Davis Cup i 2001, som var for spillere under 14 år. Der tapte han kun en kamp i single.[26]

I begynnelsen av sin profesjonelle karriere, spilte han hovedsakelig i Futures og Challenger-turneringer, og vant tre av hver type fra 2003 til 2005. Hans første ATP-turnering var i Umag i 2004, der han møtte Filippo Volandri i 32.-delsfinalen, og tapte 6-7, 1-6. Han deltok i sin første Grand Slam-turnering i Australian Open 2005, der han møtte Marat Safin i første runde og tapte 6-0, 6-2, 6-1. Safin vant senere turneringen.

2006[rediger | rediger kilde]

I 2006 besluttet hele familien hans å flytte fra Serbia til England, noe som gjorde at han teknisk sett kunne spille for Storbritannia i Davis Cup.[27] Alle ryktene påvirket ikke Djokovic' spill, og han nådde senere samme år topp 40 i verden, etter å ha kvalifisert seg til kvartfinalen i French Open, og fjerde runde i Wimbledon.

Tre uker etter Wimbledon-turneringen vant han sin første tittel på den Dutch Open i Amersfoort uten å tape et sett, og slo Nicolas Massu i finalen. Djokovic vant sin andre karrieretittel på Open de Mosel i Metz, og kom dermed inn på topp 20 for første gang i sin karriere.

2007[rediger | rediger kilde]

Djokovic startet 2007 med å vinne en ATP-turnering i Adelaide i Australia og slo australske Chris Guccione i finalen, før han tapte i fjerde runde av Australian Open for Roger Federer i strake sett. Han deltok senere i Masters-turneringene i Indian Wells, California og Key Biscayne, Florida, hvor han ble henholdsvis nummer to og nummer 1, noe som gjorde at han kom inn på topp 10 i verdensrankingen. Djokovic tapte i Indian Wells mot Rafael Nadal, men beseiret samme mann i kvartfinalen i Key Biscayne før han slo Guillermo Cañas i finalen.

Rett etter sin første Masters-tittel dro han hjem for å bidra til Seribas forsøk på å komme inn i verdensgruppen i Davis Cup, der de møtte Georgia. Djokovic vant et poeng for landet sitt ved å beseire Georgias George Chanturia. Dette var turneringen hvor han forberedte seg på resten av grus-sesongen. Djokovic spilte så i Masters-turneringen Monte Carlo Open, der han ble beseiret av David Ferrer i tredje runde, og i Estoril Open der han beseiret Richard Gasquet i finalen. Djokovic nådde så kvartfinalen i både Internazionali d'Italia i Roma og Masters-turneringen i Hamburg, men tapte mot henholdsvis Rafael Nadal og Carlos Moya. I French Open, nådde Djokovic sin første semifinale, men tapte til slutt for Nadal.

Under Wimbledon 2007 avgjorde Djokovic en fem timers kvartfinale mot Marcos Baghdatis med 7-5 4-6 7-6 6-7 14-12. I semifinalen mot Tomáš Berdych, ble han tvunget til å trekke seg på grunn av albueproblemer.

Djokovic i 2007 US Open

Djokovic gikk videre i sesongen og sikret seg seieren i Rogers Cup i Montréal, etter å ha beseiret nummer åtte i verden, Andy Roddick, i kvartfinalen, nummer 18, Richard Gasquet i semifinalen, og verdensleder Roger Federer i finalen. Dette var første gang en spiller hadde slått de tre beste rangerte spillere i en turnering siden Boris Becker i 1994.[28] Djokovic var også den andre spilleren i historien, etter Tomáš Berdych, som beseiret både Federer og Nadal siden de ble de to beste spillerne i verden. Etter denne turneringen sa Björn Borg at Djokovic «er definitivt en kandidat til å vinne en Grand Slam en gang.»[29] I uken etter i Cinncinnati Masters, den siste turneringen før US Open, tapte Djokovic i andre runde for Carlos Moya i strake sett. Djokovic kom likevel til sin første Grand Slam-finale i US Open 2007, og han møtte toppseedede Roger Federer, der han hadde totalt syv settpoeng, men tapte alle, og tapte finalen i strake sett. I løpet av 2007-turneringen, ble Djokovic en publikumsfavoritt, med parodiering av andre spillere, blant annet Rafael Nadal, Andy Roddick og Marija Sjarapova.

