Novak Đoković
Novak Đoković «Djoker», «Nole» | |||
---|---|---|---|
Født | 22. mai 1987[1][2][3][4]![]() Beograd[5][4] ![]() | ||
Beskjeftigelse | Tennisspiller (2003–)[6]![]() |
||
Embete | |||
Ektefelle | Jelena Ristic (2014–)[4]![]() |
||
Far | Srdjan Djokovic[4] | ||
Mor | Dijana Djokovic![]() |
||
Søsken | Marko Djokovic[4], Djordje Djokovic[4]![]() |
||
Nasjonalitet | Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (1987–1992), Den føderale republikken Jugoslavia (1992–2003), Serbia og Montenegro (2003–2006), Serbia (2006–)[4][7]![]() |
||
Utmerkelser | Sankt Savas orden (2011)[8] Ordenen av Karađorđe-stjernen (2012)[9] Laureus World Sports Award for Sportsman of the Year (2012) Order of the Republika Srpska (2013) (Milorad Dodik)[10] | ||
Høyde | 188 cm | ||
Proff siden | 2003 | ||
Spiller | Høyrehendt, tohånds backhand | ||
Prispenger | $156 136 601 | ||
Singel | |||
Seiere/tap | 1001–203 (83%) | ||
Titler | 87 | ||
Høyeste rangering | Nr 1 (4. juli 2011) | ||
Beste Grand Slam-resultater i singel | |||
Australian Open | Vinner (2008, 2011, 2012, 2013, 2015, 2016, 2019, 2020, 2021, 2023) | ||
French Open | Vinner (2016, 2021) | ||
Wimbledon | Vinner (2011, 2014, 2015, 2018, 2019, 2021, 2022) | ||
US Open | Vinner (2011, 2015, 2018) | ||
Dobbel | |||
Seiere/tap | 61–76 (45%) | ||
Titler | 1 | ||
Høyeste rangering | 114 (30. november 2009) | ||
Beste Grand Slam-resultater i dobbel | |||
Australian Open | 1R (2006, 2007) | ||
French Open | 1R (2006) | ||
Wimbledon | 2R (2006) | ||
US Open | 1R (2006) | ||
Signatur | |||
Medaljeoversikt | ||
---|---|---|
Tennis, herrer | ||
Konkurrerte for ![]() | ||
Olympiske leker | ||
Bronse | 2008 Beijing | Single, menn |
Novak Đoković (serbisk: Новак Ђоковић, etternavnet staves vanligvis Djokovic, født 22. mai 1987 i Beograd) er en serbisk profesjonell tennisspiller.[11] Han blir ansett som en av tidenes beste spillere, og ble første gang rangert som verdens beste spiller av Association of Tennis Professionals (ATP) den 4. juli 2011. Han har vunnet 20 Grand Slam-titler i single: Australian Open i 2008, 2011, 2012, 2013, 2015, 2016, 2019, 2020 og 2021, Wimbledon i 2011, 2014, 2015, 2018, 2019, 2021 og 2022, French Open i 2016 og 2021, og US Open i 2011, 2015 og 2018. Ved å vinne tre Majors i 2011, ble Djokovic den sjette spilleren historien til å vinne tre Majors i et kalenderår. Han er også den første spilleren fra Serbia til å vinne en Major-tittel i single, og den yngste spilleren som har nådd semifinalen i alle fire Grand Slam.[12] Han har også vunnet Tennis Masters Cup i 2008 og var også på det serbiske laget som vant Davis Cup i 2010. Han regnes som den beste mannlige tennisspilleren fra det tidligere Jugoslavia og på Balkan. Djokovic har også vunnet «Årets idrettsutøver» i Serbia to ganger, og prisen for «Beste idrettsutøver» av Serbias olympiske komité. Han har blitt tildelt Sankt Savas orden, den høyeste dekorasjon av den serbiske ortodokse kirken. Han er den eneste mannlige spilleren som har beseiret Rafael Nadal i tre påfølgende Grand Slam-finaler, i Wimbledon 2011, US Open 2011 og Australian Open 2012. Han er også den eneste tennisspilleren noensinne som har klart å vinne alle 14 av de største tennisturneringer (4 Grand Slam, 9 Masters 1000 og ATP World Tour Finals) minst to ganger hver. Novak Djokovic, Rafael Nadal og Roger Federer blir ofte kalt "The big 3", som gjenspeiler at de blir sett på som de tre største tennisspillere i sin generasjon, og ifølge Associated Press' tenniskorrespondent Howard Friedrich, som de største gjennom alle tider.[13] Han har avsluttet kalenderåret som nummer 1 i verden 7 ganger, flest i hele tennishistorien. Han har også vunnet ATP-Cup med Serbia i 2020. Han har også blitt kåret av Laureus til «Årets beste mannlige sportsutøver» fire ganger. Fra 8. mars 2021 er han også spilleren med flest uker som nummer 1 i verden i hele tennishistorien.[14]
