Goliat
Goliat (hebraisk: גָּלְיָת – Gålyāṯ; arabisk: جَالُوت – Ǧālūt) er en figur fra Det gamle testamentet i Bibelen, også kjent som Goliat fra Gat (en av fem bystater til filisterne), var en filistisk kriger, beskrevet som en kjempe, og kjent for sin berømte kamp mot den unge israelske gjetergutten David, den framtidige konge av Israel. Tvekampen er beskrevet i den hebraiske Bibelen/den kristne Bibelen (Det gamle testamentet), og nevnt i korthet i Koranen.
Sammendrag fra Bibelens fortelling[rediger | rediger kilde]
Fortellingen om kampen mellom David og Goliat er gitt i 1 Sam 17.
Kong Saul og israelittene møtte filisterne ved Soko i Juda. To ganger om dagen i førti dager kom Goliat, en av filisternes mektigste krigere mellom kamplinjene og utfordret israelittene til tvekamp ved at de sendte ut deres beste mann. Men Saul og israelittene var redd for ham og unnlot å gjøre så. Gjetergutten David var kommet med mat til sine eldre brødre ved fronten. Han ble fortalt at Saul hadde lovet å belønne den mann som ville beseire filisternes store kriger, og David erklærte at han var ikke redd. Motvillig tilbyr Saul ham sin rustning, men David vil bare ha sin slynge og fem glatte steiner han har funnet i en bekk.
David og Goliat står ansikt mot ansikt, Goliat i sin rustning og skjoldbærer, David med sin slynge og en kjepp. Og han forbannet David ved sin gud. «Kom hit til meg,» sa han, «så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene under himmelen og dyrene på marken.» David svarte: «Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd; men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, Allhærs Gud, han som er Gud for Israels fylkinger; ham har du hånet. I dag vil Herren gi deg i min hånd; jeg skal slå deg i hjel og hogge hodet av deg.
David slår deretter en stein mot Goliat fra sin slynge og filisteren falt med ansiktet mot bakken. David tar sverdet fra kjempen, dreper og hogger hodet av ham. Filisterne flykter og blir forfulgt av israelittene «til bortimot Gat og helt til portene i Ekron». David tok Goliats rustning til sitt telt og fraktet kjempens hode til Jerusalem. Saul sendte Abner for bringe David for ham og spør ham hvem sin sønn han er. David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Isai i Betlehem.»
Synspunkter på teksten[rediger | rediger kilde]
Goliats høyde[rediger | rediger kilde]
Det er betydelige forskjeller mellom den masoretiske (hebraisk) bibelteksten, Septuaginta (en før-kristen gresk oversettelse fra 200-tallet f.Kr.) og Dødehavsrullene, og disse versjonene av den aktuelle teksten om Goliat (Første Samuelsbok, kapittel 17)[1] angir at Goliats høyde var omtrentlig 198 cm. Den jødiske historikeren Josefus fra 100-tallet e.Kr. nedtegnet de samme målene. Senere manuskripter av Septuaginta og den eldste masoretiske teksten (Aleppo-kodeksen, 900-tallet e.Kr.), oppgir «seks alen og et kvart», noe som tilsvarer hele 290 cm.[2]
Goliats utseende[rediger | rediger kilde]
Den norske bibeloversettelsen av 2011 beskriver Goliat som følger:
«Han var seks alen og et fingerspenn høy. På hodet hadde han en bronsehjelm, og han var kledd i en skjellbrynje av bronse. Den veide fem tusen sjekel. På leggene hadde han bronseskinner, og på ryggen bar han en sabel av bronse. Skaftet på spydet hans var tykt som en vevbom, og spydspissen var av jern og veide seks hundre sjekel.»[3]
Goliat og filisterne[rediger | rediger kilde]
Ved Tell es-Safi, som er Bibelens Gat og etter tradisjonen hjemstedet til Goliat[3], har det vært omfattende arkeologiske utgravninger i regi av det israelske Bar-Ilan-universitetet. Arkeologene har fastslått at dette var en av de største av de filistiske byene inntil den ble ødelagt på 800-tallet f.Kr., en katastrofe som byen aldri kom seg fra. Et viktig funn relatert til Goliat er oppdagelsen av potteskår, pålitelig datert til mellom 900-tallet f.Kr. og midten av 800-tallet f.Kr., med de to navnene «alwt» og «wlt» innrisset. Mens disse navnene ikke direkte kan knyttes til den bibelske Goliat, er de etymologisk beslektet, og demonstrerer at navnene passer til 900-/tidlig 800-tallets førkristne filistiske kultur. Navnet «Goliat» er i seg selv ikke semittisk og har blitt koblet til «Alyattes», et navn fra oldtidsriket Lydia som lå i dagens Tyrkia, noe som også passer til den filistiske kontekst med den bibelske Goliat-fortellingen.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Outline of then textual history of Samuel Arkivert 20. november 2008 hos Wayback Machine.. Den mest interessante forskjellen angår Goliats høyde: 4QSam(a), dødehavsrullenes utgave av Samuelsbøkene oppgir at Goliats høyde er «fire alen og et kvart» <engelsk «four cubits and a span»
- ^ Variants of Bible Manuscript Arkivert 27. desember 2008 hos Wayback Machine. – Varianter av bibelteksten
- ^ a b «Første Samuelsbok, kapittel 17, vers 4-7». Nettbibelen. Bibelselskapet. Besøkt 7. februar 2023.
- ^ Se webloggen Tell es-Safi/Gath og Bar-Ilan University Arkivert 9. januar 2008 hos Wayback Machine.; For editio princeps og en inngående diskusjon om inskripsjonen, se Maeir, A.M., Wimmer, S.J., Zukerman, A., & Demsky, A. (2008): An Iron Age I/IIA Archaic Alphabetic Inscription from Tell es-Safi/Gath: Paleography, Dating, and Historical-Cultural Significance. Bulletin of the American Schools of Oriental Research.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Goliath – Bible Verses pertaining to Goliath Arkivert 19. juli 2008 hos Wayback Machine. (engelsk)
- (en) Animated David & Goliath på Internet Movie Database
- (en) One Smooth Stone (David and Goliath) på Internet Movie Database