Neidenvassdraget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Neidenvassdraget
LandFinlands flagg Finland
Oppkalt etterNeidenelva
Kart
Neidenvassdraget
69°42′36″N 28°57′25″Ø

Neidenvassdraget er et vassdrag i Sør-Varanger kommune i Finnmark og Enare kommune i Finland. Det har et nedbørfelt på 3 008,69 km²[1], hvorav ca. 81% ligger i Finland. Hovedelva i vassdraget er Neidenelva, som har utspring fra innsjøen Iijärvi og munner ut i Neidenfjorden.

Geologi og jordsmonn[rediger | rediger kilde]

Berggrunnen i Neidenvassdraget tilhører grunnfjellet, med glimmerskifer og granittisk gneis.[2][3] Fjellgrunnen er næringsfattig og har en sur karakter. Vassdraget hører vegetasjonsmessig til det nordlige barskogbeltet, mens de høyereliggende områdene ligger i alpin sone. Både i skogbeltet og i fjellområdene finnes det store myrområder. Innsjøene i området er for det meste i naturlig tilstand, næringsfattige og klare eller svakt humusholdige. Slitasjetoleransen for naturen i vassdraget er dårlig på grunn av den sure og lett forvitrede fjellgrunnen, det tynne jordsmonnet og det arktiske klimaet.[4]

Bosetning og inngrep[rediger | rediger kilde]

Det er generelt lite menneskelige inngrep i Neidenvassdraget. Det er tre tettbebyggelser i området: Sevettijärvi og Näätämö på finsk side og Neiden på norsk side. I tillegg er det på finsk side samling av hus i Supru, Rautaperä, Kirakkajärvi og Jääjärvi.[4]

På norsk side ble Garsjøen og Kjerringvann (Gærretjavri) regulert i 1953, i forbindelse med utbyggingen av Gandvik kraftverk.

Europavei 6 krysser vassdraget ved Neiden. Det går mindre bygdeveier langs begge sider av elva fra munningen opp til Øvre Neiden. Riksvei 92 går sør for elva fra E6 mot vest til riksgrensa, hvor den fortsetter på finsk side som Stamvei 92, som går gjennom østre del av vassdraget, via Sevettijärvi og Supru til Kaamanen. En mindre vei tar av fra Riksvei 4 (E75), rundt 15 kilometer nord for Kaamanen, og går mot nordøst til den sørvestlige delen av Iijärvi.

Vern[rediger | rediger kilde]

Neidenvassdraget er på norsk side vernet mot vannkraftutbygging i Verneplan I for vassdrag etter stortingsvedtak i 1973.[5] Tre områder i nedbørsfeltet på norsk side er vernet etter naturvernloven: Garsjøen landskapsvernområde,[6] Færdesmyra naturreservat[7] og Neiden- og Munkefjord naturreservat.[8] På finsk side ligger storparten av nedbørfeltet til tilløpselva Vaijoki innenfor ramsarområdet Sammuttijänkä-Vaijoenjänkä,[9] mens resten av de sentrale og vestlige delene av vassdraget i all hovedsak ligger innenfor Kaldoaivi ødemarksområde.[10]

Side- og tilløpselver[rediger | rediger kilde]

Lista under omfatter alle side- og tilløpselver i Neidenvassdraget (begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km², lengde over 10 km, eller middelvannføring over 1,00 m³/s). Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden. Elver hvor nedbørfeltet i sin helhet ligger i Norge er merket med (N), elver hvor nedbørfeltet er delt mellom Norge og Finland er merket med (N/F), mens elver uten merknad i sin helhet ligger i Finland.

  • Knutbekken (N/F) – 6 km vest for Neiden, fra sør
  • Skáidejohka – 4 km nordøst for utløpet fra Iijärvi, fra sør

Innsjøer[rediger | rediger kilde]

Neidenvassdraget inneholder hundrevis av store og små innsjøer, som til sammen utgjør 9,8% av nedbørfeltets samlede areal. Lista under er sortert etter areal og er begrenset til innsjøer større enn 1 km².

