Néstor Lorenzo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Néstor Lorenzo
Født26. feb. 1966Rediger på Wikidata (58 år)
Villa Celina
BeskjeftigelseFotballspiller, fotballtrener Rediger på Wikidata
NasjonalitetArgentina
Høyde193 centimeter[1]
PosisjonForsvarsspiller
Klubber
År Klubber Kamper (mål)
1985–1989​ Argentinos Juniors
1989–1990​ Bari 23 (1)
1990–1992​ Swindon 24 (2)
1992–1994​ San Lorenzo
1994–1995​ Banfield
1995–1996​ Ferro Carrol Oeste
1996​ Boca Juniors
Landslag
År Lag Kamper (mål)
1988–1990 Argentina 12 (0)

Néstor Gabriel Lorenzo (født 1966) er en argentinsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Siden juni 2022 har han vært landslagstrener for Colombia.[2]

Néstor Lorenzo startet karrieren hos Argentinos Juniors under ledelse av José Pékerman.

I 1988 fikk Lorenzo sin debut på landslaget. Han ble innkalt til landslagstroppen som deltok i australske Bicentennial Gold Cup, hvor han spilte alle lagets fire kamper i turneringen. Samme år spilte han for Argentina i Sommer-OL.

I 1989 ble Néstor Lorenzo kjøpt av den nyopprykkede italienske klubben Bari til den forestående sesongen i Serie A. Bari hadde ingen utenlandske spillere i stallen fra før av, og ville forsterke laget ved å fylle utenlandskvoten på tre spillere ved å kjøpe inn Néstor Lorenzo sammen med brasilianerne Gérson Caçapa og João Paulo. I motsetning til de to brasilianerne, klarte ikke Lorenzo helt å leve opp til forventningene.[3]

Lorenzo var jevnlig involvert med landslaget fram mot VM-sluttspillet i 1990, og var således blant landslagstrener Carlos Bilardo utvalgte til mesterskapet i Italia. Under oppladningen til VM scoret han kampens eneste mål da Argentina slo det nordirske klubblaget Linfield i en treningskamp i Belfast 3. april 1990.[4] På åpningsdagen av VM spilte Lorenzo på høyresiden av midtbanen da Argentina røk på et overraskende tap for Kamerun. Mot Sovjetunionen i gruppespillets andre kamp ble Lorenzo byttet inn i andre omgang for Pedro Monzón i lagets trebackslinje. Deretter forble Lorenzo på benken inntil finalen. I finalen startet Lorenzo på venstresiden av midtbanen for Julio Olarticoechea, som var en av fire argentinske spillere som måtte sone suspensjon den kampen. Finaletapet for Vest-Tyskland ble Lorenzos siste landskamp.

En overgang til Nottingham hadde vært på trappene etter VM. Da den gikk i vasken, fikk landsmannen Osvaldo Ardiles sikret seg Lorenzos signatur for Swindon. Sesongen i forveien hadde Ardiles ført Swindon til opprykk til den engelske toppdivisjonen, bare for å bli nektet opprykket grunnet økonomisk rot i klubbledelsen. I første omgang ble Lorenzo signert på lån i starten av november. Lorenzo gjorde umiddelbart et solid inntrykk med mål i ligadebuten. Før året var omme var overgangen gjort permanent for en sum på £160 000. Imidlertid opplevde klubben økonomiske problemer og laget en nedadgående formkurve. I mars 1991 forlot Ardiles klubben for å ta over trenerjobben i Newcastle. Da Glenn Hoddle ble ansatt som spillende trener, mistet Lorenzo plassen på laget. Hoddle valgte å kjøpe Shaun Taylor fra Exeter som ny partner til Colin Calderwood i midtforsvaret, og satte seg selv på laget som libero. Rykter skulle ha det til at Bari hadde krav på ytterligere £400 000 hvis Lorenzo nådde et visst antall spilte kamper, hvilket skal ha vært en medvirkende årsak til at Hoddle ikke ville bruke ham. Lorenzo forlot Swindon ved kontraktens utløp sommeren 1992, for å vende hjem til Argentina.[5][6] Han fortsatte karrieren i hjemlandet for San Lorenzo, Banfield, Ferro Carrol Oeste og Boca Juniors før han avrundet karrieren som spiller.

VM-medaljer[rediger | rediger kilde]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (på en) Olympedia, 2006, Wikidata Q95606922, https://www.olympedia.org/ 
  2. ^ Aadi Nair (3. juni 2022). «Colombia appoint Nestor Lorenzo as manager after failure to reach Qatar 2022 World Cup» (engelsk). The Independent. Besøkt 17. oktober 2023. 
  3. ^ Giovanni Fusco (27. august 2012). «Nestor Lorenzo, dal flop con il Bari alla finale mondiale» (italiensk). TuttoBari.com. Besøkt 17. oktober 2023. 
  4. ^ «The day Argentina's World Cup-winning team came to Windsor Park on the eve of Italia '90» (engelsk). Irish Times. 5. juni 2020. Besøkt 17. oktober 2023. 
  5. ^ «Néstor Lorenzo» (engelsk). When Saturday Comes. 21. september 2010. Besøkt 16. oktober 2023. 
  6. ^ «Player Profile - Néstor Lorenzo» (engelsk). Swindon-Town-FC.co.uk. Besøkt 18. oktober 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Néstor_Lorenzo&oldid=24220272»