Norske måleenheter
Før innføringen av metersystemet ble påbegynt i Norge i 1875, fantes det en rekke ulike norske måleenheter. Detaljkunnskap om disse har i senere tid hovedsakelig blitt hentet fra skipsvrak, og var sterkt påvirket av det danske målesystemet. I 1541 var en alens lengde definert av lov som en Sjællandsalen både i Norge og Danmark. Senere ble en alen definert som tilsvarende to Rhinefot fra 1683.
Tidligere hadde man ulike måleenheter for ulike varer som en tønne korn tilsvarer 138,97 liter, en tønne poteter utgjør ca. 100 kg og en tønne flytende varer 115,81 liter, i dag brukes tønne innen oljeproduksjon og er 158,99 liter. Samme navn kunne også brukes på flere enheter som favn som er et lengdemål på omtrent 1,882 m og en favn er også omtrent 2,232m³ (brukt tidligere som mål på ved).
Ved meterkonvensjonens innførelese i 1875, ble en rekke av de gamle norske måleenhetene definert, og i dag benytter man SI-systemet i norge. I Norge er det Justervesenet som har ansvaret for at SI blir etterfulgt.[1]
Lengde[rediger | rediger kilde]
I Norge bruker man i dag SI-enheten for lengde som er meter (m).
- Kilometer – 1000 m
- Desimeter – 10 dm er 1 m
- Centimeter – 100 cm er 1 m
- Millimeter – 1000 mm er 1 m
De fleste eldre lengdeenheter tar utgangspunkt i anatomiske størrelser som fingerbredde, tomme, hånd, spann, fot, armlengde, skritt, favn med flere. For større avstander ble enhetene ofte basert på menneskets yteevne, for eksempel steinkast, spydkast, rast og dagsmarsj.
- Skruppel – 1/12 linje (duodesimal, ca 0,18 mm), 1/10 linje (desimal).
- Linje – 1/12 tomme (duodesimal, ca 2,18 mm), 1/10 tomme (desimal).
- Tomme – 1/12 fot (duodesimal, ca. 26,1 mm), 1/10 fot (desimal). Erstattet av engelsk tomme (2,54 cm) i dagligtale i på 1970-tallet.
- Fot – 1/2 alen, eller 31,37 cm. (Fra 1824). Erstattet av engelsk fot (30,48 cm) i dagligtale i på 1970-tallet.
- Yard – 3 fot, eller 91,44 cm
- Alen – 2 fot, eller omtrent 627,48 mm. (Fra 1824. Flere lokale varianter var i bruk)
- Favn – 3 alen, 6 fot eller omtrent 1,882 m.
- Stang, Rode – 5 alen, eller omtrent 3,1374 m.
- Lås – 15 favner, eller omtrent 28,2 m.
- Fjerdingsvei – En kvart landmil, eller omtrent 2,82 km.
- Landmil, Norsk mil – 18.000 alen, eller omtrent 11,295 km. (Inntil 1862. Flere varianter var i bruk)
- Rast – Omtrent 9 km. (Før 1541. Regnet som passende distanse før rast ved gange)
- Kaffekok – Noenlunde tilsvarende en rast. Samisk lengdeenhet.
- Steinkast – Omtrent 25 favner, eller 47,050 m.
- Palme (Palm) – 8,86 cm. (Omkrets av rundtre, benyttes for tømmer og skipsmaster men også brukt innen bergverk)
Nautisk[rediger | rediger kilde]
Nautisk mil er den gyldige lengdeenheten for navigasjon til sjøs i Norge og en nautisk mil er 1852 m.
- Kabellengde – 185,2 m eventuelt 1/10 nautisk mil (100 favner)
Det er også flere eldre nautisk lengdeenheter.
- Viku siofar (uge siøes) – ca. 6 nautiske mil eller 11,11 km (Ett skift ved årene)
- En dags roing – ½ tylft viku sjofar, 6 viku sjofar = 66,66 km
- Halv døger sigling – 1 tylft viku sjofar, 12 viku sjofar = 133,32 km
- Ett døger sigling – 2 tylfter viku sjofar, 266,64 km
- Meridiangrad – 111,12 km
- Kvartmil – 10 kabellengder, eller 1852 m. (Eventuelt en kvart sjømil)
- Sjømil, Damskipsmil – 3950 favner, ca. 7435 m
- Geografisk mil – 7421 m. (Definert som 1/15 ekvatorialgrad)
Areal[rediger | rediger kilde]
I Norge bruker man i dag SI-enheten for areal som er kvadratmeter (m²).
Det er også flere eldre arealenheter.
- Kvadratrode – Omtrent 9,84 m².
- Mål – 100 kvadratrode, eller omtrent 984 m². (I dag tilsvarer et mål 1000 m²)
- Tønneland – 4 mål, eller omtrent 3936 m².
Volum[rediger | rediger kilde]
I Norge bruker man i dag SI-enheten for volum som er kubikkmeter (m³). For olje bruker man enheten tønne som er 158,99 liter.
Det er også flere eldre volumenheter.
Det var tidligere også flere enheter for større tørrvarer og våtvarer.
Volum Tørrvare[rediger | rediger kilde]
Korn, kull, salt ...