Innsjøer i Neidenvassdraget
Innsjø Areal
(km²)
Høyde
(moh.)
Kommune
Iijärvi 36,9 192 Enare
Sevettijärvi 17,9 96 Enare
Garsjøen 9,60 249 Sør-Varanger
Vainosjärvi 8,18 139 Enare
Jullamojärvi 7,28 244 Enare
Fiskevatn 6,30 270 Sør-Varanger, Enare
Sammuttijärvi 5,35 198 Enare
Jottijärvi 5,12 260 Enare, Utsjok
Mihkalijärvi 4,12 110 Enare
Räkkijärvi 4,02 90 Enare
Rautaperäjärvi 3,91 109 Enare
Gállotjávri 3,33 217 Sør-Varanger
Sollomusjärvi 3,22 121 Enare
Kirakkajärvi 3,06 97 Enare
Jänisjärvi 2,70 90 Enare
Luolajärvi 2,66 85 Enare
Vaasselijärvi 2,62 130 Enare
Karekkijärvi 2,13 117 Enare
Bergholmvatn 1,92 130 Sør-Varanger, Enare
Välijärvi 1,87 110 Enare
Førstevatn (nordre) 1,82 233 Sør-Varanger
Čárajávrrit (østre) 1,81 255 Enare, Utsjok
Tuolpujärvi 1,80 235 Enare
Skáidejávri 1,78 321 Sør-Varanger
Kuosnajärvi 1,77 110 Enare
Rautujärvi 1,71 138 Enare
Ruoptujärvi 1,69 232 Enare
Kuivajärvi 1,64 208 Enare
Salmijärvi 1,65 260 Utsjok
Holmvatnet 1,63 265 Sør-Varanger
Petsijärvi 1,63 157 Enare
Čiekŋalisjávri 1,53 263 Utsjok
Opukasjärvi 1,51 127 Enare
Førstevatn (søndre) 1,51 229 Sør-Varanger
Førstevatn (midtre) 1,47 229 Sør-Varanger
Goškkes Johttejávri 1,38 278 Utsjok
Karpulijärvi 1,33 291 Utsjok
Tsokkisjärvi 1,28 186 Enare
Čárajávrrit (vestre) 1,27 255 Utsjok
Vaijärvi 1,20 259 Utsjok
Ailijärvi 1,14 114 Enare
Nikolasjärvi 1,03 240 Enare
Nuortijärvi 1,02 90 Enare

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 31. mai 2020
  2. ^ Anne-Maj Kähkönen (1996). The geochemistry of podzol soils and its relation to lake water chemistry, Finnish Lapland (PDF) (engelsk). Bulletin 385. Espoo: Geological Survey of Finland. ISBN 951-690-625-7. 
  3. ^ Ahti Simonen (1980). The Precambrian in Finland (PDF) (engelsk). Bulletin 304. Espoo: Geological Survey of Finland. ISBN 951-690-111-5. 
  4. ^ a b «Neidenvassdraget». vannportalen.no. Miljødirektoratet. Besøkt 6. november 2020. 
  5. ^ «244/1 Neidenvassdraget (Njávdánjohka)». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Arkivert fra originalen 29. oktober 2021. Besøkt 14. oktober 2021. 
  6. ^ (no) Garsjøen landskapsvernområde i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
  7. ^ (no) Færdesmyra naturreservat i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
  8. ^ (no) Neiden- og Munkefjord naturreservat i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
  9. ^ «Sammuttijänkä - Vaijoenjänkä Mires in Finland». protectedplanet.net. Arkivert fra originalen 24. august 2018. Besøkt 24. august 2018. 
  10. ^ «Kaldoaivi Wilderness Area». Forststyrelsen. Besøkt 9. mai 2015.