Nazareth
- For byen i Israel, se Nasaret.
Nazareth | |||
---|---|---|---|
Opphav | Dunfermline, Storbritannia (1968) | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Hardrock, tradisjonell metal[1] | ||
Aktive år | 1968– | ||
Plateselskap | Mooncrest | ||
Nettsted | http://www.nazarethdirect.co.uk/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Medlemmer | |||
Dan McCafferty | |||
Logo | |||
Nazareth er et rockeband fra Skottland. Bandet ble dannet i Dunfermline i Skottland i 1968. Det hadde sin glansperiode på 1970-tallet, men er fortsatt aktive med konserter.
Historie
[rediger | rediger kilde]Bandet ble startet da tre av medlemmene i bandet The Shadettes, vokalist Dan McCafferty, bassist Pete Agnew og trommeslager Darrel Sweet, fikk med seg den spanskfødte gitaristen Manny Charlton. De fire tok navnet fra første linje i The Bands sang «The Weight»: «I pulled into Nazareth/Was feelin' half past dead...». I 1970 flyttet alle medlemmene til London, og året etter ga de ut debutplaten Nazareth. Hverken dette albumet eller oppfølgeren Exercises fra 1972 fikk særlig stor oppmerksomhet.
Det var først da deres tredje plate Razamanaz ble utgitt i 1973 at salget og populariteten begynte å ta av. Platen var produsert av Roger Glover fra Deep Purple, og bandet fikk to topp 10-plasseringer på de britiske hitlistene med «Broken Down Angel» og «Bad Bad Boy». Roger Glover produserte også de to neste albumene, Loud 'N' Proud og Rampant, begge utgitt i 1974. Sistnevnte lå fire uker på tredjeplass på VG-lista.
I 1975 ga bandet ut albumet Hair of the Dog. Platen var produsert av bandmedlemmet Manny Charlton og solgte til platina i USA og lå tre uker på femteplass på VG-lista. Balladen «Love Hurts», komponert av Boudleaux Bryant og tidligere spilt inn av The Everly Brothers, toppet en rekke singlelister, og lå blant annet 14 uker som nummer 1 på VG-lista i Norge. Sangen skulle i utgangspunktet ikke være med på albumet, og var heller ikke å finne på den europeiske utgivelsen av albumet. På den amerikanske utgaven erstattet «Love Hurts» bandets tolkning av Randy Newmans sang «Guilty». «Love Hurts» er fortsatt en av bandets aller mest kjente sanger, og har vært med å bidra til at bandet har fått et balladestempel.
Bandet fortsatte med å gi ut plater jevnlig utover 1970- og 1980-tallet. I 1979 ble gitaristen Zal Cleminson bandets femte medlem. Han var med på to plater, No Mean City og Malice in Wonderland, før han forlot bandet i 1980. Cleminson ble etterhvert erstattet av to medlemmer: gitaristen Billy Rankin og den amerikanske keyboardisten John Locke. Som seksmannsband ga Nazareth ut livealbumet Snaz i 1981 og studioalbumet 2XS i 1982. Locke sluttet i bandet i 1983 mens Rankin var med på enda et album før han forlot bandet for denne gang.
I 1984 var Nazareth igjen en kvartett bestående av originalmedlemmene. Fram til 1990 gav de ut tre album før gitarist Manny Charlton valgte å forlate bandet. De tre gjenværende medlemmene tok en liten pause, før de igjen fikk med seg Billy Rankin, denne gang som eneste gitarist.
Utover 1990-tallet kom albumene sjeldnere, og bandet oppnådde ikke de helt store salgstallene. Rankin ble i 1994 erstattet av Jimmy Murrinson, og Ron Lehey var med på keyboard i perioden 1995–2002. I 1999 døde trommeslager Darrel Sweet da bandet var på turné i USA. Turneen ble avlyst og Pete Agnews sønn, Lee Agnew, tok over som trommeslager. Med kun to gjenværende originalmedlemmer igjen i besetningen turnerte bandet likevel hyppig rundt i Europa og Nord-Amerika.
I 2007, ti år etter siste studioalbum, gikk Nazareth atter en gang i studio og spilte inn The Newz, som ble gitt ut i 2008 i forbindelse med at bandet feiret 40-årsjubileum. I april 2011 ga de ut albumet Big Dogz. Vokalist Dan McCafferty sluttet i 2013 grunnet helseproblemer (KOLS), og ble erstattet av Linton Osborne. Osborne trakk seg imidlertid ut etter ett år, og ble erstattet av Carl Sentance.