Biografi[rediger | rediger kilde]
Djokovic ble født 22. mai 1987 i Beograd i det tidligere Jugoslavia, og er sønn av Srdjan (Срђан) og Dijana (Дијана) Dokovic (født Žagar). Hans to yngre brødre, Marko og Djordje (Ђорђе), er også tennisspillere med profesjonelle ambisjoner.[15] Siden slutten av 2005, har Dokovic vært kjæreste med Jelena Ristic.[16]
Djokovic begynte å spille tennis som fireåring. Sommeren 1993 da han var seks år gammel, ble han oppdaget av den jugoslaviske tennislegenden Jelena Genčić[17] oppe i Kopaonik-fjellene, der Djokovics foreldre arbeidet som fastfood-leverandører.[18] Da hun så den dedikerte og dyktige gutten i aksjon utbrøt hun: "Dette er det største talentet jeg har sett siden Monica Seles!"[15] Genčić trente Djokovic de neste seks årene, men på grunn av den raske utviklingen, var det best for han å reise til utlandet for å få bedre konkurranse. Genčić kontaktet Nikola Pilić, og i september 1999 flyttet tolvåringen til Pilić Tennis Academy i Oberschleißheim i Tyskland og gikk fire år der.[19] Han startet sin internasjonale karriere som fjortenåring, og vant EM i single, double og lagkonkurranse.[15]
Per dags dato[når?] bor han i Marbella i Spania og har siden 2006 blitt trent av den tidligere slovakiske tennisspilleren, Marian Vajda.[20]
Djokovic er kjent for sine humoristiske imitasjoner av andre tennisspillere; mange av dem er hans venner. Dette ble klart for tennisverdenen etter kvartfinaleseieren over Carlos Moya i US Open 2007, der han underholdt publikum med imitasjoner av Rafael Nadal og Marija Sjarapova.[21] Han imiterte også den amerikanske tennislegenden John McEnroe etter sin siste innledende kamp i US Open 2009, før han spilte et lite spill[klargjør] med McEnroe, til stor glede for publikum. På grunn av denne jovialiteten fikk han tilnavnet «Djoker», et teleskopord sammensatt av etternavnet hans og det engelske substantivet «joker», som betyr «spøkefugl».
Djokovic er medlem av «Champions for Peace»-klubben, en Monaco-basert, internasjonal gruppe toppidrettsutøvere som har forpliktet seg til å tjene fred i verden gjennom idrett. Gruppen ble opprettet av Peace and Sport.[22]
I likhet med for eksempel Roger Federer, har Djokovic selv fortalt at han er svært språkinteressert, og snakker fire språk selv: serbisk, engelsk, tysk og italiensk.[23][24]
Djokovic var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012.[25]
Tenniskarriere[rediger | rediger kilde]
Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]
Som medlem av landslaget til Jugoslavia, nådde han finalen i Junior Davis Cup i 2001, som var for spillere under 14 år. Der tapte han kun en kamp i single.[26]
I begynnelsen av sin profesjonelle karriere, spilte han hovedsakelig i Futures og Challenger-turneringer, og vant tre av hver type fra 2003 til 2005. Hans første ATP-turnering var i Umag i 2004, der han møtte Filippo Volandri i 32.-delsfinalen, og tapte 6-7, 1-6. Han deltok i sin første Grand Slam-turnering i Australian Open 2005, der han møtte Marat Safin i første runde og tapte 6-0, 6-2, 6-1. Safin vant senere turneringen.
