Rast

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Rast og vei er gamle lengdemål som har blitt brukt gjennom århundrer. Opprinnelig var en rast den distansen man tilbakela til fots før man trengte å hvile. Distansen har variert gjennom tiden og har helst stått i forhold til lengden av et alen i Skandinavia. Likeledes har en rast variert mellom ulike områder og land, og i tid. Rast og vei er dessuten skandinaviske uttrykk som tilsvarer en mil (hvis definisjon har variert gjennom årene).

Skandinavisk historie[rediger | rediger kilde]

Det er uklart hvilket av de tre uttrykkene rast, vei og mil som var i bruk til enhver tid. Det synes imidlertid klart at mil kom i bruk senest. Om man legger uttrykkenes betydning til grunn kan det synes som om rast kanskje er det mest opprinnelige mellom dette og vei, fordi det beskriver en uavhengig hendelse. Dette er imidlertid svært usikkert. Det har trolig også vært lokale forskjeller med hensyn til hvilket av uttrykkene som ble brukt.

900-tallet utgjorde en rast 192 steinkast og ble inndelt i fire fjerdinger (jmfr. uttrykket fjerdingvei), som hver igjen kunne deles inn i ti pilskudd. Dette tilsvarte en distanse på ca. 9 100,8 meter. Utover på 1100-tallet tilsvarte en rast 16000 alen, som da ble videre inndelt i fire fjerdinger á 8 000 fot. Distansen var imidlertid den samme.

Da det ble innført sjællandsk alen i Danmark-Norge i 1541 økte distansen på en rast til ca. 10 121,6 m i Norge, som fortsatt delte rasten inn som fire fjerdinger á 8 000 fot. I Danmark ble imidlertid denne distansen inndelt som 12 000 alen eller tilsvarende 7 591,2 m.

Da fotsystemet ble innført i Danmark-Norge i 1683 ble det samtidig bestemt at en rast (vei eller mil) skulle tilsvare 36 000 fot i Norge og 24 000 fot i Danmark. Dette førte til at distansen for en periode ble lik ca. 11 305 m (basert på en fot á 31,402 cm) i Norge og 7 536,48  i Danmark. Foten ble imidlertid justert til 31,38535 cm i 1698, slik at rasten da ble 11 298,7 m i Norge og 7 532,484 m i Danmark.

Dansk mil[rediger | rediger kilde]

Dansk milepæl

Etter unionsoppløsningen (i 1814) bestemte danskene seg i 1820 for å justere foten til 31,375 cm. En dansk mil ble da tilsvarende 7 530 m for et øyeblikk. Den danske foten ble imidlertid justert på nytt alt i 1834, da den ble satt til 31,385 cm. Dansk mil ble da for en periode like 7 532,4 m. I forbindelse med at danske gikk over til metersystemet ble det bestemt at en dansk mil skulle tilsvare 7 421,43 m eller tilsvarende 4 bueminutter. Slik blir den også definert i dag. Begrepet brukes ikke i dag, men langs veiene kan det stå eldre milepæler.

Norsk mil[rediger | rediger kilde]

Etter unionsoppløsningen bestemte man i 1824 at en norsk fot skulle tilsvare 31,375 cm. Den norske milen ble da lik 11 295 m. Denne holdt seg slik inntil Norge tilpasset den til metersystemet i 1889. Da ble en norsk mil lik 10 000 m, og slik blir den fortsatt definert.

Svensk mil[rediger | rediger kilde]

Den svenske rasten (veien eller milen) ser ut til i større grad å ha variert enn i Danmark og Norge før 1649, da det ble bestemt at en svensk mil skulle tilsvare 36 000 svenske fot eller ca. 10 688,54 m (tilsvarende 3 600 stenger = 6 000 favner = 18 000 alen). Som i Norge ble den svenske milen tilpasset metersystemet i 1889, og siden har den blitt definert som 10 000 m.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Mil

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Språkrådet: «Åtte potter rømme, fire merker smør – Om gammalt mål og gammal vekt», I: Språknytt. Nr 4, 2006.