Nicolas-Claude Fabri de Peiresc

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nicolas-Claude Fabri de Peiresc
Nicholas-Claude Fabri de Peiresc.jpg
Født1. desember 1580 (juliansk)
Belgentier
Død24. juni 1637 (56 år)
Aix-en-Provence
Gravlagt Saint Saviour's Cathedral
Utdannet ved Université de Montpellier, Universitetet i Padova
Beskjeftigelse Astronom, arkeolog, filosof
Nasjonalitet Frankrike
Språk Latin, fransk

Nicolas-Claude Fabri de Peiresc (født 1. desember 1580 i Belgentier i Frankrike, død 24. juni 1637 i Aix-en-Provence) var en fransk astronom, antikvar samler, mesen og savant som opprettholdt en bred korrespondanse med forskere og var en fremgangsrik organisator av vitenskapelige undersøkelser. Hans forskning inkluderte en bestemmelse av forskjellen i lengdegrader for flere steder i Europa, rundt Middelhavet og i Nord-Afrika.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Detalj av Peirescs notater om hans første observasjon av Oriontåken den 26. november 1610.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nicolas-Claude Fabri de Peiresc kom fra en aristokratisk familie. Hans familie hadde forlatt byen Aix-en-Provence for å unngå pesten. Han innledet sin utdannelse i blant annet Aix-en-Provence og i Avignon. År 1599 reiste han til Padova der han traff Gian Vincenzo Pinelli og Galileo Galilei. Han reiste senere til lærde menn over hele Europa innen han studerte jus i Montpellier.

Forskning[rediger | rediger kilde]

Nicolas-Claude Fabri de Peiresc korresponderte med lærde over hele Europa og han samordnet flere astronomiske prosjekter. Han hadde et nettverk av assistenter som gjennomførte reiser og eksperimenter med og for ham. Blant annet beregnet han longituder på flere steder på jorden ved å utnytte rapporterte posisjoner av Jupiters måner. Han samordnet, utdannet og anskaffet instrumenter til prester, handelsmenn og legasjonspersonale forut for måneformørkelsen 28. august 1635. Med observasjonene korrigerte han størrelsen på Middelhavet.

Han fremmet unge kunstneres karriere ved å skaffe dem oppdrag. Han bestilte hos dem blant annet tegninger og kopier av aktikviteter i så stor nøyaktighetsgrad at det var vanskelig å se hva som var kopi og hva som var det originale. Han opparbeidet en samling verker fra samtidskunstnere som Simon Vouet, Claude Mellan og Adrian de Vries.

Han samlet og studerte fossiler, og anordnet disseksjoner i sitt hjem, der blant annet venstre lymfestamme ble notert første gang hos en avrettet fange. Fangen hadde fått spise et skikkelig stort siste måltid, og ble dissikert omtrent 90 minutter etter måltidet. Lymfestammen er lettere å oppdage etter et måltid.

Videre interesserte han seg for deschiffreringen av hieroglyfer. Han skjenket deler av sin egyptiske samling til jesuitten Athanasius Kircher og la dermed grunnsteinen for det berømte Museum Kircherianum ved Collegium Romanum i Roma.

Han samlet på antikke mynter som han benyttet for å fastsette historiske tidsakser, og han samlet på vekster og dyr. Hans hage i Belgentier var Frankrikes tredje største.

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Histoire abrégée de Provence
  • Lettres à Malherbe (1606–1628)
  • Traitez des droits et des libertés de l'Eglise gallicane (1639)
  • Vita Peireskii (1641)
  • Mémoires
  • Bulletin Rubens
  • Notes inédites de Peiresc sur quelques points d'histoire naturelle

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]