2006[rediger | rediger kilde]
I 2006 besluttet hele familien hans å flytte fra Serbia til England, noe som gjorde at han teknisk sett kunne spille for Storbritannia i Davis Cup.[27] Alle ryktene påvirket ikke Djokovic' spill, og han nådde senere samme år topp 40 i verden, etter å ha kvalifisert seg til kvartfinalen i French Open, og fjerde runde i Wimbledon.
Tre uker etter Wimbledon-turneringen vant han sin første tittel på den Dutch Open i Amersfoort uten å tape et sett, og slo Nicolas Massu i finalen. Djokovic vant sin andre karrieretittel på Open de Mosel i Metz, og kom dermed inn på topp 20 for første gang i sin karriere.
2007[rediger | rediger kilde]
Djokovic startet 2007 med å vinne en ATP-turnering i Adelaide i Australia og slo australske Chris Guccione i finalen, før han tapte i fjerde runde av Australian Open for Roger Federer i strake sett. Han deltok senere i Masters-turneringene i Indian Wells, California og Key Biscayne, Florida, hvor han ble henholdsvis nummer to og nummer 1, noe som gjorde at han kom inn på topp 10 i verdensrankingen. Djokovic tapte i Indian Wells mot Rafael Nadal, men beseiret samme mann i kvartfinalen i Key Biscayne før han slo Guillermo Cañas i finalen.
Rett etter sin første Masters-tittel dro han hjem for å bidra til Seribas forsøk på å komme inn i verdensgruppen i Davis Cup, der de møtte Georgia. Djokovic vant et poeng for landet sitt ved å beseire Georgias George Chanturia. Dette var turneringen hvor han forberedte seg på resten av grus-sesongen. Djokovic spilte så i Masters-turneringen Monte Carlo Open, der han ble beseiret av David Ferrer i tredje runde, og i Estoril Open der han beseiret Richard Gasquet i finalen. Djokovic nådde så kvartfinalen i både Internazionali d'Italia i Roma og Masters-turneringen i Hamburg, men tapte mot henholdsvis Rafael Nadal og Carlos Moya. I French Open, nådde Djokovic sin første semifinale, men tapte til slutt for Nadal.
Under Wimbledon 2007 avgjorde Djokovic en fem timers kvartfinale mot Marcos Baghdatis med 7-5 4-6 7-6 6-7 14-12. I semifinalen mot Tomáš Berdych, ble han tvunget til å trekke seg på grunn av albueproblemer.

Djokovic gikk videre i sesongen og sikret seg seieren i Rogers Cup i Montréal, etter å ha beseiret nummer åtte i verden, Andy Roddick, i kvartfinalen, nummer 18, Richard Gasquet i semifinalen, og verdensleder Roger Federer i finalen. Dette var første gang en spiller hadde slått de tre beste rangerte spillere i en turnering siden Boris Becker i 1994.[28] Djokovic var også den andre spilleren i historien, etter Tomáš Berdych, som beseiret både Federer og Nadal siden de ble de to beste spillerne i verden. Etter denne turneringen sa Björn Borg at Djokovic «er definitivt en kandidat til å vinne en Grand Slam en gang.»[29] I uken etter i Cinncinnati Masters, den siste turneringen før US Open, tapte Djokovic i andre runde for Carlos Moya i strake sett. Djokovic kom likevel til sin første Grand Slam-finale i US Open 2007, og han møtte toppseedede Roger Federer, der han hadde totalt syv settpoeng, men tapte alle, og tapte finalen i strake sett. I løpet av 2007-turneringen, ble Djokovic en publikumsfavoritt, med parodiering av andre spillere, blant annet Rafael Nadal, Andy Roddick og Marija Sjarapova.
