Osroes I av Partia
| Osroes I Konge av Partia | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ukjent | ||
| Død | 129 | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Far | Vonones II av Parthia | ||
| Barn | Parthamaspates av Parthia | ||
| Nasjonalitet | Elymais Partia | ||
| Annet navn | Khusraw | ||
| Regjeringstid | 109-116 117-129 | ||
Osroes I (partisk: Khusraw; gresk: Ορωδησ, Kosroes) var konge av deler av Partia fra 109 til 129, med et kortvarig avbrudd mellom 116 og 117. han etterfulgte sin bror Pakores II på den partiske tronen, men i løpet av hele hans styre ble han utfordret av den rivaliserende kong Vologases III, sønn av en tidligere partisk konge, og som kontrollerte den østlige delen av Partia.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Osroes I var en av sønnene til Vonones II med gresk konkubine. Han var således av både iransk og gresk avstamning. Osroes I overtok kongedømmet Partia etter sin eldre bror Pakores II, men han fikk kun kontroll over den vestlige delen av riket. I øst hadde en slektning av ham, Vologases III, etablert seg som rivaliserende konge.
Krig mot Romerriket[rediger | rediger kilde]
Kort tid etter å ha blitt konge blandet Osroes seg inn i etterfølgelsen i Armenia. Dette nabolandet hadde i generasjoner ligger innenfor den politiske sfæren til både romerne og partierne, og begge land hadde gått til krig over kontrollen av Armenia. Siden den rundt femti år gamle avtalen mellom Vologases I og keiser Nero var Armenia underlagt delt innflytelse av begge riker. Osroes avslo å støtte den romersk utnevnte kong Axidares (Exedares),[1] og utnevnte isteden hans bror Parthamasiris (Partamasir). Med det gikk han inn i en konfrontasjon med romerne. I 113 gikk keiser Trajan inn i Armenia og underla seg landet raskt.[2] Parthamasiris fikk til et møte med keiseren i håp om beholde sitt kongerike, men Trajan avviste ham[3] og annekterte Armenia som en romersk provins.[4] Trajan forviste Parthamasiris fra Armenia. Deretter begynte krigen med Partia.[4] På reisen tilbake til Partia forsvant Parthamasiris på uklart vis, og det er mulig han ble myrdet på ordre av Trajan.[5]
Etter det katastrofale romerske nederlaget i slaget ved Carrhae i 53 f.Kr. hadde ingen romere for alvor gått til krig mot Partia, men Trajan aktet å endre dette. Han erobret landet Mesopotamia og i byene i Babylonia: Seleukia og hovedstaden Ktesifon ved Tigris i 116. Trajan avsatte Osroes, og isteden plasserte han Parthamaspates på tronen som sin egen klientkonge, en sønn av Pakores II og som hadde tilbrakt mye av sin ungdom som gissel i Roma. I Mesopotamia erklærte Osroes Is bror Mithridates IV og hans sønn Sanatrukes II seg som konger og fortsatte kampen mot romerne. Trajan marsjerte sørover til hodet av Persiabukta og beseiret dem. Han hadde gjorde deretter Mesopotamia om til en romersk provins. Senere i 116 krysset han fjellene i Khuzestan og erobret Susa (i dagens Iran), rundt 230 km øst for Tigris.
Trajan døde året etter i 117, og øyeblikket gjorde befolkningen i Mesopotamia opprør, forviste Parthamaspates, og trakk fram Osroes og gjeninnsatte ham på Partias trone. Hadrian, som selv hadde deltatt i Trajans krig og blitt igjen i Syria da keiseren ble syk, aksepterte dette, ivrig etter å gjøre seg ferdig med Østen og trakk isteden de romerske troppene ut av Armenia og Mesopotamia. Han aksepterte også at Armenia igjen ble et kongedømme. Hadrian og Osroes inngikk en fredsavtale og opprettet gode diplomatiske kontakter. Osroes' datter som Trajan hadde sendt til Roma som gissel, ble sendt tilbake til Partia.
Innbyrdeskrig og død[rediger | rediger kilde]
Krigen med Roma hadde svekket Osroes I og samtidig styrket hans rival Vologases III. Fra rundt 121 er det få mynter som ble utgitt av Osroes og mange av Vologases. Situasjonen ble forverret ved at flere vasallstater gjorde opprør og erklærte seg som uavhengige.
I 129 døde Osroes. Vologases kontrollerte da den største delen av Partia. Osroes ble etterfulgt av sin bror Mithridates IV som fortsatte kampen mot Vologases III.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ William Smith, red. (1873): «Exedares» i: A Dictionary of Greek and Roman biography and mythology
- ^ Salmon, E. T. (2013): A History of the Roman World: From 30 BC to AD 138, Routledge, s. 286
- ^ Sicker, Martin (2000): The Pre-Islamic Middle East, Greenwood Publishing Group, s. 167
- ^ a b Bunson, M. (1995): A Dictionary of the Roman Empire, Oxford University Press, s. 313
- ^ Yarshater, E. (1993): The Cambridge History of Iran, bind 3, Cambridge University Press, s. 88
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Primære kilder
- Dio Cassius, lxviii, 17-33
- Pausanias, v, 12.6
- Historia Augusta, Vita Hadriani, 5, 21, 13.8
- Johannes Malalas: Chronographia
- Sekundære kilder
- Bunson, M. (1995): A Dictionary of the Roman Empire, Oxford University Press
- Salmon, E. T. (2013): A History of the Roman World: From 30 BC to AD 138, Routledge
- Sicker, Martin (2000): The Pre-Islamic Middle East, Greenwood Publishing Group
- Toumanoff, Cyril (1986): «Arsacids» i: Encyclopaedia Iranica, bind II, Fasc. 5. Cyril Toumanoff. s. 525–546.
- Yarshater, E. (1993): The Cambridge History of Iran, bind 3, Cambridge University Press
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Osroes I (c. A.D. 109 - 129)», Parthia.com (om Osroes' mynter)
| Forgjenger: Pakores II |
Konge av Partia |
Etterfølger: Parthamaspates |
| Forgjenger: Parthamaspates |
Konge av Partia |
Etterfølger: Mithridates IV |