Svartekunst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Svartekunst (eller på fransk: magie noire) er avledet av latinsk nigromantia (= sort spådom), som etter all sannsynlighet er en direkte fonetisk oversettelse fra gresk nekromanteia.

Nekromantikk beskriver skikken å sitte på haug (grav) for å spørre ut de døde, dvs. (demonene) om fremtiden eller om skjulte forhold i tilværelsen. Demonene (jf. felles etymologisk betydning med ordet demografi) var dessuten istand til å bestemme over liv og død og over folks skjebne.

Forstavelsen necro- har altså på latinsk grunn blitt endret til niger-. Noe som også har ført til en viss endring i måten det blir praktisert. Mens gresk nekromantikk beskjeftiger seg med besvergelser overfor de døde blir den latinske termen nigromantikk forbundet med svarteboksformularer og utøvelsen av forbudte og skadelige kunster. I likhet med skillet mellom hvite og svarte løgner snakker en i folketroen om et verdivalg mellom trollkyndige som velger kun å anvende sine krefter for hjelpe andre (hvit magi) og dem som tilegner seg og bruker sine evner til svart magi for å volde skade.

I norsk folketro er svartekunst nært knyttet til Svarteboka, og innehavere av slike bøker var påstått å kunne kaste forbannelser over andre. Bruk av svartekunst var også sentralt i mange av hekseprosessene i Europa.