Djokovic vant sin femte tittel for året i BA-CA TennisTrophy i Wien, der han slo sveitsiske Stanislas Wawrinka i finalen. Hans neste turnering var Mutua Madrileña Masters i Madrid, der han tapte semifinalen mot argentinske David Nalbandian, 4-6, 6-7. Etter å ha endt året som verdens tredje beste tennisspiller, kvalifiserte han seg til Tennis Masters Cup, men gikk ikke videre fra de innledende rundene.
Etter gjennombruddsesongen sin fikk han prisen for «Beste idrettsutøver i Serbia» av Serbias olympiske komité.[30]
2008[rediger | rediger kilde]
Djokovic startet året med å spille i Hopman Cup sammen med den serbiske kvinnelige tennisspilleren, og nummer 3 i verden, Jelena Jankovic. Han vant alle sine innledende kamper, og laget som var førsteseedet, nådde finalen der de tapte for andreseedede Serena Williams og Mardy Fish fra USA med 1-2 i sett.
I Australian Open kom Djokovic til finalen uten å ha tapt et eneste sett, inkludert seier over regjerende mester Roger Federer i semifinalen, og kom til sin andre Grand Slam-finale på rad. Ved å nå semifinalen ble Djokovic den yngste spilleren til å ha nådd semifinalen i alle fire Grand Slam. I finalen beseiret Djokovic den useedede franskmannen Jo-Wilfried Tsonga og vant sin og Serbias første Grand Slam-tittel i fire sett, 4-6, 6-4, 6-3, 7-6.[31] Dette markerte første gang siden Australian Open 2005 at en Grand Slam-tittel i single, ikke ble vunnet av Federer eller Nadal.
Djokovics neste turnering var Barclays Dubai Tennis Championships, der tapte han i semifinalen for Andy Roddick fra USA.

I Master-turneringen i Indian Wells, vant Djokovic sin niende karrieretittel i single, etter å ha slått Mardy Fish i finalen.
Djokovic vant sin tiende karrieretittel og sin fjerde Masters under Internazionali d'Italia i Roma. Den følgende uken i Hamburg Masters, tapte Djokovic for Nadal i semifinalen, og under French Open tapte han semifinalen mot samme mann i strake sett, etter å ha vært tredjeseedet i turneringen.
Når gressesongen begynte med Artois Championships spilte Djokovic seg frem til finalen, der han nok en gang tapte for Nadal med 6-7, 5-7. I Wimbledon var Djokovic tredjeseeded, men tapte allerede i andre runde for russiske Marat Safin, og endte sin rekke på fem sammehengende grandslam-semifinaler.
Djokovic stilte så opp i Rogers Cup i Toronto, Canada, der han tapte i kvartfinalen for åttendeseedede Andy Murray 3-6, 6-7. Den følgende uken på Cincinnati Masters i Ohio, kvalifiserte han seg til finalen etter å ha slått Nadal i semifinalen, men tapte finalen mot Murray i strake sett.
Hans neste turnering var Sommer-OL 2008 i Beijing, hans første OL. Han og Nenad Zimonjic ble andreseedet i doubleturneringen, men ble slått ut allerede i første runde mot tsjekkiske Martin Damm og Pavel Vízner. Han ble tredjessedet i singleturneringen, der han kvalifiserte seg til semifinalen. Der tapte han for Nadal med 4-6, 6-1, 4-6, før han vant bronsefinalen mot amerikanske James Blake, som hadde tapt den andre semifinalen med 6-3, 7-6, og han tok dermed sin første olympiske medalje.
