Nefilim

Nefilim er gåtefulle kjemper eller mektige folk som er omtalt i Det gamle testamentet i Bibelen. Første Mosebok antyder at disse var avkom fra onde gudesønner (falne engler) som lå med menneskedøtre i tida før syndfloden. Det seingotiske freskomaleriet fra omkring år 1400 i Chiesa del Tau i Pistoia i Italia viser nefilimer som halvnakne villmenn med klubber som stjeler kvinner og holder bøndene som slaver.

Foto: Mattana, 2007

Nefilim (hebraisk: נְפִילִים , ne-fi-lim, entall נָפִיל, nafil, «de som har falt» og liknende, oftest fritt oversatt med «kjempe», norsk flertallsform også nefilimer) er gåtefulle, store og mektige skapninger eller folk i jødisk mytologi. De blir blant annet beskrevet som en krysning mellom guddommelige vesener og jordiske kvinner. Slike vesener blir omtalt i Tanakh, den hebraiske bibelen som tilsvarer Det gamle testamentet i kristendommens Bibelen, spesielt i Første Moseboks kapittel 6 som handler om ondskapen i verden før syndfloden. Nefilim nevnes også i gammeltestamentlige apokryfer i samme tradisjon.

Tolkninger

Det er uklart hvilke skikkelser eller egenskaper «nefilim» egentlig betegner, og derfor teologisk uenighet om tolkningene. Ordet kan bety store, sterke personligheter, det vil si berømte (shem) og mektige (gibborim) mennesker, for eksempel mytologiske heltekonger fra urtida eller ledere med militær styrke og stor fallhøyde. Det kan også beskrive en spesiell menneskerase eller engleliknende halvguder fra før syndfloden (antediluvianske skapninger).

Feiltolkninger kan ha oppstått som en språklig misforståelse fordi det hebraiske ordet i Septuaginta, den greske bibeloversettelsen, tidlig ble erstattet med gigantes, et ord som vanligvis knyttes til gigantene i gresk mytologi.^{[trenger referanse]} Disse var ville, menneskeliknende jetteskapninger i slekt og konflikt med gudene.

Før syndfloden

Det var kjemper på jorden i de dager, og siden også. For gudesønnene gikk inn til menneskedøtrene, som fødte dem barn. Dette er de mektige fra eldgammel tid, de navngjetne.

Første Mosebok 6,4. Det hebraiske «nefilim» oversettes ofte med «kjemper» eller står uoversatt.

I Første Mosebok er «nefilim» betegnelsen på avkommet etter sex mellom «menneskedøtre», altså vanlige kvinner av menneskelig natur, og opprørske «gudesønner» (bene ha Elohim), det vil si onde og ulydige engleskikkelser som ble kastet ut av himmelen og materialiserte seg i menneskeform. Blandingsavkommet var ikke «falne engler» som sine fedre, men en slags tyranniske halvguder med overmenneskelig kroppslig størrelse og åndelig styrke.

Ifølge Første Mosebok 7, 23 sendte Gud «syndfloden», en oversvømmelse som satte hele jorda under vann. Storflommen var Guds straff over den onde, syndige og ugudelige verden som hadde utviklet seg. Flommen utslettet alt som fantes på jorda, også nefilim, bortsett fra Noah, familien hans og dyra i arken.

Den apokalyptiske Enoks bok (1. Henoks bok) utdyper fortellinga om Noahs ark og forklarer mer om åndevesener som demoner og engler. Boka tilskrives patriarken Enok, Noahs oldefar, og foreligger fullstendig i et etiopisk håndskrift trolig oversatt fra hebraisk eller arameisk via gresk. Første Enoksbok er skrevet seinere enn Første Mosebok og regnes ikke med blant de kanoniske tekstene i Bibelen. Boka kaller de falne opprørsenglene for «voktere» (det slaviske ordet er gregori etter et gresk ord for «vaktsom») og forteller at de voldelige kjempene som kom før storflommen, hadde en høyde på «tre tusinde alen» og fortærte alt, også mennesker og hverandre. En versjon beretter at kvinnene fødte de falne og kunnskapsrike åndene tre arter: «først kæmperne, og kæmperne avlede Nafilim, og for Nafilim fødtes Elind». Også Jubileerboka, et liknende seinjødisk skrift kjent fra den etiopiske oldkirken, nevner de fryktelige nefilim og Nafil.

Etter syndfloden

«Det landet vi dro gjennom og undersøkte, er et land som fortærer dem som bor der. Og alle folkene vi så, var storvokste menn. Der så vi kjemper også – anakittene hører til kjempene. I egne øyne var vi som gresshopper, og det var vi i deres øyne også.»

Fjerde Mosebok 13, 32–33 om israelittene som utforsker Kanaan.

Det fortelles likevel om «nefilim» også etter storflommen. Da brukes ordet om storvokste, eller kanskje «falne», folkegrupper som amoritter, emitter (refa'im) og urbefolkningen anakitter. De sistnevnte «Anaks sønner» stammet angivelig fra «kjempene» og skal ha bodd i Kanaan på Moses' tid, slik Fjerde Mosebok 13, 33 forteller.

Gjetergutten David, som seinere ble konge av Israel, med det avkappede hodet av Goliat, filisterkrigeren som er omtalt både som «kjempe» og «nafil» i Første Samuelsbok.

Maleri: Caravaggio, rundt 1606

Den kjempestore og sagnomsuste filisterkrigeren Goliat, som i fortellinga i Første Samuelsbok ble nedkjempet i tvekamp med kong David som ung gjeter, er også beskrevet som «nafil».

Funn av kjempeskjeletter

Før moderne tiders historieforskning og naturvitenskap, var det vanlig med en bokstavelig tro på Bibelens ord om gigantiske mennesker og annet. Merkelige skjelettfunn og fossiler kunne derfor bli forklart som spor etter kjempene før vannflommen. I 1577 ble det ved Luzern i Sveits funnet 70 centimeter lange knokler som man trodde var levninger etter 5-6 meter høye nefilim fra Noahs tid. Først i 1786 viste den tyske anatomen Johann Friedrich Blumenbach at opphavet var en mammut. I 1705 ble en tann på størrelse med en neve, og seinere beinfragmenter fra en «ukjent art» som siden viste seg å være en mastodont, funnet ved Hudson-elva i USA. Også her mente kristne lenge at «Claverack-kjempen» var bevis på en gigant som hadde druknet i Guds storflom.^{[trenger referanse]}

Fortsatt rapporterer kristenfundamentalister og kreasjonister om fantastiske funn fra pseudovitenskapelig arkeologi som «beviser» bibelske myter.

Nefilim i populærkultur

Både utviste, falne engler og nefilim-kjemper, oftest skrevet nephilim som på engelsk, forekommer som demoner og overnaturlige monstre i moderne litteratur, film, dataspill og annen populærkultur. For eksempel beskriver Tom Egeland utenomjordiske og kunnskapsrike nefilimer i thrillere som Lucifers evangelium (2009) og Metusalem-prosjektet (2022). Forestillingene om nefilim har også inspirert karakterer i Tolkiens fantasyverk Silmarillion.

Se også

• Giganter i gresk mytologi
• Falne engler
• Syndfloden