Uriah Heep

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Uriah Heep
Uriah Heep 1.jpg
OpphavLondon, Storbritannia (1969)
SjangerProgressiv rock, hardrock
Aktive år1969
PlateselskapWarner Bros. Records, Bronze Records, Chrysalis, Vertigo Records
Nettstedhttp://www.uriah-heep.com/
IMDbIMDb
Medlemmer
David Byron, Bernie Shaw, Mick Box, Davey Rimmer, Lee Kerslake

Uriah Heep er et britisk rockeband med innslag av og progressiv rock som ble etablert i 1969. Navnet er hentet fra en romanfigur i boken David Copperfield av Charles Dickens. Bandet hadde sin storhetstid fra 1970 til 1975 da David Byron og Ken Hensley var medlemmer. Uriah Heep står bak låter som «Gypsy», «Lady in Black», «Look at Yourself», «Easy Livin'», «Wonderworld», «A Year or a Day», «Sunrise», «Sweet Freedom», «The Magician's Birthday», «July Morning» og «Pilgrim». Uriah Heep har solgt over 40 millioner album verden over.

Det har vært mange utskiftninger av bandmedlemmer på starten og i senere tid men i fra 1986 til 2007 var besetningen den samme. Gitaristen Mick Box, som har vært med siden starten i 1969, har klart å holde liv i bandet.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Uriah Heep ble startet høsten 1969 fra restene av de to bandene The Gods og Spice.

Et uttrykk Copperfield karakteren Uriah Heep ofte brukte var "very umble", så debutalbumets som kom i 1970 fikk navnet Very eavy 'very umble. Orgel og gitar sounden var dominerende , det ble også deres varemerke i mange år fremover.

Salisbury, som kom i 1971, var deres andre album og var litt mer progressivt, tittelsporet var over 15 minutter langt.

Det var først med sitt tredje album som også ble utgitt i 1971, Look at Yourself, bandet fikk sitt gjennombrudd. Albumet inneholder det over 10 minutter lange sporet "July Morning" hvor de siste 4 minuttene er mer eller mindre en sammenhengende virtuos orgelsolo, der Manfred Mann ifølge inner-omslaget benytter sin nye Moog-synthesizer for første gang på en innspilling. Uriah Heeps manager Gerry Bron mente Manfred Mann ikke bare spilte en viktig rolle i studioopptaket, men spilte også en avgjørende rolle i den videre utviklingen av gruppens musikk. Også tittelsporet ble en av Uriah Heep mest kjente sanger. Album omslaget har et foliespeil på forsiden som henspiller på tittelen.

Uriah Heep 1977

Trommeslageren og bassisten ble byttet ut og gruppen fikk sin besetning med størst suksess, Ken Hensley (keyboard og gitar), Mick Box (gitar), David Byron (vokal), Lee Kerslake (trommer) og Gary Thain (elektrisk bass). De spilte inn deres fjerde album fra 1972 fikk også stor suksess, Demons and Wizards, hvor hiten "Easy Livin" er hentet fra.

The Magician's Birthday, også fra 1972, var det neste albumet. Det var i likheten med Demons and Wizards også dominert av fantasi-temaer.

I 1973 ga de ut albumet Sweet Freedom hvor den kjente singelen "Stealin er hentet fra.

Så kom Wonderworld i 1974, etter dette albumet forlot Thain bandet på grunn av narkotikamisbruk og andre personlige problemer. Gary Thain ble funnet død av en overdose heroin i 1975.

Med albumet Return to Fantasy i 1975 hadde Uriah Heep igjen sitt karakteristiske lydbilde. Albumet var gruppens mest suksessrike i Storbritannia, hvor det ble deres eneste som nådde topp 10 på UK Albums Chart. David Byron ble kritisert av de andre medlemmene i bandet, spesielt Ken Hensely, for hans store alkoholmisbruk, som til slutt førte til at han forlot bandet i 1976. Ny vokalist ble John Lawton og Trevor Bolder ble bandets nye bassist.

Musikken deres forandret seg bort fra progressiv rock til mer rock og pop-orientert. Utover 1970-tallet ga de ut albumene High and Mighty, Firefly, Innocent Victim og Fallen Angel. De hadde suksess i Sentral-Europa, Australia og New Zealand med sangen "Free Me", fra albumet Innocent Victim. Bandet slet nå med indre stridigheter og Lee Kerslake forlot dem i 1979.

Det neste albumet var Conquest, i 1980, hvor John Sloman tok over som vokalist og Chris Slade som kom fra Manfred Mann's Earth Band og senere spilte med AC/DC. Etter at albumet hadde fått en dårlig mottagelse forlot også Ken Hensley bandet.

Gitaristen Mick Box klarte å stable en ny besetning på beina og de ga ut albumet Abominog i 1982. Peter Goalby var nå vokalist, John Sinclair organist, Bob Daisley bassist og på trommer var Lee Kerslake tilbake etter å ha spilt på Ozzy Osbournes første soloplater.

Utover 1980-tallet ga de ut albumene Head First, Equator og Raging Silence uten at de ble noen suksess.