Djokovic vant sin femte tittel for året i BA-CA TennisTrophy i Wien, der han slo sveitsiske Stanislas Wawrinka i finalen. Hans neste turnering var Mutua Madrileña Masters i Madrid, der han tapte semifinalen mot argentinske David Nalbandian, 4-6, 6-7. Etter å ha endt året som verdens tredje beste tennisspiller, kvalifiserte han seg til Tennis Masters Cup, men gikk ikke videre fra de innledende rundene.

Etter gjennombruddsesongen sin fikk han prisen for «Beste idrettsutøver i Serbia» av Serbias olympiske komité.[30]

2008[rediger | rediger kilde]

Djokovic startet året med å spille i Hopman Cup sammen med den serbiske kvinnelige tennisspilleren, og nummer 3 i verden, Jelena Jankovic. Han vant alle sine innledende kamper, og laget som var førsteseedet, nådde finalen der de tapte for andreseedede Serena Williams og Mardy Fish fra USA med 1-2 i sett.

I Australian Open kom Djokovic til finalen uten å ha tapt et eneste sett, inkludert seier over regjerende mester Roger Federer i semifinalen, og kom til sin andre Grand Slam-finale på rad. Ved å nå semifinalen ble Djokovic den yngste spilleren til å ha nådd semifinalen i alle fire Grand Slam. I finalen beseiret Djokovic den useedede franskmannen Jo-Wilfried Tsonga og vant sin og Serbias første Grand Slam-tittel i fire sett, 4-6, 6-4, 6-3, 7-6.[31] Dette markerte første gang siden Australian Open 2005 at en Grand Slam-tittel i single, ikke ble vunnet av Federer eller Nadal.

Djokovics neste turnering var Barclays Dubai Tennis Championships, der tapte han i semifinalen for Andy Roddick fra USA.

Djokovic i 2008 Pacific Life Open

I Master-turneringen i Indian Wells, vant Djokovic sin niende karrieretittel i single, etter å ha slått Mardy Fish i finalen.

Djokovic vant sin tiende karrieretittel og sin fjerde Masters under Internazionali d'Italia i Roma. Den følgende uken i Hamburg Masters, tapte Djokovic for Nadal i semifinalen, og under French Open tapte han semifinalen mot samme mann i strake sett, etter å ha vært tredjeseedet i turneringen.

Når gressesongen begynte med Artois Championships spilte Djokovic seg frem til finalen, der han nok en gang tapte for Nadal med 6-7, 5-7. I Wimbledon var Djokovic tredjeseeded, men tapte allerede i andre runde for russiske Marat Safin, og endte sin rekke på fem sammehengende grandslam-semifinaler.

Vinner Masters Cup

Djokovic stilte så opp i Rogers Cup i Toronto, Canada, der han tapte i kvartfinalen for åttendeseedede Andy Murray 3-6, 6-7. Den følgende uken på Cincinnati Masters i Ohio, kvalifiserte han seg til finalen etter å ha slått Nadal i semifinalen, men tapte finalen mot Murray i strake sett.

Hans neste turnering var Sommer-OL 2008 i Beijing, hans første OL. Han og Nenad Zimonjic ble andreseedet i doubleturneringen, men ble slått ut allerede i første runde mot tsjekkiske Martin Damm og Pavel Vízner. Han ble tredjessedet i singleturneringen, der han kvalifiserte seg til semifinalen. Der tapte han for Nadal med 4-6, 6-1, 4-6, før han vant bronsefinalen mot amerikanske James Blake, som hadde tapt den andre semifinalen med 6-3, 7-6, og han tok dermed sin første olympiske medalje.

Etter OL spilte Djokovic sesongens siste grandslam, US Open, og gikk inn i turneringen som tredjeseedet. Gjennom turneringen tok han flere pauser på grunn av skader og høstet kritikk av blant annet Andy Roddick som uttalte: Han har 16 skader, inkludert SARS, fugleinfluensa og forkjølelse. Han beseiret så Roddick i kvartfinalen, og i intervjuet før kampen uttrykte han misnøye med Roddicks kommentarer. I semifinalen tapte han for Roger Federer, 3-6, 7-5, 5-7, 2-6, samme kamp som fjorårets finale.

