No. 5 Troop 10 Interallied Commando

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

No 5. Troop 10 Interallied Commando (på norsk: femte tropp i avdelingen 10. interallierte kommando) var en tropp norske kommandosoldater i 10. Interallied Commando under andre verdenskrig. Soldatene ble avgitt fra Den norske brigaden i Skottland i 1942. Troppen stod under britisk kommando, men var en del av den norske hæren stilt til disposisjon for britene inntil de ble trukket tilbake av Forsvarets Overkommando 9. februar 1945.

Captain Christian Grung-Olsen (No. 5 Troop - Norway, 10 Interallied Commando, 1944) holding talking to captured German soldiers

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Britiske War Office henvendte seg våren 1942 til Forsvarets Overkommando med en forespørsel om Norge kunne stille en kontingent til en interalliert kommandostyrke. 10 Interallied Commando skulle settes opp med nasjonale tropper fra tyskokkuperte land, samt en tropp med frivillige rekruttert blant flyktninger fra aksemaktene.

Den norske brigaden i Skottland var på dette tidspunktet under reorganisering. Planene var å opprette fire bergkompanier. Nå ble to geværtropper fra det 4. Bergkompani som nettopp hadde fullført «Shock-troop course» avgitt til 10 Interallied Commando. Det ble supplert med frivillige fra brigadens øvrige avdelinger.

De resterende mannskapene fra 4. Bergkompani ble fordelt blant brigadens tre gjenværende kompanier.

Oppsetning[rediger | rediger kilde]

Troppen fikk baseområde i Nevin i Wales. Sjef for styrken ble kaptein Rolf Hauge.

Før troppen ble aktiv, måtte den som alle britiske kommandoenheter gjennomgå et tre ukers «Commando Hardening Course» i Achnacarry ved Spean Bridge i Skottland. Dette kurset var kjent for å være svært hardt, med en meget høy frafallsprosent, mange skader og dødsfall.

Aktiv tjeneste[rediger | rediger kilde]

Utdrag fra krigsdagbok
10 Inter-Allied Commando landgangen i Walcheren 1. november 1944[1]
D-dag for operasjon INFATUATEA.

10 Inter-Allied (IA) Commando (Cdo) er fordelt i langangsfartøy (LGF) slik:
1. Cdo hovedkvarter (HQ), No. 4 (Belgia) tropp minus et lag og 1 offiser pluss
    14 soldater fra No. 5 (Norge) tropp.
2. No. 5 (Norge) minus 1 offiser og 14 soldater
3. 1/2 lag fra No. 4 (Belgia), løytnant Meny har kommando,
    oppgave stridsvogn sikring.
4. 1/2 lag fra No. 4 (Belgia), oppgave stridsvogn sikring, kaptein Joy
    i denne LGF skal være liaisonoffiser (LO). Tidspunkt for angrep for 10 IA
    Cdos landing var H+25B (kl 1010). Fiendtlig ildgivning ble intens når vi nærmet oss
    1 mile fra stranda.

