Stefan Heym
| Stefan Heym | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Helmut Flieg 10. apr. 1913[1][2][3][4]  Chemnitz[5][6] | ||
| Død | 16. des. 2001[1][2][3][7] (88 år) Ein Bokek | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[8] politiker, romanforfatter, journalist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University of Chicago | ||
| Ektefelle | Gertrude Heym (1943–) | ||
| Parti | partiløs | ||
| Nasjonalitet | Weimarrepublikken[9] USA Øst-Tyskland (–1989) Tyskland | ||
| Gravlagt | Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee | ||
| Morsmål | Tysk | ||
| Språk | Tysk,[10] engelsk[10] | ||
| Medlem av | Akademie der Künste der DDR | ||
| Utmerkelser | DDRs nasjonalpris Heinrich-Mann-Preis (1953)[11] Jerusalem-prisen (1993) | ||
| Debuterte | 1938 | ||
| Aktive år | 1938– | ||
| Notable verk | The King David Report | ||
| Nettsted | http://www.stefan-heym.de/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
Stefan Heym (født Helmut Flieg, 1913–2001) var en tysk forfatter og medlem av Forbundsdagen fra 1994 til 1995.[12]
Heym ble født i en jødisk familie i Chemnitz i Tyskland. Han begynte å skrive da han gikk på skolen, og for en kritisk artikkel ble han utvist fra skolen. Under det nasjonalsosialistiske regimet emigrerte han først til Tsjekkoslovakia og senere til USA. Her studerte han i Chicago, og etter hvert ble han leder av eksilavisen «Deutsches Volksecho» i New York.
I 1952 kom han tilbake til DDR, fordi han ikke støttet antikommunismen, og ble redaktør i «Berliner Zeitung». I tillegg skrev han flere romaner.
På 1970-tallet ble han overvåket av Stasi. Han ble ekskludert fra den østtyske forfatterforeningen 1979.[13]
Etter gjenforeningen var han partiløst medlem av den tyske Forbundsdagen mellom 1994 og 1995. Som forsamlingens eldste medlem («Alterspräsident») holdt han i november 1994 åpningstalen for den 13. Forbundsdagen. Han nedla sitt mandat i oktober 1995 i protest mot en grunnlovsendring i forbindelse med en økning av diettpengene for Forbundsdagens medlemmer.
Heym døde mens han deltok på et Heinrich Heine-symposium i Tel Aviv i Israel i 2001.[14]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Duell i Algerie, Steensballe, 1947
- Korsfarerne, Gyldendal, 1950
- Collin, Gyldendal, 1980
- 5 dager i juni, Oktober, 1980
- Ashaverus, Oktober, 1982
- Nidskriftet eller Donningi mot Defoe, Oktober 1982
- Schwarzenberg, Oktober 1984
- Bygget på sand: Syv historier fra den nære fortid, Oktober 1991
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000007592, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 26304[Hentet fra Wikidata]
- ^ Akademie der Künste Berlin, ADK member ID 51039[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гейм Стефан, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0032601[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://cs.isabart.org/person/60134; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 60134.
- ^ tidspunkt 1933[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b CONOR.SI, CONOR.SI-ID 49765475, Wikidata Q16744133
- ^ www.adk.de, besøkt 12. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tate, Dennis (17. desember 2001). «Stefan Heym - East German dissident author». The Guardian. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ «Samfunnsbygger og opposisjonell». Klassekampen. 16. desember 2011.
- ^ «German author Stefan Heym dies in Jerusalem». The Irish Times. 16. desember 2011.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (de) Offisielt nettsted
- (en) Stefan Heym – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Stefan Heym på Internet Movie Database
- (sv) Stefan Heym i Svensk Filmdatabas
- (fr) Stefan Heym på Allociné
- (en) Stefan Heym på AllMovie
- (en) Stefan Heym på Apple Music
- (en) Stefan Heym på Discogs
- (en) Stefan Heym på MusicBrainz
- (de) Stefan Heym hos Forbundsdagen