Etter OL spilte Djokovic sesongens siste grandslam, US Open, og gikk inn i turneringen som tredjeseedet. Gjennom turneringen tok han flere pauser på grunn av skader og høstet kritikk av blant annet Andy Roddick som uttalte: Han har 16 skader, inkludert SARS, fugleinfluensa og forkjølelse. Han beseiret så Roddick i kvartfinalen, og i intervjuet før kampen uttrykte han misnøye med Roddicks kommentarer. I semifinalen tapte han for Roger Federer, 3-6, 7-5, 5-7, 2-6, samme kamp som fjorårets finale.
Djokovic spilte fire turneringer etter US Open. I en omkamp fra Australian Open-finalen, tapte han finalen i Thailand Open for Jo-Wilfried Tsonga i strake sett. I november ble Djokovic andreseedet i Tennis Masters Cup i Shanghai fordi Nadal ikke var i stand til å delta. I sin første kamp beseiret han argentinske Juan Martin Del Potro i strake sett, før han slo russiske Nikolaj Davydenko i tre sett, og før han tapte sin siste gruppekamp mot Tsonga og kvalifiserte seg dermed for semifinalen. Der slo han Gilles Simon med 4-6, 6-3, 7-5. I finalen beseiret Djokovic Davydenko igjen og vant sin første Tennis Masters Cup-tittel.
2009[rediger | rediger kilde]
Djokovic startet året på Brisbane International i Brisbane, Australia, der han tapte for Ernests Gulbis i første runde.[32] Uken etter hadde han mulighet til å avansere til nummer to på verdensrankingen hvis han vant Medibank International i Sydney, men tapte semifinalen mot Jarkko Nieminen.[33]
Som regjerende mester i Australian Open, trakk han seg fra kvartfinalen mot Andy Roddick, på grunn av heteslag, muskelkramper, og sårhet.[34] At han trakk seg, ble kritisert av flere spillere i turneringen, inkludert Roger Federer.[35]
Etter å ha tapt i semifinalen i Open 13-turneringen i Marseille for Jo-Wilfried Tsonga, vant Djokovic single-tittelen på Barclays Dubai Tennis Championships der han slo David Ferrer, og han tok sin tolvte tittel i karrieren. Den følgende uken var han regjerende mester i BNP Paribas Open i Indian Wells, California, men tapte mot Roddick med 3-6, 2-6 i kvartfinalen. På Sony Ericsson Open i Key Biscayne, Florida, slo han Federer i semifinalen med 3-6, 6-2, 6-3 før han tapte for Andy Murray i finalen.

Grand Slam[rediger | rediger kilde]
Grand Slam-tidslinje[rediger | rediger kilde]
Turnering | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | SR | V–T | Vinn % |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Grand Slam | ||||||||||||||
Australian Open | A | A | 1R | 1R | 4R | V | KF | KF | V | V | V | 4 / 9 | 39–5 | 88.63 |
French Open | A | A | 2R | KF | SF | SF | 3R | KF | SF | F | 0 / 8 | 32–8 | 80 | |
Wimbledon | A | A | 3R | 4R | SF | 2R | KF | SF | V | SF | 1 / 8 | 33–7 | 82.5 | |
US Open | A | A | 3R | 3R | F | SF | SF | F | V | F | 1 / 8 | 39–7 | 84.78 | |
Vinn–Tap | 0–0 | 0–0 | 5–4 | 9–4 | 19–4 | 18–3 | 15–4 | 19–4 | 25–1 | 24–3 | 7–0 | 6 / 33 | 141–27 | 83.92 |
Grand Slam-finaler[rediger | rediger kilde]
Plassering | År | Turnering | Underlag | Motstander i finalen | Resultat i finalen |
---|---|---|---|---|---|
2.-plass | 2007 | US Open | Hard | ![]() |
