Mikhail av Russland
| Mikhail av Russland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. juli 1596[1][2] Moskva | ||
| Død | 13. juli 1645 (49 år) Moskva | ||
| Gravlagt | Erkeengelkatedralen |
||
| Ektefelle | Maria Dolgorukova (1624–1625)[3], Jevdokija Lukjanovna (1626–1645)[3] |
||
| Far | Philaret av Moskau |
||
| Mor | Ksenija Sjestova |
||
| Barn | 10 oppføringer
Aleksej I av Russland, Irene av Russland, Anna Michailovna, Ivan Michalovitsj, Tatjana Michailovna av Russland, Vasilij Mikhajlovitsj, Sophie Mikhailovna Romanov, Pelagia Mikhailovna Romanov, Eudoxia Mikhailovna Romanov, Martha Mikhailovna Romanov
|
||
| Beskjeftigelse | Monark[4][5] |
||
| Nasjonalitet | Tsar-Russland |
||
| Signatur | |||
 | |||
Mikhail Fjodorovitsj Romanov (Russisk: Михаил Фёдорович Романов) (født 12. juli 1596, død 13. juli, 1645), var sønn av Filaret Romanov og Xenia Ivanova Tsjestova. Ble valgt til tsar av den nasjonale folkehær 7. februar, 1613, etter at de hadde fordrevet polakkene. Han var den første tsar i Romanovslekten.
Bakgrunn og styringstid[rediger | rediger kilde]
Den store urotiden 1598–1613 tvang den russiske adelen, bojarene, til å slutte opp bak Mikhail Romanov som ble valgt til tsar i 1613. Han tilhørte bojarslekten fra Moskva og var 16 da han ble kronet. Han så det som sitt mål å gjenopprette den tsaristiske autoritet som hadde eksistert under Ivan den tredje og Ivan den grusomme. Han gjennomførte dette ved å innskjerpe livegenskapen for å knekke de protesterende bøndene. Samtidig gav han bojarene frie tøyler, noe som førte til en ny runde av uroligheter og protest.
Zemskij sobor, stenderforsamlingen, hadde sterk innflytelse over den nye tsaren og Mikhail lot den sitte samlet til 1622. Denne garanterte gjenoppbyggingen av riket gjennom fastleggelsen av nye skatter. Forsamlingen ble gjeninnkalt i 1632 og satt deretter frem til 1642.
Referanser[rediger | rediger kilde]
| Forgjenger: Vasilij IV |
Tsar av Russland (1613–1645)
|
Etterfølger: Aleksej I |
|
