Ernst Mach

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ernst Mach, 1900
Ernst Mach, 1905
Fotografert av Charles Scolik

Ernst Mach (født 18. februar 1838 i Chirlitz bei Brünn i Mähren i Østerrike-Ungarn, død 19. februar 1916 i Vaterstetten i Tyskland) var en østerriksk fysiker og filosof; professor i matematikk i Graz 1864, professor i fysikk i Praha 1867, professor i filosofi i Wien 1895. Han var en sterk kritiker av Newton og han betvilte atomets eksistens: «Atomer kan ikke oppfattes av sansene, de er ting for tanken.» Einstein var inspirert av Mach, mens Lenin forkastet ham så grundig at «machist» var et skjellsord i Sovjetunionen.[1]

Han som fant opp en måleform for et legemes hastighet i et fluid i forhold til den lokale lydhastigheten. Måleenheten Mach som er lik lydens hastighet, er oppkalt etter ham.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Vitenskapelig arbeid[rediger | rediger kilde]

Som professor ved universitetet i Praha arbeidet Mach med teknikerere som utforsket lydbølgenes bevegelser. Han faststilte det Mach-tall der en gjenstand i fart skulle overskride lydens hastighet (det vil si lydmuren). Denne hastighet fikk betegnelsen Mach 1. Han var også en av de første som lyktes med å fotografere prosjektiler i deres bane, noe som fikk stor betydning for videreutviklingen av artilleri, likesom for aerodynamikken og produksjonen av fly. Einstein betraktet Mach som en viktig kilde for sitt eget arbeid.[2]

Filosofi[rediger | rediger kilde]

Mach representerte og gikk inn for en radikal form av empirisme. Ifølge den retning han gikk inn for, er det ene og alene sanseopplevelsene som har egentlig virkelighet, og det er gjennom dem vi konstruerer både ytre ting og vår opplevelse av et subjektivt jeg. Fornemmelser kan oppfattes enten som ytre ting, eller som opplevde egenskaper i form av persepsjoner, men fornemmelsene i seg selv er nøytrale. For å forstå verden skaper mennesket hjelpekonstrusjoner, strengt tatt fiksjoner, hvis eneste sannhetskriterium er i hvilken grad de hjelper oss til å forutsi kommende opplevelser.

Denne kritikk ble mer enn bare strikt filosofisk, idet den førte til at man kunne sette spørsmålstegn ved for eksempel atomlæren og begrep som absolutt tid og absolutt rom. Dette i sin tur kom til å sette den newtonske fysikk på spill på en måte som kom til å bane vei for Einstein og andre moderne fysikere.[3] Machs filosofiske teorier vakte stor oppmerksomhet og ble flittig diskutert i faglitteraturen. Harald Høffding behandlet dem i Moderne filosofer(1904), og innenfor den tyske litteratur ble før første verdenskrig utgitt monografier over Machs filosofi av R. Hönigswald og T. Beer (1903), B. Hell (1907) samt F. Reinhold (1908).

Vladimir Lenin var negativt innstilt til Mach, ettersom hans oppfatninger ble ansett for å stride i mot marxismen.[4]

I 1901 fikk Mach et slaganfall og måtte ta avskjed fra sin stilling, men han ble i stedet tilbudt adelskap og fikk en plass i Herrenhaus, det daværende østerrikske parlamentets overhus.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Ernst Mach," Die Mechanik und ihrer Entwicklung", Leipzig, 1883. Ernst Mach, "Beitraege zur Analyse der Empfindungen", Jena, 1886. Ernst Mach, "Erkenntnis und Irrtum", Leipzig, 1905.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John T. Blackmore, "Ernst Mach – His Work, Life, and Influence", University of California Press: Berkeley & Los Angeles, 1972.
  • John Blackmore (ed.), "Ernst Mach – A Deeper Look",Kluwer, Dordrecht, Netherlands, 1992.
  • J. Blackmore, R. Itagaki and S. Tanaka (eds.), "Ernst Mach's Vienna 1895-1930", Kluwer, Dordreht, Netherlands, 2001.
  • John T. Blackmore, Ryoichi Itagaki and Setsuko Tanaka (eds.), " Ernst Mach's Science", Tokai University Press, Kanagawa, Japan, 2006.
  • Erik C. Banks, "Ernst Mach's World Element"s, Kluwer (now Springer), Dordrecht, 2003.
  • John Blackmore und Klaus Hentschel (Hrsg.)" Ernst Mach als Aussenseiter", [Korrespondenz], Braumüller, 1985.
  • Rudolf Haller & Friedrich Stadler (Hrsg., "Ernst Mach – Werk und Wirkung", Hoelder-Pichler-Tempsky, Wien, 1988.)
  • D. Hoffmann und H. Laitko (Hrsg.), "Ernst Mach -Studien und Dokumente"..., Berlin, 1991.
  • V. Prosser and J. Folta (eds.), "Ernst Mach and the development of Physics – Conference Papers", Prague, 1991.
  • Joachim Thiele (Hrsg.), "Wissenschaftliche Kommunikation – Die Korrespondenz Ernst Machs", Kastellaun, 1978.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Great Soviet Encyclopedia (1979) Materialism and Empiriocriticism: Critical Comments on a Reactionary Philosophy, återgiven på TheFreeDictionary.com. Hämtad 2012-11-02.
  2. ^ John D. Norton How Hume and Mach Helped Einstein Find Special Relativity, hämtad 2012-11-02.
  3. ^ Svante Nordin (2011) Filosoferna Malmö: Atlantis, ss. 92-94
  4. ^ V.I. Lenin Materialism and Empiriocriticism: Critical Comments on a Reactionary Philosophy, gjengitt på Marxists.org. Lest 2012-11-02