6–7(4–7), 6–7(2–7), 4–6 |
Vinner | 2008 | Australian Open | Hard | ![]() |
4–6, 6–4, 6–3, 7–6(7–2) |
2.-plass | 2010 | US Open (2) | Hard | ![]() |
4–6, 7–5, 4–6, 2–6 |
Vinner | 2011 | Australian Open (2) | Hard | ![]() |
6–4, 6–2, 6–3 |
Vinner | 2011 | Wimbledon | Gress | ![]() |
6–4, 6–1, 1–6, 6–3 |
Vinner | 2011 | US Open | Hard | ![]() |
6–2, 6–4, 6–7(3–7), 6–1 |
Vinner | 2012 | Australian Open (3) | Hard | ![]() |
5–7, 6–4, 6–2, 6–7(5–7), 7–5 |
2.-plass | 2012 | French Open | Grus | ![]() |
6-4, 6-3, 2-6, 7-5 |
2.-plass | 2012 | US Open (3) | Hard | ![]() |
6–7(10–12), 5–7, 6–2, 6–3, 2–6 |
Vinner | 2013 | Australian Open (4) | Hard | ![]() |
6–7(2–7), 7–6(7–3), 6–3, 6–2 |
2.-plass | 2013 | US Open (4) | Hard | ![]() |
6–2, 3–6, 6–4, 6–1 |
Vinner | 2014 | Wimbledon (2) | Gress | ![]() |
6–7, 6–4, 7–6, 5–7, 6–4 |
Vinner | 2015 | Australian Open (5) | Hard | ![]() |
7–6(7–5), 6–7(4–7), 6–3, 6–0 |
2.-plass | 2015 | French Open | Grus | ![]() |
6–4, 4–6, 3–6, 4–6 |
Vinner | 2015 | Wimbledon (3) | Gress | ![]() |
7–6, 6-7, 6–4, 6-3 |
Vinner | 2015 | US Open (2) | Hard | ![]() |
6–4, 5–7, 6–4, 6–4 |
Vinner | 2016 | Australian Open (6) | Hard | ![]() |
6–1, 7–5, 7–6(7–3) |
Vinner | 2016 | French Open | Grus | ![]() |
3–6, 6–1, 6–2, 6–4 |
2.-plass | 2016 | US Open (5) | Hard | ![]() |
6–7(1–7), 6–4, 7–5, 6–3 |
1 US Open-mester
2 Nasjonal mester
Priser[rediger | rediger kilde]
Liste over priser[rediger | rediger kilde]
- 2005
- Beste mannlige tennisspiller i Serbia and Montenegro
- 2006
- ATPs mest forbedrede spiller
- Beste mannlige tennisspiller i Serbia
- 2007
- ATPs mest forbedrede spiller
- Beste mannlige tennisspiller i Serbia
- Beste idrettsutøver – av Serbias olympiske komité
- Gullmerket – av DSL Sport
- 2008
- Beste mannlige tennisspiller i Serbia
- 2009
- Beste mannlige tennisspiller i Serbia
- 2010
- Beste mannlige tennisspiller i Serbia
- Beste idrettsutøver – av Serbias olympiske komité
- Golden Badge of DSL Sport
- 2011
- Order of St. Sava – Første klasse
- ATPs årets tennisspiller
- Laureus Sportsman of the Year for 2011[36]
Rekorder[rediger | rediger kilde]
Turnering | År | Rekord | Delt med |
---|---|---|---|
Australian Open – French Open – Wimbledon – US Open | 2007–2008 | Yngste spiller som har nådd semifinalen i alle major-turneringene (20 år, 250 dager) | Alene |
Australian Open – Indian Wells Masters – Miami Masters | 2011 | Vinne alle tre hard-turneringene i en sesong | Pete Sampras, Andre Agassi, Roger Federer |
Grand Slam | 2007–2008 | Yngste spiller som har nådd semifinalen i alle major-turneringene på rad (20 år, 250 dager) | Alene |
Grand Slam | 2011 | Vinner av tre grandslam i en sesong | Roger Federer, Rafael Nadal, Mats Wilander, Jimmy Connors |
ATP Masters Series | 2011 | Flest titler i en sesong – 5 | Alene |
ATP Masters Series | 2011 | Flest påfølgende titler – 3 | Rafael Nadal |
ATP Masters Series | 2011 | Lengste vinnerrekke – 31 | Alene |
ATP Masters Series | 2011 | Flest finaler i en sesong – 6 | Roger Federer |
Madrid Open | 2009 | Langste kamp i en tre-sett kamp (4 timer, 3 minutter)[37] | Rafael Nadal |
