Hopp til innhold

Gamle nordiske lengdemål

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alenstav montert på døra Sørum kirke. Dette for å sikre at lengdemålet ikke forandret seg ved kjøp og salg.

Gamle nordiske lengdemål har gjerne sin basis i kroppsdeler og lett tilgjengelige gjenstander eller definisjoner.[1]

De eldste målene er typisk lengdemål hentet fra ulike legemsdeler. Dette var praktisk, siden målet da alltid fantes der man var. Fra den gamle nordiske kulturen kjenner man til flere slike mål, som gjerne kalles kroppsmål i et samlebregrep. Til å begynne med har det nok vært liten forskjell mellom de nordiske landene. Da nasjonsbyggingen begynte utviklet det seg imidlertid forskjeller etter hvert. Målene har derfor variert i både tid og sted.

Gamle kroppsmål

[rediger | rediger kilde]
  • Armlengde, avstanden mellom skulderen og tuppen av langfingeren
  • Fingerbredd, tverrmålet av langfingeren målt ved roten av neglen
  • Tomme, tverrmålet av tommelfingeren målt ved roten av neglen
  • Håndsbredd, tverrmålet av håndflaten målt på tvers mellom tommelfinger og pekefinger
  • Fot, avstanden mellom hælen og tuppen stortåen
  • Alen, avstanden mellom albuen og tuppen av langfingeren
  • Favn, avstanden mellom langfingerene på begge hender (det man kunne favne rundt)
  • Mannshøyde, høyden av en voksen mann
  • Skritt, avstanden mellom føttene i et skritt

Andre gamle lengdemål

[rediger | rediger kilde]
  • Dagsreise, avstanden man kunne ro eller seile en båt i løpet av en dag
  • Linje, en strek tegnet med en spiss gjenstand (sverd, spydspiss eller lignende)
  • Pilskudd, avstanden man kunne skyte en pil med en bue
  • Rast, avstanden man kunne gå før en trengte hvile
  • Vike sjø også omtalt som ukesjø og roskift, avstanden man rodde en båt før roerne trengte hvile eller erstatning
  • Steinkast, avstanden man kunne kaste en nevestor stein

Tabell over gamle norske enheter for lengde

[rediger | rediger kilde]
Gamle norske enheter for lengde
Forholdet mellom enhetene (fra 1541) Omregning til SI-systemet - fra år
navn tegn B favn alen fot kvart tomme linje skruppel 1274 C 1274 D 1541 E 1683 F 1824 G 1875 H 1959 J
1 favn 1 A 3 6 12 72 864 10368 1,422 m 1,659 m 1,8978 m 1,8882 m 1,8825 m 1,8822 m 1,8288 m
1 alen 13 1 2 4 24 288 3456 47,400 cm 55,300 cm 63,260 cm 62,940 cm 62,750 cm 62,740 cm 60,960 cm
1 fot I 16 12 1 2 12 144 1728 - - 31,630 cm 31,470 cm 31,375 cm 31,370 cm 30,480 cm
1 kvart 112 14 12 1 6 72 864 11,850 cm 13,825 cm 15,815 cm 15,735 cm 15,688 cm 15,685 cm 15,240 cm
1 tomme II 172 124 112 16 1 12 144 2,633 cm 2,633 cm 2,636 cm 2,623 cm 2,615 cm 2,614 cm 2,540 cm
1 linje III 1864 1288 1144 172 112 1 12 2,194 mm 2,194 mm 2,197 mm 2,185 mm 2,179 mm 2,178 mm 2,117 mmL
1 skruppel IIII 110368 13456 11728 1864 1144 112 1 0,183 mm 0,183 mm 0,183 mm 0,182 mm 0,182 mm 0,182 mm 0,176 mmL

A Grønn bakgrunnsfarge angir eksakte verdier. B Skrives: 5I 11II 7III 10IIII uttales: fem fot, elleve tommer, sju linjer og ti skrupler = 181,998 cm (int. tomme). C Magnus Lagabøtes landslov definerte en Ckort alen og en Dlang alen. Avsatte man den kortesteC tommelalen (=18II) på en stokk (stikke), trengte stikka et håndtak, som naturlig ble en håndsbredd (= 3II). Den lengsteD, stikke, bla da 21II (også kalt båtalen). ESjællandsk alen blir tatt i bruk. FOle Rømers system innført ved lov. GI forbindelse med løsrivingen fra Danmark ble Ole Rømers system opprettholdt, men måleenhetene ble revidert i lov av 28. juli 1824. HNorge innfører SI-systemet. Loven innfører omregningsregler til det gamle systemet. JInternasjonal tomme definert etter SI-systemet. L Normalt angitt som desimal inch eller som brøk 18, 116, 132 osv. Her er det 112 som resten av tabellen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Holtebekk, Trygve. (2015, 1. september). Lengdeenhet. I Store norske leksikon. Hentet 28. januar 2017.
Autoritetsdata