Goliat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
David møter Goliat i tilsynelatende ujevn tvekamp. Fremstilling fra det trettende århundre, noe som synes på klesdraktene og utrustningen
For olje- og gassfeltet, se Goliatfeltet

Goliat (גָּלְיָת, hebraisk Golyat, arabisk جالوت Jalut, er en figur fra det gamle testamente i Bibelen, også kjent som Goliat fra Gat (en av fem bystater til filisterne), var en filistisk kriger, beskrevet som en kjempe, og kjent for sin berømte kamp mot den unge israelske gjetergutten David, den framtidige konge av Israel. Tvekampen er beskrevet i den hebraiske Bibelen/den kristne Bibelen (Det gamle testamente, og nevnt i korthet i Koranen.

Sammendrag fra Bibelens fortelling[rediger | rediger kilde]

Fortellingen om kampen mellom David og Goliat er gitt i 1 Sam 17.

Kong Saul og israelittene møtte filisterne ved Soko i Juda. To ganger om dagen i førti dager kom Goliat, en av filisternes mektigste krigere mellom kamplinjene og utfordret israelittene til tvekamp ved at de sendte ut deres beste mann. Men Saul og israelittene var redd for ham og unnlot å gjøre så. Gjetergutten David var kommet med mat til sine eldre brødre ved fronten. Han ble fortalt at Saul hadde lovet å belønne den mann som ville beseire filisternes store kriger, og David erklærte at han var ikke redd. Motvillig tilbyr Saul ham sin rustning, men David vil bare ha sin slynge og fem glatte steiner han har funnet i en bekk.

David løfter i triumf det avhogde hodet til kjempen Golitat. Fremstilling fra andre halvdel av attenhundretallet av den franske kunstneren Gustave Doré

David og Goliat står ansikt mot ansikt, Goliat i sin rustning og skjoldbærer, David med sin slynge og en kjepp. Og han forbannet David ved sin gud. «Kom hit til meg,» sa han, «så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene under himmelen og dyrene på marken.» David svarte: «Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd; men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, Allhærs Gud, han som er Gud for Israels fylkinger; ham har du hånet. I dag vil Herren gi deg i min hånd; jeg skal slå deg i hjel og hogge hodet av deg.

David slår deretter en stein mot Goliat fra sin slynge og filisteren falt med ansiktet mot bakken. David tar sverdet fra kjempen, dreper og hogger hodet av ham. Filisterne flykter og blir forfulgt av israelittene «til bortimot Gat og helt til portene i Ekron». David tok Goliats rustning til sitt telt og fraktet kjempens hode til Jerusalem. Saul sendte Abner for bringe David for ham og spør ham hvem sin sønn han er. David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Isai i Betlehem.»

Synspunkter på teksten[rediger | rediger kilde]

Goliats høyde[rediger | rediger kilde]

Det er betydelige forskjeller mellom masoretiske (hebraisk) bibelteksten, Septuaginta (en før-kristen gresk oversettelse) og Dødehavsrullene og disse versjonene av den aktuelle teksten om Goliat (1 Sam 17)[1], omtrentlig 198 cm, og det er også hva greske Septuaginta fra 200-tallet f.Kr. oppgir og den jødiske historikeren Josefus fra 100-tallet e.Kr. nedtegnet de samme målene. Senere manuskripter av septuaginta og den eldste masoretiske tekstene (Aleppo-kodeksen, 900-tallet e.Kr.), oppgir «seks alen og et kvart», hvilket vil gjøre Goliat 290 cm, nær tre meter høy.[2]

Goliats utseende[rediger | rediger kilde]

Den norske bibeloversettelsen beskriver Goliat som følgende:

Han het Goliat og var fra Gat. Han var over ni fot høy. På hodet hadde han en bronsehjelm, og han var kledd i en skjellbrynje av bronse, som veide fem tusen sekel. På leggene hadde han bronseskinner, og på ryggen bar han et kastespyd av bronse. Spydskaftet var tykt som en vevbom, og spydodden var av jern og veide seks hundre sekel. Skjoldbæreren gikk foran ham.[3]

Goliat og filisterne[rediger | rediger kilde]

Tell es-Safi, som er Bibelens Gat og det tradisjonelle hjemmet til Goliat, har hatt omfattende arkeologiske utgravninger ved Israels universitet Bar-Ilan. Arkeologene har fastslått at dette var en av de største av de filistiske byene inntil den ble ødelagt på 800-tallet f.Kr., en katastrofe som byen aldri kom seg fra. Et viktig funn relatert til Goliat er oppdagelsen av potteskår, pålitelig datert til mellom 900-tallet f.Kr. og midten av 800-tallet f.Kr., inskripsjonen viste to navn «alwt» og «wlt». Mens disse navnene ikke direkte kan knyttes til den bibelske Goliat er de etymologisk beslektet, og demonstrerer at navnene passer til 900-/tidlig 800-tallets førkristne filistiske kultur. Navnet «Goliat» er i seg selv ikke semittisk og har blitt koblet til «Alyattes», et navn fra oldtidsriket Lydia som lå i dagens Tyrkia, noe som også passer til den filistiske kontekst med den bibelske Goliat-fortellingen[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Outline of then textual history of Samuel. Den mest interessante forskjellen angår Goliats høyde: 4QSam(a), dødehavsrullenes utgave av Samuelsbøkene oppgir at Goliats høyde er «fire alen og et kvart» <engelsk «four cubits and a span»
  2. ^ Variants of Bible Manuscript – Varianter av bibelteksten
  3. ^ Bibelen.no: 1 Sam 17,4
  4. ^ Se webloggen Tell es-Safi/Gath og Bar-Ilan University; For editio princeps og en inngående diskusjon om inskripsjonen, se Maeir, A.M., Wimmer, S.J., Zukerman, A., & Demsky, A. (2008): An Iron Age I/IIA Archaic Alphabetic Inscription from Tell es-Safi/Gath: Paleography, Dating, and Historical-Cultural Significance. Bulletin of the American Schools of Oriental Research.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]