Nomadisk husdyrhold
Nomadisk husdyrhold er en form for pastoralisme der husdyr gjetes til ferske beitemarker mellom ulike områder for å beite på. Dyreeierne dyrker ikke jorda, men driver flokkene sine til nye beiter, som eksempel til vinter- og sommerbeite. De tar vare på dyra og drar nytte av deres produkter. Ekte nomader følger et uregelmessig bevegelsesmønster, i motsetning til transhumans, hvor sesongens beitemarker er faste.[1] I Norge skjer det ved å drive tamdyrene til seter, et sesongdrevet anlegg for husdyrbruk i utmarksområder.[2] Nomadisk husdyrhold er ofte praktisert i regioner med lite dyrkbar jord, typisk i utviklingsland, spesielt i steppelandene nord for jordbrukssonen i Eurasia.[3]
Av de estimerte 30–40 millioner nomadiske husdyrholdet over hele verden,[4] finnes de fleste i Sentral-Asia og regionen Sahel i nordlige og vestlige Afrika, som fulani-, tuareg- og tubufolkene, med noen også i Midtøsten, som tradisjonelle beduiner, og i andre deler av Afrika, som Nigeria og Somalia. Økende antall bestander kan føre til overbeiting av området og ørkenspredning dersom land ikke får gjenopprettes fullt ut mellom en beiteperiode og den neste. Økt inngjerding og inngjerding av land har redusert arealmengden for denne praksisen.[5][6]
Nomadisk sesongmønster
[rediger | rediger kilde]
Tidvis etablerer tradisjonelle nomadiske grupper seg i et vanlig sesongmønster av transhumans. Et eksempel på en normal nomadisk syklus på den nordlige halvkule er:
- Vår (tidlig april til slutten av juni) – overgang
- Sommer (slutten av juni til slutten av september) – et høyere platå
- Høst (midten av september til slutten av november) – overgang
- Vinter (fra desember til slutten av mars) – ørkensletter.[7]
Bevegelsene i dette eksemplet er omtrent 180 til 200 km. Det etableres bosetningsleire på samme sted hvert år; ofte bygges semi-permanente boliger på minst ett sted langs denne migrasjonsveien.
I subregioner som Tsjad er syklusen for nomadisk husdyrhold som følger:
- I regntiden bor gruppene i en landsby beregnet på et komfortabelt opphold. Landsbyene er ofte laget av solid materiale som leire. Gamle menn og kvinner forblir i denne landsbyen når de andre flytter flokkene i den tørre årstiden.
- I den tørre årstiden flytter folket flokkene sine til sørlige landsbyer med mer midlertidig karakter. De flytter deretter innover landet, hvor de oppholder seg i teltleirer.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Nomadisk husdyrhold var et resultat av den neolittiske revolusjonen og framveksten av jordbruket. Under den revolusjonen begynte mennesker å tamme dyr og planter for mat og begynte å danne byer. Nomadisme har generelt eksistert i symbiose med slike bosatte kulturer som bytter animalske produkter (kjøtt, huder, ull, ost og andre animalske produkter) for produserte gjenstander som ikke er produsert av de nomadiske gjeterne. Den franske forskeren Henri Fleisch antydet foreløpig at den neolittiske industrien med gjeting av husdyr i Libanon av arkeologer kalt Shepherd Neolithic)[8][9] kan dateres til epipaleolitisk tid (en steinalderepoke fra før neolittisk tid) og at den kan ha blitt brukt av en av de første kulturene av nomadiske gjetere i Bekaadalen.[10]
Tidligere ble det trodd at nomadisk husdyrhold ikke etterlot noen arkeologisk tilstedeværelse eller var fattige, men denne oppfatningen har siden blitt utfordret,[11] og var tydeligvis ikke slik for mange av oldtidens eurasiske nomader, som har etterlatt svært rike gravhauger av typen kurgan. Steder for nomadisk husdyrhold er identifisert basert på deres beliggenhet utenfor jordbrukssonen, fraværet av korn eller utstyr for å behandle korn, begrenset og karakteristisk arkitektur, en overvekt av saue- og geitebein, og ved etnografisk analogi med moderne nomadisk husdyrhold.[12] Arkeologen Juris Zarins har foreslått at nomadisk husdyrhold begynte som en kulturell livsstil i kjølvannet av den klimatiske krisen i 6200 f.Kr.[13] da harifiankulturens keramikkframstilling av jegere og samlere på Sinaihalvøya smeltet sammen med jordbrukere i den arkeologiske betegnelsen førkeramiske neolittiske B for å utvikle munhatakulturen,[14] en nomadisk livsstil basert på domestisering av dyr. Denne kulturen utviklet seg videre til jarmukkulturen (navngitt etter elven Jarmuk)[15] og derfra til et nomadisk pastoralt kompleks som spredte ursemittiske språk.[16]
I bronsealderen i Sentral-Asia er nomadiske befolkningsgrupper assosiert med de eldste overføringene av hirse og hvetekorn gjennom regionen som til slutt ble sentral for Silkeveien.[17] Tidlige indoeuropeiske migrasjoner fra den pontisk-kaspiske steppen spredte jamnakulturens pastoristiske aner og indoeuropeiske språk over store deler av Eurasia.[18][19] Ved middelalderen i Sentral-Asia viste nomadiske samfunn isotopisk varierte dietter, noe som tyder på en rekke strategier for livsopphold.[20]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Blench, Roger (2001): Pastoralists in the new millennium Arkivert 1. februar 2012 hos Wayback Machine. (PDF). FAO; s. 11–12.