Djokovic spilte fire turneringer etter US Open. I en omkamp fra Australian Open-finalen, tapte han finalen i Thailand Open for Jo-Wilfried Tsonga i strake sett. I november ble Djokovic andreseedet i Tennis Masters Cup i Shanghai fordi Nadal ikke var i stand til å delta. I sin første kamp beseiret han argentinske Juan Martin Del Potro i strake sett, før han slo russiske Nikolaj Davydenko i tre sett, og før han tapte sin siste gruppekamp mot Tsonga og kvalifiserte seg dermed for semifinalen. Der slo han Gilles Simon med 4-6, 6-3, 7-5. I finalen beseiret Djokovic Davydenko igjen og vant sin første Tennis Masters Cup-tittel.

2009[rediger | rediger kilde]

Djokovic startet året på Brisbane International i Brisbane, Australia, der han tapte for Ernests Gulbis i første runde.[32] Uken etter hadde han mulighet til å avansere til nummer to på verdensrankingen hvis han vant Medibank International i Sydney, men tapte semifinalen mot Jarkko Nieminen.[33]

Som regjerende mester i Australian Open, trakk han seg fra kvartfinalen mot Andy Roddick, på grunn av heteslag, muskelkramper, og sårhet.[34] At han trakk seg, ble kritisert av flere spillere i turneringen, inkludert Roger Federer.[35]

Etter å ha tapt i semifinalen i Open 13-turneringen i Marseille for Jo-Wilfried Tsonga, vant Djokovic single-tittelen på Barclays Dubai Tennis Championships der han slo David Ferrer, og han tok sin tolvte tittel i karrieren. Den følgende uken var han regjerende mester i BNP Paribas Open i Indian Wells, California, men tapte mot Roddick med 3-6, 2-6 i kvartfinalen. På Sony Ericsson Open i Key Biscayne, Florida, slo han Federer i semifinalen med 3-6, 6-2, 6-3 før han tapte for Andy Murray i finalen.

Djokovic i US Open 2009

Grand Slam[rediger | rediger kilde]

Grand Slam-tidslinje[rediger | rediger kilde]

Turnering 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 SR V–T Vinn %
Grand Slam
Australian Open A A 1R 1R 4R V KF KF V V V 4 / 9 39–5 88.63
French Open A A 2R KF SF SF 3R KF SF F 0 / 8 32–8 80
Wimbledon A A 3R 4R SF 2R KF SF V SF 1 / 8 33–7 82.5
US Open A A 3R 3R F SF SF F V F 1 / 8 39–7 84.78
Vinn–Tap 0–0 0–0 5–4 9–4 19–4 18–3 15–4 19–4 25–1 24–3 7–0 6 / 33 141–27 83.92

Grand Slam-finaler[rediger | rediger kilde]

Plassering År Turnering Underlag Motstander i finalen Resultat i finalen
2.-plass 2007 US Open Hard Sveits Roger Federer 6–7(4–7), 6–7(2–7), 4–6
Vinner 2008 Australian Open Hard Frankrike Jo-Wilfried Tsonga 4–6, 6–4, 6–3, 7–6(7–2)
2.-plass 2010 US Open (2) Hard Spania Rafael Nadal 4–6, 7–5, 4–6, 2–6
Vinner 2011 Australian Open (2) Hard Storbritannia Andy Murray 6–4, 6–2, 6–3
Vinner 2011 Wimbledon Gress Spania Rafael Nadal 6–4, 6–1, 1–6, 6–3
Vinner 2011 US Open Hard Spania Rafael Nadal 6–2, 6–4, 6–7(3–7), 6–1
Vinner 2012 Australian Open (3) Hard Spania Rafael Nadal 5–7, 6–4, 6–2, 6–7(5–7), 7–5
2.-plass 2012 French Open Grus Spania Rafael Nadal 6-4, 6-3, 2-6, 7-5
2.-plass 2012 US Open (3) Hard Storbritannia Andy Murray 6–7(10–12), 5–7, 6–2, 6–3, 2–6
Vinner 2013 Australian Open (4) Hard Storbritannia Andy Murray 6–7(2–7), 7–6(7–3), 6–3, 6–2
2.-plass 2013 US Open (4) Hard Spania Rafael Nadal 6–2, 3–6, 6–4, 6–1
Vinner 2014 Wimbledon (2) Gress Sveits Roger Federer 6–7, 6–4, 7–6, 5–7, 6–4
Vinner 2015 Australian Open (5) Hard Storbritannia Andy Murray 7–6(7–5), 6–7(4–7), 6–3, 6–0
2.-plass 2015 French Open Grus Sveits Stanislas Wawrinka 6–4, 4–6, 3–6, 4–6
Vinner 2015 Wimbledon (3) Gress Sveits Roger Federer 7–6, 6-7, 6–4, 6-3
Vinner 2015 US Open (2) Hard Sveits Roger Federer 6–4, 5–7, 6–4, 6–4
Vinner 2016 Australian Open (6) Hard Storbritannia Andy Murray 6–1, 7–5, 7–6(7–3)
Vinner 2016 French Open Grus Storbritannia Andy Murray 3–6, 6–1, 6–2, 6–4
2.-plass 2016 US Open (5) Hard Sveits Stanislas Wawrinka 6–7(1–7), 6–4, 7–5, 6–3

