Mähren
| Mähren | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Tsjekkia | ||||
| Oppkalt etter | Morava | ||||
| Hovedstad | Brno | ||||
| Areal | 22 348,87 km² | ||||
 Mähren 49°30′N 17°00′Ø | |||||
.png)
Mähren, eller Morava[1] (tsjekkisk: Morava uttale , latin: Moravia), er en historisk region i Sentral-Europa. Sammen med den historiske regionen Böhmen og Tsjekkisk Schlesien utgjør den staten Tsjekkia siden opprettelsen i 1993.[2] Regionens historiske hovedstad er Brno. Regionen er oppkalt etter elven Morava som omgir den, hvor slaviske stammer slo seg ned på et tidspunkt etter år 500. Mähren utgjør ikke lenger noen administrativ enhet.
Stormähren var et slavisk kongerike som omfattet dagens Mähren, Böhmen, Ungarn og Slovakia mellom 833 og begynnelsen av det 10. århundre. Riket ble etter hvert svekket, og madjarene (ungarere), som kom fra det vestlige Asia, ødela det i 907. Den vestlige delen ble annektert av kongeriket Böhmen i 955, tatt over av Polen i 999, og ble endelig en del av Böhmen i 1019. Dens befolkning ble stort sett tsjekkifisert på 1800-tallet. Den østlige delen, dagens Slovakia, ble i syd erobret av madjarere i 920-årene, og i 1000 eller 1001 ble hele dagens Slovakia tatt over av Polen under Bolesław I. Polens overhøyhet tok slutt i 1025 eller 1029, og i 1030 ble den sydlige halvdelen igjen tatt av ungarerne, som beholdt den til slutten av det 14. århundre.
Mähren var senere en del av keiserriket Østerrike-Ungarn, under betegnelsen markgrevskapet Mähren. Ved første verdenskrigs slutt gikk Østerrike-Ungarn i oppløsning, og Mähren ble en del av Tsjekkoslovakia. Under andre verdenskrig var Mähren en del av det tyske protektoratet Böhmen-Mähren. Etter oppløsningen av Tsjekkoslovakia i 1993 var det tilløp til separatisme i Mähren. Det viste seg imidlertid snart at entusiasmen for å opprette et selvstendig Mähren var heller laber.
Dialektene i Mähren (moravisk) regnes som overgangsformer mellom tsjekkisk og slovakisk språk.
Viktige personer fra Mähren
[rediger | rediger kilde]- Valentim Fernandes (14?? - Lisboa, 1518 eller 1519), boktrykker og oversetter
- Comenius (1592-1670), grunnlegger av moderne didaktikk
- Nikolaus Ludwig von Zinzendorf (1700-1760), teolog og biskop i Brødremenigheten, som fremmet dialog mellom ulike kristne kirkesamfunn
- Rochus Schüch (1788-1844), Peter IIs forkjemper i Brasil
- Gregor Mendel (1822-1884), genetikkens grunnlegger
- Sigmund Freud (1856-1939), grunnlegger av psykoanalysen
- Ernst Mach (1838-1916), fysiker og filosof
- Edmund Husserl (1959-1938), grunnlegger av fenomenologien
- Alfons Mucha (1860-1939), maler og grafiker, ledende skikkelse i jugendstilbevegelsen
- Joseph Schumpeter (1883-1950), en av 1900-tallets viktigste økonomer
- Kurt Gödel (1906-1978), matematiker, regnes som en av tidenes største logikere
- Ivan Lendl (1960), profesjonell tennisspiller
- Petra Kvitová (1990), profesjonell tennisspiller
- Tomáš Berdych (1985), profesjonell tennisspiller
- Valentin Stansel (1621-1705), astronom og jesuittprest
- Oskar Schindler (Svitavy, 1908 - Hildesheim, 1974), industrimann som reddet 1200 jøder fra døden under Holocaust
- Leoš Janáček (1854-1928), komponist, musikkteoretiker, folklorist, publisist og lærer
- Otto Wichterle (1913-1998), forsker og oppfinner som hovedsakelig arbeidet innen makromolekylær organisk kjemi (kontaktlinse, silo)
- Adolf Loos (1870-1933), arkitekt og arkitekturteoretiker; en klassiker innen moderne arkitektur og en ledende eksponent for arkitektonisk purisme
- Tomáš Baťa (1876-1932), skofabrikant
- George Placzek (1905-1955), fysiker, involvert i Manhattan-prosjektet
- Tomáš Garrigue Masaryk (1850-1937), filosof og politiker, Tsjekkoslovakias første president
- Zdeněk Burian (1905-1981), maler, bokillustratør, paleontologisk rekonstruktør
- Milan Kundera (1929-2023), forfatter
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Utanlandske stadnamn: A–Å». Språkrådet (på norsk). Besøkt 2. oktober 2021.
- ^ Lundbo, Sten (4. november 2020). «Morava». Store norske leksikon. Besøkt 2. oktober 2021.