På 1990 og 2000-tallet fulgte albumene Different World, Sea of Light, Sonic Origami, Wake the Sleeper, Celebration, Into the Wild, Outsider og nå senest i 2018 Living the Dream. Men det virker som om fans og publikum er mer interessert i gamle hits enn nyere materiale.

Fra 1986 til 2007 var besetningen den samme og i løpet av 2000-tallet har gruppen stort sett turnert.

Lee Kerslake fikk dårlig helse å ble erstattet av Russell Gilbrook i begynnelsen av 2007, Trevor Bolder ble erstattet av Davey Rimmer høsten 2012, Mick Box er nå det eneste aktive originale medlemmet.[1][2][3][4][5][6]


28. februar 1985 døde gruppens tidligere vokalisten David Byron av leversykdom, 38 år gammel. Bassisten Trevor Bolder døde av kreft i bukspyttkjertelen i slutten av mai 2013. Lee Kerslake døde 19. september 2020 av kreft.

Album[rediger | rediger kilde]

Studioalbum[rediger | rediger kilde]

  • 1970 ...Very 'Eavy ...Very 'Umble
  • 1971 Salisbury
  • 1971 Look at Yourself
  • 1972 Demons and Wizards
  • 1972 The Magician's Birthday
  • 1973 Sweet Freedom
  • 1974 Wonderworld
  • 1975 Return to Fantasy
  • 1976 High and Mighty
  • 1976 Firefly
  • 1977 Innocent Victim
  • 1978 Fallen Angel
  • 1980 Conquest
  • 1982 Abominog
  • 1983 Head First
  • 1985 Equator
  • 1989 Raging Silence
  • 1991 Different World
  • 1995 Sea of Light
  • 1998 Sonic Origami
  • 2008 Wake the Sleeper
  • 2009 Celebration
  • 2011 Into the Wild
  • 2014 Outsider
  • 2018 Living the Dream

Livealbum[rediger | rediger kilde]

  • 1973 Live '73
  • 1979 Live in Europe
  • 1988 Live in Moscow
  • 1996 Spellbinder
  • 2001 Aucustically driven
  • 2001 Electronically driven

Nåværende medlemmer[rediger | rediger kilde]

Gruppens ulike besetninger[rediger | rediger kilde]

Line-up Gitar Vokal Keyboard Bass Trommer Album
1969–1970 Mick Box David Byron Ken Hensley Paul Newton Alex Napier ...Very 'Eavy ...Very 'Umble (1970)
1970 Mick Box David Byron Ken Hensley Paul Newton Nigel Olsson ...Very 'Eavy ...Very 'Umble (1970)
1970–1971 Mick Box David Byron Ken Hensley Paul Newton Keith Baker Salisbury (1971)
1971 Mick Box David Byron Ken Hensley Paul Newton Iain Clarke Look at Yourself (1971)
1971 Mick Box David Byron Ken Hensley Mark Clarke Iain Clarke -
1971-1972 Mick Box David Byron Ken Hensley Mark Clarke Lee Kerslake Demons and Wizards (1972)
1972-1975 Mick Box David Byron Ken Hensley Gary Thain Lee Kerslake Demons and Wizards (1972), The Magician's Birthday (1972), Sweet Freedom (1973), Wonderworld (1974)
1975-1976 Mick Box David Byron Ken Hensley John Wetton Lee Kerslake Return to Fantasy (1975), High and Mighty (1976)
1976-1979 Mick Box John Lawton Ken Hensley Trevor Bolder Lee Kerslake Firefly (1977), Innocent Victim (1977), Fallen Angel (1978)
1979 Mick Box John Sloman Ken Hensley Trevor Bolder Lee Kerslake -
1979-1980 Mick Box John Sloman Ken Hensley Trevor Bolder Chris Slade Conquest (1980)
1980-1981 Mick Box John Sloman Gregg Dechert Trevor Bolder Chris Slade -
1981-1983 Mick Box Peter Goalby John Sinclair Bob Daisley Lee Kerslake Abominog (1982), Head First (1983)
1983-1986 Mick Box Peter Goalby John Sinclair Trevor Bolder Lee Kerslake Equator (1985)
1986 Mick Box Steff Fontaine Phil Lanzon Trevor Bolder Lee Kerslake -
1986-2007 Mick Box Bernie Shaw Phil Lanzon Trevor Bolder Lee Kerslake Raging Silence (1989), Different World (1991), Sea of Light (1995), Sonic Origami (1998)
2007- Mick Box Bernie Shaw Phil Lanzon Trevor Bolder Russell Gilbrook Wake the Sleeper (2008), Celebration (2009), Into the Wild (2011)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.uriah-heep.com http://www.uriah-heep.com/newa/heepstory14.php. Besøkt 9. mars 2021. 
  2. ^ «Uriah Heep | Biography, Albums, Streaming Links». AllMusic (engelsk). Besøkt 9. mars 2021. 
  3. ^ «URIAH HEEP STORY». www.uriah-heep.com. Besøkt 9. mars 2021. 
  4. ^ «Uriah Heep». www.classicbands.com. Besøkt 9. mars 2021. 
  5. ^ «Very 'Eavy... Very 'Umble - Uriah Heep | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 9. mars 2021. 
  6. ^ «Uriah Heep | Biography, Albums, Streaming Links». AllMusic (engelsk). Besøkt 9. mars 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]