Medlemmer
[rediger | rediger kilde]- Carl Sentance: vokalist (2015-)
- Pete Agnew: bassgitar (1968–)
- Jimmy Murrison: gitar (1994–)
- Lee Agnew: trommer (1999–)
Tidligere medlemmer
[rediger | rediger kilde]- Linton Osborne: vokalist (2014–2015)
- Dan McCafferty: vokalist (1968–2013)(død 2022)[2]
- Darrel Sweet: trommer (1968–1999) (død)[3]
- Manny Charlton: gitar (1968–1990)(død 2022)
- Zal Cleminson: gitar (1979–1980)
- Billy Rankin: gitar (1980–1984 & 1991–1994)
- John Locke: keyboard (1980–1983) (død)
- Ron Lehey: keyboard (1995–2002)
Diskografi
[rediger | rediger kilde]Studioalbum
[rediger | rediger kilde]- Nazareth (1971)
- Exercises (1972)
- Razamanaz (1973)
- Loud 'N' Proud (1974)
- Rampant (1974)
- Hair of the Dog (1975)
- Close Enough for Rock 'N' Roll (1976)
- Play N' the Game (1976)
- Expect No Mercy (1977)
- No Mean City (1979)
- Malice in Wonderland (1980)
- The Fool Circle (1981)
- 2XS (1982)
- Sound Elixir (1983)
- The Catch (1984)
- Cinema (1986)
- Snakes 'N' Ladders (1989)
- No Jive (1991)
- Move Me (1994)
- Boogaloo (1998)
- The Newz (2008)
- Big Dogz (2011)
- Rock 'n' Roll Telephone (2014)
- Tattooed on My Brain (2018)
- Surviving the Law (2022)
Live- og samlealbum (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- BBC Radio 1 Live in Concert (livealbum) (1972)
- Greatest Hits (samlealbum) (1975)
- Hot Tracks (samlealbum) (1976)
- Snaz (livealbum) (1981)
- The Ballad Album (samlealbum) (1985)
- The Ballad Album Volume II (samlealbum) (1990)
- From the Vaults (samlealbum) (1993)
- Greatest Hits Volume II (samlealbum) (1998)
- Live at the Beeb (livealbum) (1998)
- Homecoming (livealbum) (2001)
- The Very Best Of (samlealbum) (2001)
- Maximum XS (samlealbum) (2003)
- Alive and Kicking (livealbum) (2003)
Konserter i Norge (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- Horten – Horten Festivalen – 2. juli 1972
- Oslo – Chateau Neuf – 1974
- Oslo – Njårdhallen – 28. april 1975
- Oslo – Njårdhallen – 3. desember 1976
- Hamar kulturhus 14 mars 1985.
- Nidarøhallen Trondheim 15 mars 1985.
- (Bergen)-Grieghallen 17 mars 1985.
- Figgjohallen, Figgjo 18 mars 1985.
- Sandefjord - Bugården - 1986 (sammen med blant andre Manfred Mann)
- Overhalla - Overhallahallen - 1987
- Vardø - 200-årsjubileum 17. juli 1989 på Heksefjellet Domen
- Saltdal/ Setså Grustak 1989[trenger referanse]
- Ålgård - Kongeparken amfi - 05. august 1989
- Oslo – Rockefeller – 24. november 1998
- Kopervik - Festplassen 3. juni 2005
- Kodal ungdomslag - Venheim 10 juni 2005
- Knarvik Nordhordalandshallen – 21. oktober 2006 – The Animals og Uriah Heep spilte samme kveld.
- Haugesund - ByScenen 23. november 2006
- Øvre Årdal Årdalshallen – 16. mai 2005 – Golden Age var oppvarmingsband
- Fredrikstad Scene 25 – 24. juni 2006 – Blacksmith Bondage spilte support.
- Oscarsborg ved Drøbak - 14. juli 2006 - Dr.øbak var oppvarmingsband
- Sandane Glopperock – 16. juni 2007 – Susanne Sundfør, El Caco, Eva & the Heartmaker m.fl spilte samme kveld. (De var på den samme festivalen også i 1985 og i 1990.)
- Lillestrøm LSK's Cupfest – 9. nov 2007 – Sangfugla og Trang fødsel spilte samme kveld.
- Alta Soul & Blues Festival (mai 2007)
- Brønnøysund - Tørrfiskbrygga - 18. Juni 2010[4]
- Medby på Senja – 17. juni 2011
- Målselv Contryfestival 1. juni 2019
- Haugesund, Høvleriet - 11. april 2024
- Vennesla, Hunsfos PM5 - 2.november 2024
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (på en) Metal Evolution, Presenter: Sam Dunn. Director: Sam Dunn, Scot McFadyen, 2011, Wikidata Q1763472
- ^ «Former Nazareth frontman dies aged 76». The Independent (på engelsk). 8. november 2022. Besøkt 8. november 2022.
- ^ «Nazareth Drummer Dead At 51». MTV (på engelsk). Arkivert fra originalen 8. november 2022. Besøkt 8. november 2022.
- ^ Dagslott, Hild (19. juni 2010). «Nazareth på Tørrfiskbrygga del II». banett.no. Arkivert fra originalen 8. november 2019. Besøkt 8. november 2019.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Nazareth (musical group) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nazareth på Apple Music
- (en) Nazareth på Discogs
- (en) Nazareth på MusicBrainz
- (en) Nazareth på Spotify
- (en) Nazareth på Songkick
- (en) Nazareth på Last.fm
- (en) Nazareth på AllMusic
- Omtale på NRK musikk
- Norsk fanside