1010 Bortsett fra at alle skip ble truffet, LGF med kaptein Joy ombord mottok tre
direktetreff, disse slo ut alle stridsvognene, såret kaptein Joy og to soldater fra No. 4.
1015 Samme LGF passerte Cdo HQ skip, fremdeles under kontroll, men var på
vei hjem. Dette var ikke noen hjelp til moralen.
1035 Har mottatt flere nesten treffer, Cdo HQ skip landet, men når rampen
skulle senkes traff den noen jernstaker.
1035-1045 LGF er stillestående mål og de lette stridsvognene kom ikke i land.
Et nestentreff såret adjutanten som ble evakuert til Ostend.
1040 LGF med hovedelen av No. 5 (Norge) landsteg på babord side med
oppmuntrende rop, landet tilfredsstillende.
1045 Det var for farlig å være lenger ombord. Ordre ble gitt om at alle skulle
komme seg i land på best mulig måte. Landing var veldig våt, sterk strøm og
dypt vann i tillegg til granatnedslag og splinter som forvirret. Tapene var imidlertid få.
Forklaring:
AINFATUATE betyr: bedåre eller forblinde
BKlokken H var det planlagte tidspunkt for angrepet (0945) H+25= 0945+ 25 min = 1010
  • Troppens første aktive innsats var raidet mot Sagvåg gruverStord 24. januar 1943. Her hadde avdelingen sin første falne, korporal Ivar Haga.
  • I februar-april 1943 deltok 18 mann fra troppen i forskjellige raid mot norskekysten sammen med den norske MTB-flotiljen på Shetland.
  • Fra januar til juni 1944 var hele troppen stasjonert på Shetland og deltok i den norske MTB-flotiljens raids.
  • 26. september 1944 ble 10 Interallied Commando stilt til disposisjon for 4. Special Service Brigade. No 5. Troop ble sendt fra sitt daværende baseområde i Eastbourne (hvor de hadde trent for et planlagt angrep på de tyskokkuperte britiske Kanaløyene) til Belgia, hvor de sluttet seg til brigaden.
  • 1. til 8. november 1944 deltok No. 5 Troop i angrepet på Walcheren i Nederland. Troppen hadde her 4 falne og 17 sårede. Major Rolf Hauge fikk britiske Military Cross for sin ledelse av avdelingen under angrepet. Falne under denne operasjonen var:
    • Menig Ole Christophersen, 1. november 1944 (WESTKAPELLE)
    • Menig Leif Ludvik Larsen 1. november 1944 (WESTKAPELLE)
    • Menig Sven Røsland 1. november 1944 (WESTKAPELLE)
    • Menig Lars Hovstad 3. november 1944 (DOMBURG)
    • Løytnant Alf Kristian Solbu 4. november 1944 (WALCHEREN)
  • I november-desember 1944 deltok troppen i forberedelsene til et angrep på Noord-Beveland. Det planlagte angrepet ble imidlertid avlyst.
  • Julen 1944 og tidlig januar 1945 var No. 5 Troop beskjeftiget med patruljering bak fiendtlige linjer over elva Maas og på den sterkt befestede øya Kapelche Veer. 13. januar deltok troppen i et angrep mot øya. Etter 8 timers svært hard strid måtte angriperne trekke seg tilbake under dekke fra polske panserstyrker. Troppen hadde fire falne under denne operasjonen:
    • Korporal Olav Bjørndalen 14. januar 1945 (CAPELSCHE VEER)
    • Menig Peter Emil Hopen 14. januar 1945 (CAPELSCHE VEER)
    • Menig Bernt Myrvåg 14. januar 1945 (CAPELSCHE VEER)
    • Fenrik Gabriel Smith 14. januar 1945 (CAPELSCHE VEER)
  • Troppen ble etter Kapelche Veer overført til Bergen op Zoom, hvor den begynte forberedelser for å delta i kryssingen av Rhinen.

Retur til England og Norge[rediger | rediger kilde]

Den 9. februar 1945 ble imidlertid No. 5 Troop trukket ut og sendt tilbake til Eastbourne.

I Norge hadde tyskerne trukket seg tilbake til Lyngen-linjen. Man så i en periode for seg et scenario med en delvis tysk tilbaketrekning fra Norge og en væpnet innmarsj av norske og allierte styrker nord for Dovre. Mannskapene i troppen skulle i tilfelle settes inn sammen med de norske polititroppene i Sverige, delvis som befal for avdelinger av Rikspolitiet og Reservepolitiet.

Den 1. mai ble troppen sendt med fly til Stockholm, hvor de av politiske grunner opptrådte i sivil. De kom til Norge med tog 9. mai. Senere samme måned ble mannskapene fordelt på de forskjellige distriktskommandoene.

Troppen ble demobilisert 2. august 1945.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dr Stephen A. Hart MA, Department of War Studies, Royal Military Academy Sandhurst (februar 2005). «The Clearing of the Scheldt Estuary and the Liberation of Walcheren 2 October – 7 November 1944» (PDF) (engelsk). UK Ministry of Defence. s. 24. Besøkt 3. april 2010. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]