Neidenelva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Neidenelva
Njávdámjohka
Njeavdi
Näätämöjoki
Njauddâmjokk
Njiävđám
Neiden panorama.jpg
Parti av Neidenelva
LandFinland, Norge
Fylke, landskapTroms og Finnmark, Lappland
Kommune, kommunSør-Varanger, Enare
Lengde hovedløp80,4 km, i Norge: 27,2 km [1]
Lengde totalt149,2 km [2]
Nedbørfelt3 008,63 km² [2]
Middelvannføring29,6 /s [2]
StartIijärvi
  – Høyde193 moh.
  – Koord.   69°30′34″N 28°02′09″Ø
Fjerneste kildeTjern øst for Guorboaivi, Utsjok kommune
  – Høyde399,5 moh.
  – Koord.   69°41′08″N 27°45′39″Ø
  – VannstrengOđđajohka - Bikkejohka - Vaijärvi - Vaijoki - Iijärvi - Neidenelva
MunningNeidenfjorden
  – Koord.   69°42′08″N 29°32′20″ØKoordinater: 69°42′08″N 29°32′20″Ø
SideelverKnutbekken, Gallokelva, Harrijoki, Kuosnijoki, Rovioja, Silisjoki, Avlijoki, Skáidejohka

Neidenelva (nordsamisk: Njávdámjohka (i Norge)[3] eller Njeavdi (i Finland)[4]; finsk: Näätämöjoki[4]; skoltesamisk: Njauddâmjokk[4]; enaresamisk: Njiävđám[4]) har sitt utspring i innsjøen Iijärvi i Enare kommune, lengst nord i Finland. Elva renner fra Finland mot nord og inn i Norge i Øvre Neiden. Videre renner elva ut i Neidenfjorden som går over i Kjøfjorden og munner ut i Varangerfjorden ved Revøysund.

Fiske og forvaltning[rediger | rediger kilde]

Skoltefossen

Neidenelva er godt kjent for sitt laksefiske, deriblant det tradisjonsrike Käpälä-fisket (kastenot). I Neidenelva er det ikke tillatt å bruke makk. Flue er tillatt i hele elva, det samme gjelder sluk, med unntak av soner reservert for flue.

I tillegg til laks finnes det en rekke andre fiskearter i elva som sjørøye, sjøørret, harr, skrubbe, gjedde og sik. Elva har dessuten en bestand av elvemusling (Margaritifera margaritifera), og det er kjent at russerne før 1826 drev perlefiske der.[5]

Neidenelva forvaltes på norsk side av grensa av Neidenelvens Fiskefellesskap, som er en sammenslutning av grunneiere i Neidendalen. De som oppfyller kravene er likeverdige parthavere i sammenslutningen. For å oppnå status som såkalt parthaver er det flere krav som må oppfylles. De viktigste er at man faktisk bor i Neiden og at man eier jord av en viss størrelse. Fiskefellesskapet organiserer Käpälä-fisket, der kun parthaverne har anledning til å delta.

Neidenvassdraget[rediger | rediger kilde]

Lista under omfatter alle elver i Neidenvassdraget (begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km², lengde over 10 km, eller middelvannføring over 1,00 m³/s). Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden. Elver hvor nedbørfeltet i sin helhet ligger i Norge er merket med (N), elver hvor nedbørfeltet er delt mellom Norge og Finland er merket med (N,F), mens elver uten merknad i sin helhet ligger i Finland.

  • Knutbekken (N,F) – 6 km vest for Neiden, fra sør
  • Skáidejohka – 4 km nordøst for utløpet fra Iijärvi, fra sør

Navnehistorie[rediger | rediger kilde]

Elvenavnet har vært kjent siden 1517 da det ble skrevet Neffdoma og Neffdomu. I 1556 Navda, i 1585, 1608 og 1620 Njavdema, i 1606 Nougdoma, i 1593 Näytäme, i 1595 og 1748 Newdema, i 1599 og 1613 Neudoma, i 1608 Neugdoma, i 1672 Nautämæ, i 1598 Neigdoma, i 1593–1596 Neidenn og Niegdenn, i 1596 Neauffdoma og Neidoma, i 1599 Nögdama, i 1608 Njevdema, i 1820–1821 Njedamjok. Som man ser er navnet over 500 år gammelt og det er det eldste stedsnavnet i regionen. Navnets betydning er ikke kjent.[6]

Vern[rediger | rediger kilde]

Elveosen har et rikt plante- og fugleliv og er en del av Neiden- og Munkefjord naturreservat.[7] Vassdraget ble i 1973 vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag.[8] På finsk side ligger storparten av nedbørfeltet til tilløpselva Vaijoki innenfor ramsarområdet Sammuttijänkä-Vaijoenjänkä,[9] mens resten av de sentrale og vestlige delene av vassdraget i all hovedsak ligger innenfor Kaldoaivi ødemarksområde.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 20. juni 2017
  2. ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 20. juni 2017
  3. ^ «Neidenelva». Fakta om stedsnavn. Kartverket. Besøkt 22. juli 2017. 
  4. ^ a b c d «Karttapaikka / Kartplatsen». Lantmäteriverket. Besøkt 22. juli 2017. 
  5. ^ Makhrov, A. A. (2010). Distribution of the freshwater pearl mussel in Russia. Conservation of Freshwater Pearl Mussel Margaritifera margaritifera Populations in Northern Europe, 44-53.
  6. ^ Ilmari Mattus (2004). «Paikannimistö alueen kuvaajana». I Tapio Tynys, Elina Stolt. Kaldoaivin erämaa-alueen ja Sammuttijängän–Vaijoenjängän soidensuojelualueen luonto, käyttö ja paikannimistö (PDF) (finsk). Helsingfors: Metsähallitus (Lantmäteriverket). s. 263. ISBN 9524463849. 
  7. ^ Neiden- og Munkefjord naturreservat i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
  8. ^ «244/1 Neidenvassdraget (Njávdánjohka)». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 28. juni 2017. Besøkt 22. juni 2017. 
  9. ^ «Sammuttijänkä - Vaijoenjänkä Mires in Finland». protectedplanet.net. Besøkt 24. august 2018. 
  10. ^ «Kaldoaivi Wilderness Area». Forststyrelsen. Besøkt 9. mai 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]