Midtøsten
Midtøsten er et ustabilt og løselig sammensatt begrep,[1] som normalt forklarer territorier mellom den østlige delen av Middelhavet, sør for Svartehavet og Kaspihavet, og nord for Rødehavet, Arabiahavet, og Persiabukten. Hvilke territorier som inkluderes i begrepet varierer tildels ganske mye, både i tid og utbredelse.[1] Regionen kan således også omhandle andre territorier i både det sørlige Vest-Asia og det nordlige Afrika.[1]
Midtøsten som begrep brukes ofte i politiske (spesielt sikkerhetspolitiske), økonomiske og historiske sammenhenger.[1]
Etymologi
«Midtøsten» som begrep ble aktualisert i 1902, da en amerikanske admiral, Alfred Thayer Mahan (1840–1914), i en artikkel for det London-baserte tidsskrift The National Review, oppfordret britene til å forsterke flåtestyrkene i Persiabukten.[2][3]
Sjøfolk tok trolig i bruk uttrykket «Midtøsten» alt mot slutten av 1800-tallet.[3] Den gang var punktet der den første 30. lengdegrad øst etter nullmeridianen Greenwich krysser den 30. breddegrad før nullbreddegraden Ekvator «midt-øst». Punktet 30° øst og 30° nord blir liggende nær inngangen til Suezkanalen og var samtidig den nye vannbårne snarveien til Østen fra Europa da Suezkanalen ble ferdigstilt i 1869.[trenger referanse] Derav navnet «Midtøsten».
Den amerikanske historikeren Roderic H. Davison forklarer Mahans «Midtøsten» som «et ubestemmelig område, som bevoktet en del av sjøveien fra Suez til Singapore». Betegnelsen «Midtøsten» henspilte på det nære østen og det fjerne østen, som allerede inngikk i språket.[4]
Eurosentrisme
Begrepet «Midtøsten» kan oppfattes som eurosentrisk (også kalt etnosentrisme),[5][6] siden regionen bare ligger i øst sett fra et vesteuropeisk ståsted.[5]
Forstavelsen midt- har dessuten ført til en del forvirring om begrepet, fordi man før første verdenskrig ofte brukte uttrykket «Det nære østen» om Balkan og Det osmanske rike,[trenger referanse] mens «Midtøsten» refererte til Persia, Afghanistan og noen ganger Sentral-Asia, Turkestan og Kaukasus;[trenger referanse] til forskjell fra «Det fjerne østen», som viser til land i Øst-Asia, som Kina, Japan, Korea, Hongkong, Taiwan med flere.
Etter Det osmanske rikets fall i 1923 sluttet man å bruke uttrykket «Det nære østen», mens «Midtøsten» som begrep i større grad ble brukt om de nye statene i den arabiske verden.[trenger referanse]
Midtøstens grenser
Den eksakte definisjonen av det geografiske området begrepet Midtøsten utgjør avhenger av konteksten og formålet, så grensene må derfor regnes som flyktige.[1]
Midtøstens kjerneregion
Midtøstens kjerneregion omfatter, regnet fra vest mot øst og sørover, landene Tyrkia, Syria, Libanon, Israel, Palestina, Jordan, Irak, Saudi-Arabia, Kuwait, Bahrain, Qatar, De forente arabiske emirater, Oman, og Jemen. Noen inkluderer imidlertid også andre territorier.[1]
I tillegg regnes som regel Iran med, til tross for at den persiske arven skiller landet fra de andre landene, og dessuten Egypt fra øst i Nord-Afrika, på grunn av landets geografisk nærhet og historisk-kulturelle bånd.
Midtøstens utvidede grenser
Avhengig av konteksten, kan følgende land også regnes med: Libya og Sudan fra Nord-Afrika, samt Kypros på grunn av sin geografiske plassering i det østlige Middelhavet. De sentral-asiatiske landene Afghanistan og Pakistan blir også i noen sammenhenger inkludert i utvidede definisjoner, særlig i sikkerhets- eller strategiske diskusjoner.
I tillegg til overnevnte definisjoner regnet G8 i 2004 også med disse landene i sitt begrep (men av ukjent årsak): Tunisia, Marokko, Algerie, Vest-Sahara, Mauritania, Eritrea, Somalia, og Djibouti.
Det er også eksempler på at det sørlige Kaukasus og land som Aserbajdsjan, Armenia og Georgia har blitt inkludert i begrepet.
Midtøstens geografiske grenser
Midtøstens geografiske grenser begrenses av Middelhavet og Bosporosstredet, som naturlig skiller Midtøsten fra Europa i vest. Mot øst strekker grensen seg normalt til og med Iran, men i noen sammenhenger inkluderes også Afghanistan. Mot nord danner Tyrkia grensen. I sør dannes grensen naturlig av Det arabiske hav og Rødehavet.