1 US Open-mester
2 Nasjonal mester

Priser[rediger | rediger kilde]

Liste over priser[rediger | rediger kilde]

2005
2006
  • ATPs mest forbedrede spiller
  • Beste mannlige tennisspiller i Serbia
2007
2008
  • Beste mannlige tennisspiller i Serbia
2009
  • Beste mannlige tennisspiller i Serbia
2010
2011
  • Order of St. Sava – Første klasse
  • ATPs årets tennisspiller
  • Laureus Sportsman of the Year for 2011[36]

Rekorder[rediger | rediger kilde]

Turnering År Rekord Delt med
Australian Open – French Open – Wimbledon – US Open 2007–2008 Yngste spiller som har nådd semifinalen i alle major-turneringene (20 år, 250 dager) Alene
Australian Open – Indian Wells Masters – Miami Masters 2011 Vinne alle tre hard-turneringene i en sesong Pete Sampras, Andre Agassi, Roger Federer
Grand Slam 2007–2008 Yngste spiller som har nådd semifinalen i alle major-turneringene på rad (20 år, 250 dager) Alene
Grand Slam 2011 Vinner av tre grandslam i en sesong Roger Federer, Rafael Nadal, Mats Wilander, Jimmy Connors
ATP Masters Series 2011 Flest titler i en sesong – 5 Alene
ATP Masters Series 2011 Flest påfølgende titler – 3 Rafael Nadal
ATP Masters Series 2011 Lengste vinnerrekke – 31 Alene
ATP Masters Series 2011 Flest finaler i en sesong – 6 Roger Federer
Madrid Open 2009 Langste kamp i en tre-sett kamp (4 timer, 3 minutter)[37] Rafael Nadal
Dubai Tennis Open Championships 2009–2011 Flest påfølgende titler – 3 Roger Federer
Serbia Open 2011 Flest titler – 2 Alene
Canada Masters 2007 Yngste spiller som har slått de topp tre seedede Alene
Miami Masters 2007 Yngste vinner (19 år, 316 dager) Alene
ATP-touren 2007–2009 Flest uker som verdens tredje beste spiller – 91 Alene
ATP-touren 2011 Lengste vinnerrekke i finaler mot verdens nummer 1 (Rafael Nadal – 5) Alene
ATP-touren 2011 Flest prispenger i en sesong ($10,779,803) Alene