Dubai Tennis Open Championships | 2009–2011 | Flest påfølgende titler – 3 | Roger Federer |
Serbia Open | 2011 | Flest titler – 2 | Alene |
Canada Masters | 2007 | Yngste spiller som har slått de topp tre seedede | Alene |
Miami Masters | 2007 | Yngste vinner (19 år, 316 dager) | Alene |
ATP-touren | 2007–2009 | Flest uker som verdens tredje beste spiller – 91 | Alene |
ATP-touren | 2011 | Lengste vinnerrekke i finaler mot verdens nummer 1 (Rafael Nadal – 5) | Alene |
ATP-touren | 2011 | Flest prispenger i en sesong ($10,779,803) | Alene |
Medaljer i OL[rediger | rediger kilde]
OL 2008:
- Single menn – bronse
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Novak Djoković, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Diario AS, oppført som Novak Djokovic, AS.com athlete ID novak_djokovic/31792[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Novak Djoković, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id djokovic-novak, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g ATP website[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Bud Collins History of Tennis (2nd ed.), side(r) 678[Hentet fra Wikidata]
- ^ side(r) 9, www.fedcourt.gov.au, filformat Portable Document Format, version 1.6, besøkt 10. januar 2022, «Passport (or other travel document) country: SERBIA»[Hentet fra Wikidata]
- ^ verkets språk serbisk, www.rts.rs[Hentet fra Wikidata]
- ^ verkets språk engelsk, novakdjokovic.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ verkets språk serbisk, www.nezavisne.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Djokovic, el rebelde: quién es quién en la familia del tenista». AS.com (spansk). 10. januar 2022. Besøkt 10. januar 2022. «Novak (y los suyos) contra el mundo. Así es la familia del serbio, que defiende su inocencia y le pone en un pedestal.»
- ^ «Roger Federer vs. Novak Ðoković Australian Open Preview». Besøkt 24. januar 2008.[død lenke]
- ^ «Analysis: Let Nadal vs. Federer vs. Djokovic GOAT debate go». AP NEWS. 12. oktober 2020. Besøkt 13. november 2020.
- ^ «Immersive Feature: How Djokovic Became The Longest-Reigning Champ In ATP History | ATP Tour | Tennis». ATP Tour. 2020. Besøkt 9. mars 2021.
- ^ a b c «Novak Djokovic's Official Website». Novakdjokovic.rs. Arkivert fra originalen 21. juni 2013. Besøkt 29. oktober 2011.
- ^ «Novak Djokovic's Girlfriend Jelena Ristic Watches Him Win 1st US Open Title - Jelena Ristic». Zimbio. 12. september 2011. Besøkt 29. oktober 2011.
- ^ Drucker, Joel (14. februar 2008). «Behind every good man is an even better woman coach». ESPN.com. Besøkt 8. juli 2011.
- ^ Clarey, Cristopher (1. desember 2010). «Behind Serbia’s Rise in Tennis, a Star and His Family». The New York Times. Besøkt 9. juli 2011.
- ^ Djokovic Is on the Rise, Just as He Expects to Be;The New York Times, 26 May 2007
- ^ «ITF Tennis – Mens Circuit – Player Biography». Besøkt 14. august 2007.
- ^ MacPherson, Paul (10. september 2007). «Joker in the Pack Holds All the Aces». DEUCE Magazine, summer 2007. Besøkt 12. september 2007.
