Linje (mål)

Linje (av latin linum via linea) er et urgammelt lengdemål som kan ha oppstått i oldtidens Egypt, men som trolig har kommet til Skandinavia via Romerriket og Tyskland. Man kan tenke seg en opprinnelse som et tverrmål av en strek gjort med et spisst våpen, kanskje et sverd, en spydspiss eller lignende. Som sådan inngikk linjen i romersk inndeling med romertall^(III) (se forklaring under gamle romerske lengdemål) og utgjorde 1/12 uncia (romersk tomme).

Det er uklart om linjen ble inndelt som tideler eller tolvdeler til å begynnemed i Skandinavia, men siden tidelingsprinsippet er kjent fra alen (ca. 47,4 cm) omkring år 900 kan det være grunnlag til å tro at dette også gjaldt andre lengdemål på den tiden. I såfall utgjorde en linje 2,37 mm og var lik 1/200 alen (såkalte tommelalen) eller 1/10 tomme. Målet kan ha blitt videre inndelt som 10 skrupler^(IV) á 0,237 mm.

Dersom linjen ble inndelt etter tolvdelingsprinsippet må i såfall stikken (ca. 55,3 cm) ha utgjort grunnlaget til å begynne med. En linje utgjorde i såfall 1/240 stikke eller 1/12 tomme omkring år 1100, tilsvarende ca. 2,304 mm (senere økende). Linjen ble videre inndelt som 12 skrupler^(IV) á 0,2304 mm. Da fotsystemet ble innført utgjorde en linje 1/144 fot eller tilsvarende 2,1806 mm. Da foten ble justert til 31,375 cm i 1824 (Norge) ble en linje lik 2,1788 mm, i praksis opphøyd til 2,18 mm.

På Island var en linje (lina) 2,18 mm, i Sverige (stavet linie før 1906, senere kalt verkslinje) 2,062 mm (1665–1878)).

Linjen har altså variert i lengde gjennom tiden, i henhold til alen og fot i Skandinavia.

Forskjellige verdier av linje

Gamle norske enheter for lengde
Forholdet mellom enhetene (fra 1541)									Omregning til SI-systemet - fra år
navn	tegn ^B	favn	alen	fot	kvart	tomme	linje	skruppel	1274 ^C	1274 ^D	1541 ^E	1683 ^F	1824 ^G	1875 ^H	1959 ^J
1 favn		1 ^A	3	6	12	72	864	10368	1,422 m	1,659 m	1,8978 m	1,8882 m	1,8825 m	1,8822 m	1,8288 m
1 alen		1⁄3	1	2	4	24	288	3456	47,400 cm	55,300 cm	63,260 cm	62,940 cm	62,750 cm	62,740 cm	60,960 cm
1 fot	I	1⁄6	1⁄2	1	2	12	144	1728	-	-	31,630 cm	31,470 cm	31,375 cm	31,370 cm	30,480 cm
1 kvart		1⁄12	1⁄4	1⁄2	1	6	72	864	11,850 cm	13,825 cm	15,815 cm	15,735 cm	15,688 cm	15,685 cm	15,240 cm
1 tomme	II	1⁄72	1⁄24	1⁄12	1⁄6	1	12	144	2,633 cm	2,633 cm	2,636 cm	2,623 cm	2,615 cm	2,614 cm	2,540 cm
1 linje	III	1⁄864	1⁄288	1⁄144	1⁄72	1⁄12	1	12	2,194 mm	2,194 mm	2,197 mm	2,185 mm	2,179 mm	2,178 mm	2,117 mm^L
1 skruppel	IIII	1⁄10368	1⁄3456	1⁄1728	1⁄864	1⁄144	1⁄12	1	0,183 mm	0,183 mm	0,183 mm	0,182 mm	0,182 mm	0,182 mm	0,176 mm^L

^A Grønn bakgrunnsfarge angir eksakte verdier. ^B Skrives: 5^I 11^II 7^III 10^IIII uttales: fem fot, elleve tommer, sju linjer og ti skrupler = 181,998 cm (int. tomme). ^C Magnus Lagabøtes landslov definerte en ^Ckort alen og en ^Dlang alen. Avsatte man den korteste^C tommelalen (=18^II) på en stokk (stikke), trengte stikka et håndtak, som naturlig ble en håndsbredd (= 3^II). Den lengste^D, stikke, bla da 21^II (også kalt båtalen). ^ESjællandsk alen blir tatt i bruk. ^FOle Rømers system innført ved lov. ^GI forbindelse med løsrivingen fra Danmark ble Ole Rømers system opprettholdt, men måleenhetene ble revidert i lov av 28. juli 1824. ^HNorge innfører SI-systemet. Loven innfører omregningsregler til det gamle systemet. ^JInternasjonal tomme definert etter SI-systemet. ^L Normalt angitt som desimal inch eller som brøk 1⁄8, 1⁄16, 1⁄32 osv. Her er det 1⁄12 som resten av tabellen.

Se også

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.