Mihnea Gheorghiu
| Mihnea Gheorghiu | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. mai 1919[1] București | ||
| Død | 1. des. 2011 (92 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, oversetter, manusforfatter, litteraturkritiker, essayist, lyriker | ||
| Ektefelle | Anda Boldur[2] | ||
| Parti | Romanian Social Democratic Party | ||
| Nasjonalitet | Romania | ||
| Språk | Rumensk, engelsk | ||
| Medlem av | Det rumenske akademi Academy of Romanian Scientists[2] | ||
| Utmerkelser | Den nasjonale fortjenstorden Ordre des Arts et des Lettres Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Oranje-Nassau-ordenen | ||
| IMDb | IMDb | ||
Mihnea Gheorghiu (født 5. mai 1919 i București, død 11. desember 2011) var en rumensk dikter, prosaforfatter, dramaturg, manusforfatter og oversetter. Mellom 1973 og 1989 var han preses av Det rumenske statsvitenskaps- og samfunnsvitenskapsakademi.[3] I 1974 ble han innvalgt som korresponderende medlem av Det rumenske akademi og i 1996 som fullverdig medlem.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Gheorghiu var barn av antikvariateieren Dumitru Gheorghiu og hans hustru Alexandrina, som var lærer. Han gikk på gymnas i Craiova, og studerte deretter engelsk og fransk språk og litteratur og kunsthistorie (1937-1941) ved Universitetet i București, der han fikk en doktorgrad i 1947.[4]
Han debuterte som forfatter i 1942 med diktsamlingene Anna-Mad.[4] Mellom 1944 og 1946 var han sjefredaktør av avisen Scînteia tineretului. Fra 1948 av skrev han en del i den sosialistisk-realistiske stilen.
I 1961 var han en av grunnleggerne av kulturtidsskriftet Secolul 20, hvis sjefredaktør han var til 1963.[4]
Gheorghiu var også kjent som oversetter av bl.a. Charles Dickens, Walt Whitman, J. F. Cooper, Rudyard Kipling, Tennessee Williams, Stefan Heym, Harriet Beecher Stowe, Gabriel Garcia Marquez og William Shakespeare.[4]
Han var gift med oversetteren Anda Boldur.[5]
Han var adoptivfar til filmkritikeren og universitetsprofessoren ved Filmhøyskolen i București Manuela Cernat.[6]
Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]
- Æresdoktorgrad ved flere universiteter[7]
- Kulturfortjenesteordenen 1. klasse[8]
- Ordenen «Apărarea Patriei»[8]
- Romanias fortjenesteorden[8]
- Ordre des Arts et des Lettres (Frankrike)[8]
- Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden[8]
- Republikken Italias fortjenstorden[8]
- Oranje-Nassau-ordenen (Nederland)[8]
Medlemskap[rediger | rediger kilde]
- Det rumenske akademi
- Rumenske vitenskapsmenns akademi, æresmedlem[5]
- Romanias forfatterforening[8]
- Det rumenske filmforbundet (UCIN), formann[9]
- Historieakademiet i Caracas[8]
- The International Shakespeare Association (ISA)[8]
- New York Academy of Sciences[8]
Premier[rediger | rediger kilde]
- Det rumenske akademis Ion Luca Caragiale-premie[5]
- Det rumenske filmforbundets premie
- Filmpremier ved filmfestivaler i Barcelona, Buenos Aires og Cork
- Spesialpremien „Sørkorset” i Mar del Plata
- Erasmus-premien
- æresborger av New Orleans[8]
Bøker (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- Ultimul peisaj al orașului cenușiu
- Balade
- Ultimul peisaj
- Întâmplări din Marea Răscoală
- Două ambasade
- A venit un om din răsărit
- Enigma din strada presei
- Cele două roze
- Tudor din Vladimiri
- Istorii dramatice
- Zodia taurului
- Patetica ’77
Essaysamlinger[rediger | rediger kilde]
- Modalitatea conformistă a artei
- Orientări în literatura străină
- Scene din viața lui Shakespeare
- Scrisori din imediata apropiere
Filmografi[rediger | rediger kilde]
Manusforfatter[rediger | rediger kilde]
- Porto-Franco
- Tudor
- Zodia Fecioarei
- Pădurea pierdută
- Mușchetarul român
- Cantemir
- Hyperion
- Tănase Scatiu
- Burebista
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ aarc.ro[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b adevarul.ro[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Academia de Ştiinţe Sociale şi Politice» (PDF). Det rumenska nasjonalarkivet. Besøkt 19. januar 2018.
- ^ a b c d Sasu, Aurel (2006). Dicționarul biografic al literaturii române (A-L). Pitești: Paralela 45. s. 643–645. ISBN 973-697-758-7.
- ^ a b c «„Din culisele cinematografiei“. Şeful cinematografiei româneşti, bănuit de autorităţi că a fost spion britanic». adevarul.ro (rumensk). 12. mai 2019. Besøkt 13. mai 2019.
- ^ «Manuela Cernat, Doctor Honoris Causa | Romania Libera» (rumensk). Besøkt 20. januar 2018.
- ^ «Revista Apostrof». www.revista-apostrof.ro. Arkivert fra originalen 21. januar 2018. Besøkt 20. januar 2018.
- ^ a b c d e f g h i j k l «In memoriam - 2011». www.acad.ro. Besøkt 20. januar 2018.
- ^ «Preşedintele Uniunii Cineaştilor din România, Mihnea Gheorghiu, a murit la 92 de ani». Mediafax.ro (engelsk). Besøkt 20. januar 2018.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]