Demografi
De mest tallrike etniske gruppene i Midtøsten er arabere, tyrkere, kurdere og persere. [7][8]
Befolkningsutviklingen i Midtøsten
Befolkningsutvikling i millioner fra 1950 til 2015.
| Land | år 1950 | år 1980 | år 1990 | år 2005 | år 2015 | Økning 1950–2015 | Kommentar |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Libanon | 1,4 | 2,6 | 2,7 | 3,6 | 5,1 | 3,7 mill. (264 %) | Ca 10 % er palestinere |
| De palestinske territoriene | 1,0 | 1,5 | 2,1 | 3,6 | 4,6 | 3,6 mill. (360 %) | |
| Israel | 1,2 | 3,8 | 4,5 | 6,6 | 7,9 | 6,7 mill. (558 %) | Ca 20 % er palestinere |
| Jordan | 0,5 | 2,3 | 3,4 | 5,2 | 7,7 | 7,2 mill. (1440 %) | Rundt halvparten er palestinere |
| Kuwait | 0,2 | 1,4 | 2,1 | 2,3 | 3,6 | 3,4 mill. (1700 %) | Over halvparten er fremmedarbeidere |
| De forente arabiske emirater | 0,1 | 1,0 | 1,8 | 4,1 | 9,6 | 9,5 mill. (9500 %) | Svært stor andel fremmedarbeidere |
| Bahrain | 0,1 | 0,4 | 0,5 | 0,9 | 1,4 | 1,3 mill. (1300 %) | Over halvparten er fremmedarbeidere |
| Qatar | 0,03 | 0,2 | 0,5 | 0,8 | 2,4 | 2,4 mill. (7900 %) | Svært stor andel fremmedarbeidere |
| Oman | 0,5 | 1,2 | 1,8 | 2,5 | 4,2 | 3,7 mill. (740 %) | Nesten halvparten er fremmedarbeidere |
| Syria | 3,5 | 9,0 | 12,5 | 18,2 | 22,3 | 18,8 mill. (537 %) | |
| Irak | 5,3 | 13,7 | 17,5 | 27,4 | 35,8 | 30,5 mill. (575 %) | |
| Jemen | 4,3 | 7,9 | 11,8 | 20,1 | 25,5 | 21,2 mill. (493 %) | |
| Saudi-Arabia | 3,2 | 9,8 | 16,2 | 24,7 | 29,9 | 26,7 mill. (834 %) | Over 20 % er fremmedarbeidere |
| Iran | 16,9 | 38,9 | 56,4 | 70,2 | 79,5 | 62,6 mill. (370 %) | |
| Tyrkia | 21,5 | 43,9 | 54,0 | 67,7 | 76,7 | 55,2 mill. (257 %) | |
| Egypt | 21,8 | 44,9 | 61,2 | 71,8 | 84,7 | 62,9 mill. (289 %) | |
| Totalt | 82,0 | 182,5 | 249,0 | 329,7 | 400,9 | 318,9 mill. (389 %) |
Kilde World population prospect (Medium variant)
Se også
- MØNA, den geografiske regionen Midtøsten og Nord-Afrika
- Midtøsten-kvartetten
- Midtøsten-konflikten
- Kampene i Sinai og Palestina
- Det nære østen
- Lilleasia
- Anatolia
- Levanten
- Verdens land
Referanser
- ^ a b c d e f Where Is the Middle East? UNC Center for Mideast and Islamic Studies. https://mideast.unc.edu/where/ Besøkt 2024-12-09
- ^ Mahan, A.T. (1902) «The Persian Gulf and International Relations». The National Review, September 1902, 38–39.
- ^ a b Store norske leksikon (2005-2007): «Midtøsten» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. desember 2024 fra https://snl.no/Midt%C3%B8sten
- ^ Roderic H. Davison (1960) «Where is the Middel East?» Foreign Affairs 38 4 (1960) 667–668 https://doi.org/10.2307/20029452
- ^ a b «eurosentrisme». I: Det Norske Akademis ordbok. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. ‹https://naob.no/ordbok/eurosentrisme› (hentet desember 2024).
- ^ Store norske leksikon (2005–2007); Johannessen, Steffen Fagernes: «etnosentrisme» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. desember 2024 fra https://snl.no/etnosentrisme
- ^ Encyclopedia of the Peoples of Africa and the Middle East, s. 380
- ^ The Week: A people without a state, 3. november 2019
Land og territorier i Midtøsten | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Land og territorier |
| .svg) | ||||
| Relaterte artikler | ||||||
1 Omdiskutert politisk status, men de facto underlagt Hamas. 2 Kun anerkjent av Tyrkia. 3 Omdiskutert politisk status, men de facto okkupert av Israel og delvis under kontroll palestinske selvstyremyndigheter. 4 Begrepet «The Greater Middle East» ble først benyttet av Bush-administrasjonen og er også benyttet av G8-gruppen. 5 Omstridt internasjonal anerkjennelse. Blant annet anerkjent av Den afrikanske union (AU), men ikke av Marokko. | ||||||