Gamle romerske lengdemål

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Målet modius i bronse fra 300-tallet e.Kr. med inskripsjoner for keiserlige reguleringer av vekt og mål.

Gamle romerske lengdemål var i stor grad bygd på antikkens greske system for lengdemål, som igjen bygde på oldtidens egyptiske og mesopotamiske. De romerske enheter var forholdsvis konsistente og godt dokumentert.

Lengde[rediger | rediger kilde]

Den grunnleggende enhet for romerske lengdemål var pes eller romersk fot. Engelske undersøkelser av dens forhold til fot i England går tilbake til minst 1647 da John Greaves utga avhandlingen Discourse on the Romane foot. Greaves besøkte Roma i 1639, og undersøkte målenheten av en fot på graven til Titus Statilius Aper; målenheten på statuen av Cossutius som tidligere sto i hagen til den pavelige sekretær Angelo Colocci; den flytende måleenheten congius[1] til Vespasian tidligere målt av spanjolen Villalpandus; et antall målestaver av messing som ble funnet i Romas ruiner; helleleggingene på Pantheon, og mange andre antikke romerske bygninger; og avstanden mellom milepælene langs veien Via Appia. Greaves konkluderte med den enheten for fot han fant på statuen av Cossutius var den «sanne» romerske fot, og rapporterte disse verdiene sammen med jernstandarden for engelsk i Guildhall in London[2] (30,4919 cm):[3]

Verdier av antikkens romerske fot som målt av Greaves i 1639
Kilde Rapportert verdi i engelsk fot Metrisk ekvivalent
Foten på statuen av Cossutius 0,96700  29,486 cm 
Foten på monumentet av Statilius 0,97200  29,638 cm 
Fot målt av Villalpandus, avledet fra congius til Vespasian 0,98600  30,065 cm 

Tabellen nedenfor er over romerske lengdemål og deres motsats i romerske fot (som basis) og lengdemål i metersystemet. Det romerske målesystemet har influert sterkt på mange av våre moderne lengdeenheter, som fot(I) og tomme(II), og i mindre grad også linje(III) og skruppel(IV) som imidlertid gjerne ikke brukes lenger. Disse enhetene ble opprinnelig inndelt med romertall (som vist i parentes) og var tolvtedeler av hverandre, med utgangsenheten akt som primærenhet for inndelingen i romertall. En fot var således 1/12 av en akt, mens en tomme var 1/12 av en fot osv. I dag skriver vi helst disse enhetene med apostrofer, eksempelvis 12' (fot) eller 12'' (tommer), men opprinnelsen var altså romertall.


Alle lengder nevnt nedenfor er cirka lenger:

Norske navn Latinske navn Romerske fot Metersystemet
skruppelIV scrupulus 1/12''' 0,171 mm
linjeIII linum 1/12'' 2,06 mm
fingerbredd digitus 1/16' 1,85 cm
tommeII uncia 1/12' 2,47 cm
palm palmus 1/4' 7,4 cm
fotI pes 1 29,6 cm
alen cubitus 1,5 44,4 cm
skritt gradus 2,5 74 cm
pass passus 5 1,48 m
stang pertica 10 2,96 m
akt actus 120 35,5 m
stadion stadium 625 185 m
romersk mil milliarium 5 000 1,48 km
legion leuga 7 500 2,22 km

Gamle norske enheter for lengde[rediger | rediger kilde]

Gamle norske enheter for lengde
Forholdet mellom enhetene (fra 1541) Omregning til SI-systemet - fra år
navn tegn B favn alen fot kvart tomme linje skruppel 1274 C 1274 D 1541 E 1683 F 1824 G 1875 H 1959 J enhet
1 favn 1 A 3 6 12 72 864 10368 1,422 1,659 1,8978 1,8882 1,8825 1,8822 1,8288 m
1 alen 13 1 2 4 24 288 3456 47,400 55,300 63,260 62,940 62,750 62,740 60,960 cm
1 fot K I 16 12 1 2 12 144 1728 - - 31,630 31,470 31,375 31,370 30,480 cm
1 kvart 112 14 12 1 6 72 864 11,850 13,825 15,815 15,735 15,688 15,685 15,240 cm
1 tomme II 172 124 112 16 1 12 144 2,633 2,633 2,636 2,623 2,615 2,614 2,540 cm
1 linje III 1864 1288 1144 172 112 1 12 2,194 2,194 2,197 2,185 2,179 2,178 2,117 L mm
1 skruppel IIII 110368 13456 11728 1864 1144 112 1 0,183 0,183 0,183 0,182 0,182 0,182 0,176 L mm
A Grønn bakgrunnsfarge angir eksakte verdier. B Skrives: 5I 11II 7III 10IIII uttales: fem fot, elleve tommer, sju linjer og ti skrupler = 181,998 cm (int. tomme). C Magnus Lagabøtes landslov definerte en Ckort alen og en Dlang alen. Avsatte man den kortesteC tommelalen (=18II) på en stokk (stikke), trengte stikka et håndtak, som naturlig ble en håndsbredd (= 3II). Den lengsteD, stikke, bla da 21II (også kalt båtalen). ESjællandsk alen blir tatt i bruk. FOle Rømers system innført ved lov. GI forbindelse med løsrivingen fra Danmark ble Ole Rømers system opprettholdt, men måleenhetene ble revidert i lov av 28. juli 1824. HNorge innfører SI-systemet. Loven innfører omregningsregler til det gamle systemet. JInternasjonal tomme definert etter SI-systemet. K Grå bakgrunnsfarge = nesten ikke brukt. I Norge ble enhetene alen, kvart, tomme og tildels favn brukt. Fot, linje og skruppel ble nesten ikke brukt. L Normalt angitt som desimal inch eller som brøk 18, 116, 132 osv. Her er det 112 som resten av tabellen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Congius», The American Heritage Dictionary of the English Language, 4. utg., Houghton Mifflin Company. 2000
  2. ^ Greaves, John (1647): A discourse of the Romane foot and denarius; from whence, as from two principles, the measures and weights used by the ancients may be deduced, London: William Lee
  3. ^ Stecchini, Livio C., «The Origin of English Measures», A History of Measures

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]