Gamle nordiske lengdemål
Gamle nordiske lengdemål har gjerne sin basis i kroppsdeler og lett tilgjengelige gjenstander eller definisjoner.[1]
De eldste målene er typisk lengdemål hentet fra ulike legemsdeler. Dette var praktisk, siden målet da alltid fantes der man var. Fra den gamle nordiske kulturen kjenner man til flere slike mål, som gjerne kalles kroppsmål i et samlebregrep. Til å begynne med har det nok vært liten forskjell mellom de nordiske landene. Da nasjonsbyggingen begynte utviklet det seg imidlertid forskjeller etter hvert. Målene har derfor variert i både tid og sted.
Gamle kroppsmål
[rediger | rediger kilde]- Armlengde, avstanden mellom skulderen og tuppen av langfingeren
- Fingerbredd, tverrmålet av langfingeren målt ved roten av neglen
- Tomme, tverrmålet av tommelfingeren målt ved roten av neglen
- Håndsbredd, tverrmålet av håndflaten målt på tvers mellom tommelfinger og pekefinger
- Fot, avstanden mellom hælen og tuppen stortåen
- Alen, avstanden mellom albuen og tuppen av langfingeren
- Favn, avstanden mellom langfingerene på begge hender (det man kunne favne rundt)
- Mannshøyde, høyden av en voksen mann
- Skritt, avstanden mellom føttene i et skritt
Andre gamle lengdemål
[rediger | rediger kilde]- Dagsreise, avstanden man kunne ro eller seile en båt i løpet av en dag
- Linje, en strek tegnet med en spiss gjenstand (sverd, spydspiss eller lignende)
- Pilskudd, avstanden man kunne skyte en pil med en bue
- Rast, avstanden man kunne gå før en trengte hvile
- Vike sjø også omtalt som ukesjø og roskift, avstanden man rodde en båt før roerne trengte hvile eller erstatning
- Steinkast, avstanden man kunne kaste en nevestor stein
Tabell over gamle norske enheter for lengde
[rediger | rediger kilde]| Forholdet mellom enhetene (fra 1541) | Omregning til SI-systemet - fra år | ||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| navn | tegn B | favn | alen | fot | kvart | tomme | linje | skruppel | 1274 C | 1274 D | 1541 E | 1683 F | 1824 G | 1875 H | 1959 J |
| 1 favn | 1 A | 3 | 6 | 12 | 72 | 864 | 10368 | 1,422 m | 1,659 m | 1,8978 m | 1,8882 m | 1,8825 m | 1,8822 m | 1,8288 m | |
| 1 alen | 1⁄3 | 1 | 2 | 4 | 24 | 288 | 3456 | 47,400 cm | 55,300 cm | 63,260 cm | 62,940 cm | 62,750 cm | 62,740 cm | 60,960 cm | |
| 1 fot | I | 1⁄6 | 1⁄2 | 1 | 2 | 12 | 144 | 1728 | - | - | 31,630 cm | 31,470 cm | 31,375 cm | 31,370 cm | 30,480 cm |
| 1 kvart | 1⁄12 | 1⁄4 | 1⁄2 | 1 | 6 | 72 | 864 | 11,850 cm | 13,825 cm | 15,815 cm | 15,735 cm | 15,688 cm | 15,685 cm | 15,240 cm | |
| 1 tomme | II | 1⁄72 | 1⁄24 | 1⁄12 | 1⁄6 | 1 | 12 | 144 | 2,633 cm | 2,633 cm | 2,636 cm | 2,623 cm | 2,615 cm | 2,614 cm | 2,540 cm |
| 1 linje | III | 1⁄864 | 1⁄288 | 1⁄144 | 1⁄72 | 1⁄12 | 1 | 12 | 2,194 mm | 2,194 mm | 2,197 mm | 2,185 mm | 2,179 mm | 2,178 mm | 2,117 mmL |
| 1 skruppel | IIII | 1⁄10368 | 1⁄3456 | 1⁄1728 | 1⁄864 | 1⁄144 | 1⁄12 | 1 | 0,183 mm | 0,183 mm | 0,183 mm | 0,182 mm | 0,182 mm | 0,182 mm | 0,176 mmL |
A Grønn bakgrunnsfarge angir eksakte verdier. B Skrives: 5I 11II 7III 10IIII uttales: fem fot, elleve tommer, sju linjer og ti skrupler = 181,998 cm (int. tomme). C Magnus Lagabøtes landslov definerte en Ckort alen og en Dlang alen. Avsatte man den kortesteC tommelalen (=18II) på en stokk (stikke), trengte stikka et håndtak, som naturlig ble en håndsbredd (= 3II). Den lengsteD, stikke, bla da 21II (også kalt båtalen). ESjællandsk alen blir tatt i bruk. FOle Rømers system innført ved lov. GI forbindelse med løsrivingen fra Danmark ble Ole Rømers system opprettholdt, men måleenhetene ble revidert i lov av 28. juli 1824. HNorge innfører SI-systemet. Loven innfører omregningsregler til det gamle systemet. JInternasjonal tomme definert etter SI-systemet. L Normalt angitt som desimal inch eller som brøk 1⁄8, 1⁄16, 1⁄32 osv. Her er det 1⁄12 som resten av tabellen.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Holtebekk, Trygve. (2015, 1. september). Lengdeenhet. I Store norske leksikon. Hentet 28. januar 2017.