Medaljer i OL[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Novak Djoković, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Diario AS, oppført som Novak Djokovic, AS.com athlete ID novak_djokovic/31792[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Novak Djoković, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id djokovic-novak, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f g ATP website[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Bud Collins History of Tennis (2nd ed.), side(r) 678[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ side(r) 9, www.fedcourt.gov.au, filformat Portable Document Format, version 1.6, besøkt 10. januar 2022, «Passport (or other travel document) country: SERBIA»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ verkets språk serbisk, www.rts.rs[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ verkets språk engelsk, novakdjokovic.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ verkets språk serbisk, www.nezavisne.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Djokovic, el rebelde: quién es quién en la familia del tenista». AS.com (spansk). 10. januar 2022. Besøkt 10. januar 2022. «Novak (y los suyos) contra el mundo. Así es la familia del serbio, que defiende su inocencia y le pone en un pedestal.» 
  12. ^ «Roger Federer vs. Novak Ðoković Australian Open Preview». Besøkt 24. januar 2008. [død lenke]
  13. ^ «Analysis: Let Nadal vs. Federer vs. Djokovic GOAT debate go». AP NEWS. 12. oktober 2020. Besøkt 13. november 2020. 
  14. ^ «Immersive Feature: How Djokovic Became The Longest-Reigning Champ In ATP History | ATP Tour | Tennis». ATP Tour. 2020. Besøkt 9. mars 2021. 
  15. ^ a b c «Novak Djokovic's Official Website». Novakdjokovic.rs. Arkivert fra originalen 21. juni 2013. Besøkt 29. oktober 2011. 
  16. ^ «Novak Djokovic's Girlfriend Jelena Ristic Watches Him Win 1st US Open Title - Jelena Ristic». Zimbio. 12. september 2011. Besøkt 29. oktober 2011. 
  17. ^ Drucker, Joel (14. februar 2008). «Behind every good man is an even better woman coach». ESPN.com. Besøkt 8. juli 2011. 
  18. ^ Clarey, Cristopher (1. desember 2010). «Behind Serbia’s Rise in Tennis, a Star and His Family». The New York Times. Besøkt 9. juli 2011. 
  19. ^ Djokovic Is on the Rise, Just as He Expects to Be;The New York Times, 26 May 2007
  20. ^ «ITF Tennis – Mens Circuit – Player Biography». Besøkt 14. august 2007. 
  21. ^ MacPherson, Paul (10. september 2007). «Joker in the Pack Holds All the Aces». DEUCE Magazine, summer 2007. Besøkt 12. september 2007. 
  22. ^ «Novak Djokovic makes 55th Champion for Peace». Sportsfeatures.com. 18. april 2011. Arkivert fra originalen . Besøkt 29. oktober 2011.  Arkivert 20130621022401 hos WebCite
  23. ^ «Hot Shot: Novak Djokovic – Vogue Magazine». Arkivert fra originalen 22. mai 2011. Besøkt 6. juni 2011. 
  24. ^ «Novak Djokovic Interview». www.tennis-x.com. 7. mai 2008. Besøkt 10. januar 2022. 
  25. ^ London 2012 Opening Ceremony - Flag Bearers, Den internasjonale olympiske komité.
  26. ^ Juniors – Boys Winners Arkivert 1. juli 2008 hos Wayback Machine.. ITF Tennis. Retrieved 10 May 2011.
  27. ^ Hodgkinson, Mark (17. mai 2006). «Serbian may join British ranks». The Daily Telegraph. UK. Arkivert fra originalen 12. oktober 2007. Besøkt 13. august 2007. 
  28. ^ «After topping Nadal, Djokovic put away Federer to win Rogers Cup». ESPN. 13. august 2007. Besøkt 10. juli 2011. 
  29. ^ «Borg: 'Djokovic can win a Grand Slam'». BlackRock Tour of Champions. 13. august 2007. Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 13. august 2007.  Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine.
  30. ^ Trofej OKS – Najuspešniji sportisti Arkivert 20. august 2010 hos Wayback Machine.. Oks.org.rs. Retrieved 9 March 2011.
  31. ^ Hodgkinson, Mark (27. januar 2008). «Novak Djokovic wins Australian Open». The Daily Telegraph. London. 
  32. ^ «Djokovic Upset In First Round Match At Brisbane». The Sports Network. Canadian Press. 6. januar 2009. Arkivert fra originalen 18. mai 2013. Besøkt 17. september 2011. 
  33. ^ «Djokovic Upset By Nieminen In Sydney International Semifinal». The Sports Network. Canadian Press. 16. januar 2009. Arkivert fra originalen 20. oktober 2012. Besøkt 17. september 2011. 
  34. ^ Djokovic says he doesn't deserve to be called a quitter. Thetennistimes.com (18 April 2009). Retrieved 9 March 2011.
  35. ^ Federer not surprised by Djokovic retirement Arkivert 6. januar 2012 hos Wayback Machine.. Tennistalk. Retrieved 10 May 2011.
  36. ^ Djokovic named Laureus Sportsman of the Year for 2011 Cnn.com 7. februar 2012
  37. ^ «BBC SPORT | Tennis | Nadal defeats Djokovic in classic». BBC News. 16. mai 2009. Besøkt 29. oktober 2011. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Novak_Đoković&oldid=23482860»