- ^ seter, NAOB
- ^ Pollard, Rosenberg, and Tignor, Elizabeth, Clifford, og Robert (2015): Worlds Together Worlds Apart. New York: W.W. Norton & Company. ISBN 978-0-393-91847-2; s. 23.
- ^ «Reproductive Health Rights, Security, Climate Justice, and Gender: Intersecting issues among nomadic pastoralists in Kenya», LSE Blogs 3. august 2021
- ^ Rosen, Steven A. : «Desertification and Pastoralism: A Historical Review of Pastoral Nomadism in The Negev Region» (PDF), Encyclopedia of Life Support Systems
- ^ Johnson, Douglas L. (september 1993): «Nomadism and Desertification in Africa and the Middle East», GeoJournal, 31(1), s. 51-66
- ^ Beck, Lois (1991): Nomad: A Year In the Life of a Qashqa'i Tribesman in Iran, University of California Press, ISBN 978-0520074958
- ^ Fleisch, Henri (1960): Les industries lithiques récentes de la Békaa, République Libanaise, Acts of the 6th C.I.S.E.A., vol. XI, no. 1. Paris
- ^ Papazian, Sjur Cappelen (27. november 2013): «Heavy Neolithic and Shepherd Neolithic in Lebanon», Cradle of Civilization
- ^ Copeland, L.; Wescombe, P. (1966): Inventory of Stone-Age Sites in Lebanon: North, South and East-Central Lebanon, Impr. Catholique; s. 49.
- ^ Cribb, R. (1991): Nomads in Archaeology. Cambridge University Press. Cambridge.
- ^ Szuchman, Jeffrey, red. (2009): Nomads, Tribes and the State in the Ancient Near East, Oriental Institute of the University of Chicago, ISBN 978-1885923615
- ^ «Post-Glacial Cooling 8,200 Years Ago» (PDF), NOAA
- ^ Perrot J. (1964): «Les deux premières campagnes de fouilles à Munhata», Syria XLI; s. 323-345
- ^ Mellaart, James (1975): The Neolithic of the Near East, London: Thames and Hudson; s. 239-241
- ^ Zarins, Juris (1992): «Pastoral Nomadism in Arabia: Ethnoarchaeology and the Archaeological Record», Bar-Yosef, Ofer; Khazanov, Anatoly red.: Pastoralism in the Levant: Archaeological Materials in Anthropological Perspectives, Prehistory Pr, ISBN 978-0962911088
- ^ Spengler, Robert; Frachetti, Michael; Doumani, Paula; Rouse, Lynne; Cerasetti, Barbara; Bullion, Elissa; Mar'yashev, Alexei (22. mai 2014): Early agriculture and crop transmission among Bronze Age mobile pastoralists of Central Eurasia, Proceedings of the Royal Society of London B: Biological Sciences. 281 (1783): 20133382. doi:10.1098/rspb.2013.3382. ISSN 0962-8452. PMC 3996608. PMID 24695428.
- ^ Gibbons, Ann (10. juni 2015): «Nomadic herders left a strong genetic mark on Europeans and Asians», Science. AAAS.
- ^ Gibbons, Ann (21. februar 2017): «Thousands of horsemen may have swept into Bronze Age Europe, transforming the local population», Science.
- ^ Hermes, Taylor R.; Frachetti, Michael D.; Bullion, Elissa A.; Maksudov, Farhod; Mustafokulov, Samariddin; Makarewicz, Cheryl A. (26. mars 2018): «Urban and nomadic isotopic niches reveal dietary connectivities along Central Asia's Silk Roads», Scientific Reports. 8 (1): 5177. Bibcode:2018NatSR...8.5177H. doi:10.1038/s41598-018-22995-2. ISSN 2045-2322. PMC 5979964. PMID 29581431.