- Åttingkar – ⅛ Skjeppe, 2 ¼ Potter, 2,17 liter (mye brukt for korn)
- Fjerdingkar – ¼ Skjeppe, 4,5 Potter, ca 4,34 liter
- Setting – ⅙ Fjerding, 9 Potter, ca 8,7 liter
- Åtting - ¹/₈ Tønne, ca 16,4 liter (betyr en åttendel, av en korntønne)
- Skjeppe – 9 Kanner, ½ Fjerding, ca 17,4 liter (men kan være større, enkelte ganger 24 l og andre ganger helt opp til 36 l)
- Fjerding, Kvarter – 2 Skjepper, ca 34,8 liter (betyr en fjerdedel, av en korntønne)
- Tønne, Korntønne – 4 Fjerdinger, også definert som 4,5 fot³, ca 138,9 liter (fra 1824 i Norge, fra 1683 var der 139,4 l)
- Favn (tømmer) – 1 alen ganger 1 favn, eller omtrent 2,232m³ (brukes også i dag for å måle ved)
- Alminnelig Lest, Kommerselest – 12 Tønner eller 2,1 registertonn[3][4]
- Lest Salt/Steinkull – 18 Tønner[5] I trevirke tilsvarte en kommerslest 163 kubikkfot skåret trelast eller 130 kubikkfot rundtømmer, tilsvarende 5 m3.[6]
Volum Våtvare[rediger | rediger kilde]
fisk/sild, smør, drikkevare ...
- Støp – 2 Kanner, ca 3,86 liter
- Anker – 10 Støp, ¼ ame, ca 36,25 liter
- Tønne, Sildetønne, Fisketønne – 3 Ankere, også definert som 3.75 fot³, ca 116 liter
- Ame – 4 Ankere, 40 Kanner, ca 145 liter
- Oksehode – 2 Tønner, 6 Ankere, 240 potter, ca 232 liter (vin, brennevin)
- Pipe – 2 Oksehoder, 3 Amer, 12 anker, ca 463 liter (vin, brennevin)
- Fat – 2 Piper, 4 Oksehoder, 6 Amer, 8 tønner, ca 926 liter
- Stykkfat – Varierende, fra 5 Oksehoder til 10/11 Amer
- Barrel (sild) – 1200 stk.
- Lest (sild) – 12 Barrel, 14 400 stk.
Vekt[7][rediger | rediger kilde]
I Norge bruker man i dag SI-enheten for masse (vekt) som er kilogram (kg).
Det er også flere eldre vektenheter.
- Gran – 1/16 Æs
- Æs – 1/16 Ort
- Ort – 0,974g
- Kvintin – 4 Ort
- Lodd – 4 Kvintin
- Unse – 2 Lodd
- Mark – 8 Unser, ca 249,4g
- Pund, Stålpund – 2 Marker, ca 498g
- Bismerpund – 12 Pund, eller omtrent 5,98 Kg
- Lispund – 16 Pund
- Spann (korn) – 18 Pund
- Laup, Spann (smør) – Rundt 15-16 Kg
- Våg – 3 Bismerpund, ca 17,9 Kg
- Skippund – 20 Lispund, ca 159,4 Kg
Gull/Sølv-vekt[rediger | rediger kilde]
Gull og sølv ble tidligere oppgitt i andel vekt rent edelt metall per Mark.
Penger[rediger | rediger kilde]
I Norge bruker man i dag Norsk krone (kr) som man får i 1000, 500, 200, 100 og 50 kr sedler og i 20, 10, 5 og 1 kr mynter.[8]
Tidligere har det også vært 10, 5, 2 og 1 kr sedler og 2 kr, 50, 25, 10, 5, 2 og 1 øre mynter.
Det er også flere eldre pengeenheter.
- Skilling – 1/24 Ort
- Ort – 1/5 Spesidaler, 80 øre
- Mark – 2/3 Ort
- Daler – 3 mark (på slutten av 1500-tallet 4 mark, fra 1625 var det 6 mark)
- Slettedaler – 4 mark
- Spesidaler – 5 Ort, 4 kroner
Tallord[rediger | rediger kilde]
Noen eldre tallord
- Par – 2
- Deger – 10
- Dusin, Tylft – 12
- Snes – 2 Deger, 20
- Stieg – 20
- Simmer – 2 Snes, 40
- Skokk – 3 Snes, 60
- Keg (fisk) – 3 Snes, 60
- Øll (Ol) – 4 Snes, 80
- Storthundre – 120
- Gross – 12 Dusin, 144
- Storgross – 12 Gross, 1728
- Stortusen, Stabel (plank) – 10 Storehundreder, 1200
Mengdemål av Papir og Tekstil[rediger | rediger kilde]
Tidligere opererte man med egne mengdemål for papir og tekstil
- Bok (trykkpapir) – 24 Ark
- Bok (skriftpapir) – 25 Ark
- Ris – 20 Bøker
- Pakke (vevd stoffer eller tøy) – 16-25 stk
- Balle (papir) – 10 Ris
- Balle (tekstil) – ca. 10 m
- Balle (lerret) – ca. 9 m
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ G. Krogh; Lærebog i Praktisk Regning efter det nye Mynt-, Maal- og Vægtsystem (Tredje opplag, F. Beyers forlag, Bergen 1877): Side 74; "Det ældre norske System for Maal og Vægt."
- ^ Hofstad, Knut (14. desember 2017). «kanne – volumenhet». Store norske leksikon. Besøkt 20. mai 2021.
- ^ Falck, Finn (1942-) (2000). Kulturminner på Tromøy. [Færvik]: Tromøy historielag. ISBN 8299582202.
- ^ Trekk fra Nord-Norges historie. Oslo: Gyldendal. 1976. ISBN 8205079579.
- ^ Harr, Karl Erik (1997). Fablenes farkost: loggbok fra ei jekt. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202162440.
- ^ Havet og våre fisker. Bergen: Eide. 1962.
- ^ https://snl.no/Eldre_og_fremmede_masse-_og_vektenheter
- ^ «Gyldige sedler og mynter». www.norges-bank.no. Besøkt 18. september 2023.