Neidenelva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Neidenelva
Näätämöjoki
Njávdánjohka
Njeavdi
Njauddâmjokk
Njiävđám
Neidenelva
Parti av Neidenelva
LandFinland, Norge
Fylke, landskapFinnmark, Lappland
Kommune, kommunSør-Varanger, Enare
Lengde hovedløp80,4 km, i Norge: 27,2 km [1]
Lengde totalt149,2 km [2]
Nedbørfelt3 008,63 km² [2]
Middelvannføring29,6 /s [2]
StartIijärvi
  – Høyde193 moh.
  – Koord.69°30′34″N 28°02′09″Ø
Fjerneste kildeTjern øst for Guorboaivi, Utsjok kommune
  – Høyde399,5 moh.
  – Koord.69°41′08″N 27°45′39″Ø
  – VannstrengOđđajohka - Bikkejohka - Vaijärvi - Vaijoki - Iijärvi - Neidenelva
MunningNeidenfjorden
  – Koord.69°42′08″N 29°32′20″ØKoordinater: 69°42′08″N 29°32′20″Ø
SideelverKnutbekken, Gallokelva, Harrijoki, Kuosnijoki, Rovioja, Silisjoki, Avlijoki, Skáidejohka

Neidenelva (finsk: Näätämöjoki, nordsamisk: Njávdánjohka (i Finland: Njeavdi), skoltesamisk: Njauddâmjokk, enaresamisk: Njiävđám)[3][4] har sitt utspring i innsjøen Iijärvi i Enare kommune, lengst nord i Finland. Elva renner fra Finland mot nord og inn i Norge i Øvre Neiden. Videre renner elva ut i Neidenfjorden som går over i Kjøfjorden og munner ut i Varangerfjorden ved Revøysund.

Vern[rediger | rediger kilde]

Elveosen har et rikt plante- og fugleliv og er en del av Neiden- og Munkefjord naturreservat.

Vassdraget ble i 1973 vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag.[5]

Fiske og forvaltning[rediger | rediger kilde]

Neidenelva er godt kjent for sitt laksefiske, deriblant det tradisjonsrike Käpälä-fisket (kastenot). I Neidenelva er det ikke tillatt å bruke makk. Flue er tillatt i hele elva, det samme gjelder sluk, med unntak av soner reservert for flue.

Skoltefossen

I tillegg til laks finnes det en rekke andre fiskearter i elva som sjørøye, sjøørret, harr, skrubbe, gjedde og sik. Elva har dessuten en bestand av elvemusling (Margaritifera margaritifera), og det er kjent at russerne før 1826 drev perlefiske der.[6]

Neidenelva forvaltes på norsk side av grensa av Neidenelvens Fiskefellesskap, som er en sammenslutning av grunneiere i Neidendalen. De som oppfyller kravene er likeverdige parthavere i sammenslutningen. For å oppnå status som såkalt parthaver er det flere krav som må oppfylles. De viktigste er at man faktisk bor i Neiden og at man eier jord av en viss størrelse. Fiskefellesskapet organiserer Käpälä-fisket, der kun parthaverne har anledning til å delta.

Navnehistorie[rediger | rediger kilde]

Elvenavnet har vært kjent siden 1517 da det ble skrevet Neffdoma og Neffdomu. I 1556 Navda, i 1585, 1608 og 1620 Njavdema, i 1606 Nougdoma, i 1593 Näytäme, i 1595 og 1748 Newdema, i 1599 og 1613 Neudoma, i 1608 Neugdoma, i 1672 Nautämæ, i 1598 Neigdoma, i 1593–1596 Neidenn og Niegdenn, i 1596 Neauffdoma og Neidoma, i 1599 Nögdama, i 1608 Njevdema, i 1820–1821 Njedamjok. Som man ser er navnet over 500 år gammelt og det er det eldste stedsnavnet i regionen. Navnets betydning er ikke kjent.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 20. juni 2017
  2. ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 20. juni 2017
  3. ^ «Neidenelva». Fakta om stedsnavn. Kartverket. Besøkt 22. juli 2017. 
  4. ^ «Karttapaikka / Kartplatsen». Lantmäteriverket. Besøkt 22. juli 2017. 
  5. ^ «244/1 Neidenvassdraget (Njávdánjohka)». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 28. juni 2017. Besøkt 22. juni 2017. 
  6. ^ Makhrov, A. A. (2010). Distribution of the freshwater pearl mussel in Russia. Conservation of Freshwater Pearl Mussel Margaritifera margaritifera Populations in Northern Europe, 44-53.
  7. ^ Ilmari Mattus (2004). «Paikannimistö alueen kuvaajana». I Tapio Tynys, Elina Stolt. Kaldoaivin erämaa-alueen ja Sammuttijängän–Vaijoenjängän soidensuojelualueen luonto, käyttö ja paikannimistö (PDF) (finsk). Helsingfors: Metsähallitus (Lantmäteriverket). s. 263. ISBN 9524463849. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]