- ^ «Novak Djokovic makes 55th Champion for Peace». Sportsfeatures.com. 18. april 2011. Arkivert fra originalen . Besøkt 29. oktober 2011. Arkivert 20130621022401 hos WebCite
- ^ «Hot Shot: Novak Djokovic – Vogue Magazine». Arkivert fra originalen 22. mai 2011. Besøkt 6. juni 2011.
- ^ «Novak Djokovic Interview». www.tennis-x.com. 7. mai 2008. Besøkt 10. januar 2022.
- ^ London 2012 Opening Ceremony - Flag Bearers, Den internasjonale olympiske komité.
- ^ Juniors – Boys Winners Arkivert 1. juli 2008 hos Wayback Machine.. ITF Tennis. Retrieved 10 May 2011.
- ^ Hodgkinson, Mark (17. mai 2006). «Serbian may join British ranks». The Daily Telegraph. UK. Arkivert fra originalen 12. oktober 2007. Besøkt 13. august 2007.
- ^ «After topping Nadal, Djokovic put away Federer to win Rogers Cup». ESPN. 13. august 2007. Besøkt 10. juli 2011.
- ^ «Borg: 'Djokovic can win a Grand Slam'». BlackRock Tour of Champions. 13. august 2007. Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 13. august 2007. Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Trofej OKS – Najuspešniji sportisti Arkivert 20. august 2010 hos Wayback Machine.. Oks.org.rs. Retrieved 9 March 2011.
- ^ Hodgkinson, Mark (27. januar 2008). «Novak Djokovic wins Australian Open». The Daily Telegraph. London.
- ^ «Djokovic Upset In First Round Match At Brisbane». The Sports Network. Canadian Press. 6. januar 2009. Arkivert fra originalen 18. mai 2013. Besøkt 17. september 2011.
- ^ «Djokovic Upset By Nieminen In Sydney International Semifinal». The Sports Network. Canadian Press. 16. januar 2009. Arkivert fra originalen 20. oktober 2012. Besøkt 17. september 2011.
- ^ Djokovic says he doesn't deserve to be called a quitter. Thetennistimes.com (18 April 2009). Retrieved 9 March 2011.
- ^ Federer not surprised by Djokovic retirement Arkivert 6. januar 2012 hos Wayback Machine.. Tennistalk. Retrieved 10 May 2011.
- ^ Djokovic named Laureus Sportsman of the Year for 2011 Cnn.com 7. februar 2012
- ^ «BBC SPORT | Tennis | Nadal defeats Djokovic in classic». BBC News. 16. mai 2009. Besøkt 29. oktober 2011.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Grossekathöfer, Maik (7. oktober 2011). «Street Fighter, Artist and Patriot: Tennis Star Djokovic Is the Pride of New Serbia». Der Spiegel. Besøkt 7. oktober 2011.
- Price, S.L. (23. mai 2011). «Staring Down History». Sports Illustrated. 114 (21). Arkivert fra originalen 22. mai 2011. Besøkt 9. juni 2011.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (sr) Offisielt nettsted
- (en) Novak Đoković – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Novak Đoković – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Novak Đoković – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Novak Đoković – Olympedia
- (en) Novak Đoković – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
- (rs) Novak Đoković – Serbias olympiske komité
- (en) Novak Đoković – ATP-touren
- (en) Novak Đoković – ITF Tennis
- (en) Novak Đoković – Davis-cupen
- (en) Novak Đoković – Tennis Archives
- (es) Novak Đoković – as.com
- Fødsler i 1987
- Serbiske tennisspillere
- Olympiske bronsemedaljevinnere for Serbia
- Medaljevinnere under Sommer-OL 2008
- Deltakere for Serbia under Sommer-OL 2008
- Tennisspillere under Sommer-OL 2008
- Deltakere for Serbia under Sommer-OL 2012
- Tennisspillere under Sommer-OL 2012
- Deltakere for Serbia under Sommer-OL 2016
- Tennisspillere under Sommer-OL 2016
- Deltakere for Serbia under Sommer-OL 2020
- Tennisspillere under Sommer-OL 2020
- Personer fra Beograd
- Verdensenere i tennis