Harriet Beecher Stowe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Harriet Beecher Stowe
Beecher-Stowe.jpg
FødtElizabeth Harriet Beecher
14. juni 1811[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Litchfield[5][6][7]Rediger på Wikidata
Død1. juli 1896[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (85 år)
Hartford[8]Rediger på Wikidata
Ektefelle Calvin Ellis Stowe (18361886)Rediger på Wikidata
Far Lyman BeecherRediger på Wikidata
Mor Roxana Foote BeecherRediger på Wikidata
Søsken
6 oppføringer
Isabella Beecher Hooker, Henry Ward Beecher, Edward Beecher, Thomas K. Beecher, Catharine Beecher, Charles BeecherRediger på Wikidata
Utdannet ved Hartford Female SeminaryRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Romanforfatter[7], lyriker, barnebokforfatter, novelleforfatter, skribentRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
MorsmålEngelsk
SpråkAmerikansk-engelsk, engelsk[9]
Utmerkelser National Women's Hall of Fame (1986)[10], Connecticut Women's Hall of Fame, Ohio Women's Hall of Fame, Distinguished Americans series (2007)Rediger på Wikidata
SjangerRoman, fortelling
Viktige verkOnkel Toms hytte
Nettstedhttp://www.harrietbeecherstowe.org
IMDbIMDb
Signatur
Harriet Beecher Stowes signatur

Harriet Beecher Stowe (født 14. juni 1811 i Litchfield i Connecticut i USA, død 1. juli 1896) var en amerikansk forfatter og slaverimotstander. Hennes kanskje mest kjente bok var Onkel Toms hytte, som beskriver et liv i slaveri. I 1986 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun ble født i Litchfield men vokste hovedsakelig opp i Hartford i samme delstat, der hennes far Lyman Beecher (1775-1863) var kalvinistisk prest og en av de ledende i bevegelsen for avskaffelsen av negerslaveriet. Broren Henry Ward Beecher ble en fremstående predikant.

Lærer, journalist, abolisjonist[rediger | rediger kilde]

Hun giftet seg i 1836 med Calvin Ellis Stowe og fikk syv barn. Hun arbeidet i flere år som lærer i en skole som en av hennes søstre hadde opprettet, før hun som skjønnlitterær medarbeider i en lokalavis fikk sitt gjennombrudd i 1852 med romanen Uncle Tom's Cabin or, Life Among the Lowly (Onkel Toms hytte), opprinnelig publisert som føljetong i en abolisjonistisk avis.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Stowe skrev romanen Onkel Toms hytte som et svar på Fugitive Slave Act, som var blitt vedtatt i 1850 og som straffet dem som hjalp rømte slaver og reduserte rettighetene både for rømte og frigitte svarte.[trenger referanse] Boken ble hovedsakelig skrevet i Brunswick der hennes mann, Calvin Stowe, underviste ved sitt alma mater, Bowdoin College.

Stowe fikk inspirasjon til å skrive romanen fra Josiah Hensons selvbiografi.[trenger referanse] Josiah Henson var en svart mann som levde og arbeidet på en 14,8 km² stor tobakkplantasje i North Bethesda, Maryland, eid av Isaac Riley. Henson rømte fra slaveriet i 1830 ved å flykte til Øvre Canada (nå Ontario) og ble værende der for å hjelpe andre rømte slaver med å komme seg dit og bli selvforsørgende. Der skrev han også sine memoarer.

Stowe sa senere at Hensons memoarer inspirerte henne til Onkel Toms hytte.[trenger referanse] Da Stowes bok fikk oppmerksomhet, ga Henson på nytt ut sin bok med tittelen The Memoirs of Uncle Tom og reiste mye rundt i Europa og Amerika. Stowes roman «lånte ut» navnet til Hensons hus – Onkel Toms hytte, en historisk plass nær Dresden i Ontario – som siden 1940 har vært museum. Den faktiske hytten som Henson bodde i som slave finnes fremdeles i Montgomery County i Maryland.

Også i 1852 utkom A key to Uncle Tom's Cabin (Nøkkelen til Onkel Toms hytte, 1853), der hun, etter at det var stilt spørsmål om romanen, ville dokumentere at den bygde på virkelige begivenheter. Den ble fulgt i 1856 av Dred, a tale of the dismal swamp.

Under den amerikanske borgerkrig traff hun president Abraham Lincoln. Da skal han ha sagt: «So this is the little woman who wrote the book that started this great war?».[trenger referanse]

I 1870 utkom Lady Byron vindicated: a history of the Byron controversy from its beginning in 1816 to the present time der Beecher Stowe beskylte Lord Byron for incest.[11]

Hun var en tidlig vegetarianer og en av pionærene i American Vegetarian Society.[12] Hun var inspirert av den svenske litteratur og den danske kultur.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Harriet Beecher Stowe, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Harriet-Beecher-Stowe
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøksdato 26. april 2014
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Harriet Elizabeth Beecher Stowe, brockhaus.de
  4. ^ a b Autorités BnF, besøksdato 10. oktober 2015, data.bnf.fr
  5. ^ en.wikisource.org
  6. ^ web.archive.org
  7. ^ a b The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 1036
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøksdato 30. desember 2014
  9. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119256275; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119256275.
  10. ^ www.womenofthehall.org
  11. ^ Libris
  12. ^ HistoryHouse, vegetarisk historia

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]