Lyngenlinjen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Lyngen-linjen)
Hopp til navigering Hopp til søk

Lyngenlinjen er navnet på den siste forsvarslinjen Tyskland opprettet i Lyngen i Troms i løpet av Operation Nordlicht på slutten av andre verdenskrig. Den skulle stanse russisk fremrykning mot Narvik. Den eneste veiforbindelse mellom Troms og Finnmark gikk gjennom Storfjord. Dersom veien sør for Skibotn ble sprengt, ville det være tilnærmet umulig å komme landeveien til sørligere deler av fylket. Tilbaketrekningen av den tyske Lapplandsarméen sørover til Lyngenlinjen var en av de største militære operasjoner på norsk jord under andre verdenskrig.[1]

Hitlers ordre[rediger | rediger kilde]

Hele Nord-Troms og Finnmark ble beordret brent. Ordren ble gitt som Führerbefehl av Hitler, formidlet gjennom Terboven, og lød slik: «På grunn av befolkningens ringe beredvillighet til frivillig evakuering har der Führer samtykket i Reichkommissars forslag og befalt at hele den norske befolkning østenfor Lyngenfjord for sin egen sikkerhets skyld skal tvangsevakueres og alle boliger nedbrennes, resp. ødelegges. Øverstkommanderende for Nord-Finland er ansvarlig for at Führerbefalingen gjennomføres hensynsløst. Medlidenhet med befolkningen er ikke på sin plass.»

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Tyskerne var overbevist om at russerne hadde til hensikt å gå så langt sørover i Norge som til Narvik. Derfor besluttet de å opprette den såkalte Lyngenlinjen som forsvarslinje. Dette krevde store ressurser, fordi alle festningsanlegg, veier og broer i tilknytning til linjen skulle stå ferdig innen 1. mai 1945. I KvesmenesLyngen-området ble et høyt antall sovjetiske krigsfanger i oktober 1944 satt inn i arbeidet med Lyngenlinjen. Sett under ett var det en omfattende byggevirksomhet tyske styrker gjennomførte, med sovjetiske krigsfanger som arbeidskraft. I Kitdalen og dens sidedaler ble det opprettet åtte fangeleirer, der 7-8.000 krigsfanger var innom. I et kompani på 272 krigsfanger overlevde bare 35.[2] Mallnitz-leiren i Norddalen var en regulær dødsleir, dit syke og utsultede krigsfanger ble sendt for å dø. En alliert krigsforbryterkommisjon avdekket tre tilfeller av kannibalisme blant de utsultede fangene. En russer hadde stekt og spist hjernen til en medfange som var henrettet med et skudd i hodet. Tre andre fanger hadde spist av låret til en død medfange.[3]

Skibotndalen i vinterskumring.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Lyngenlinjen går fra svensk/finsk grenseområde – og følger fjellet utover mot Storfjorden. Området er vanskelig tilgjengelig, og mange områder kan fortsatt være «uoppdaget» etter krigen. Det er bygget store bunkersanlegg langs hele fjellet, og mange har funnet effekter og våpen fra krigens dager i området.

Etter krigen ble det bygget norske anlegg i Skibotndalen, med forlegningBrennfjell og Helligskogen – som hadde som oppgave å sinke en fiende fra øst. Disse anleggene er nå nedlagt, men i fjellene oppover Skibotndalen kan en finne mange stillinger som er intakte og kan taes i bruk på kort varsel.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]