Mensa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mensa er også det latinske navnet på stjernebildet Bordet

Mensa er en frivillig organisasjon som ble grunnlagt i England i 1946 av Roland Berrill og Lance Ware.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Organisasjonen hadde en visjon om å danne en forening for intelligente mennesker, hvor eneste betingelse for medlemskap var høy IQ. Ideen om en slik forening ble opprinnelig fremsatt fra flere forskjellige hold i løpet av 1940-årene, og fikk mer publisitet etter et radioforedrag av professor Cyril Burt som hadde stillingen Chair of Psychology ved Universitetet i London. Burt ble Mensas første president, og han hadde dette vervet til sin død i 1971.

Det opprinnelige målet var at Mensa skulle være en støttespiller for det engelske parlamentet, for at en i fremtiden skulle kunne unngå omfattende konflikter lik Annen verdenskrig. Mensa fikk aldri denne oppgaven, men ble i stedet en upolitisk organisasjon uavhengig av etnisitet, kultur og religion. Mensa har derfor ingen offisielle synspunkter på politikk, religion eller rase.

I 2017 var det rundt 134 000 medlemmer i 100 land over hele verden, drøyt halvparten i USA. Medlemmene avgjør selv om medlemskapet deres skal være kjent utenfor organisasjonen.

Mensa har nasjonale avdelinger i over 40 land og på alle kontinenter unntatt Antarktis. I Norge har organisasjonen ca. 1900 medlemmer og lokallag i Oslo, Trondheim, Bergen, Østfold, Haugesund, Agder, Stavanger, Vestfold/Telemark, Innlandet, Nord-Norge, Ålesund og Buskerud.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet «mensa» betyr «bord» på latin. Navnet ble valgt fordi det skulle stå for et rundebordsamfunn der alle er på likt nivå uavhengig av rase, hudfarge, livssyn, nasjonal opprinnelse, alder, politikk, utdanning og sosial bakgrunn.

Medlemskrav[rediger | rediger kilde]

Mensa er en organisasjon med kun ett medlemskrav. Dette er i følge Mensas Norges offisielle nettsider (se Eksterne lenker, nedenfor) å være en av "de 2 % høyest intelligente i Norge" (sic.). Mensa definerer intelligens som "logisk sans og evne til å lære" og hevder at dette er egenskaper ved mennesker som kan måles presist med en "IQ-test". De hevder videre at disse egenskapene er medfødt og ikke kan utvikles. Disse påstandene er kontroversielle fra et vitenskapelig synspunkt. Blant annet har den kjente forskeren James R. Flynn publisert flere bøker som beskriver det som har blitt kalt "Flynn-effekten", nemlig at verdens befolkning i snitt skårer stadig bedre på IQ-tester. Noen slike tester revideres derfor stadig ved enten å justere skårene eller gjøre dem vanskeligere for å motvirke denne effekten.

Mensa Norge tilbyr evnetest for personer fra 16 år og oppover, mot en avgift på kr. 500,- per test.

Hvilken eller hvilke tester som brukes av Mensa har variert noe fra land til land. Enkelte steder brukes standardiserte evnetester som har vært brukt innen psykologien, men i en del land, f.eks. i USA (som er den landsorganisasjonen med flest medlemmer) har en utviklet egne, poprietære tester. De fleste slike tester er forsøkt kalibrert slik at en gitt befolkning i gjennomsnitt skårer 100 poeng, men siden en gitt person vil få en ulik skåre avhengig av hvilken test som brukes, kan ulike Mensa-foreninger i ulike land ha ulike krav til hvilken skåre en må oppnå for å få tilbud om medlemsskap. Det som er felles er kravet om at man må skåre innenfor de øverste 2%). Tester utviklet av Mensa selv, spesifikt for det formål å bestemme hvem som kan og som ikke kan være medlemmer av organisasjonen, har blitt kritisert for i praksis kun å være egnet til å måle én ting: Om en person kvalifiserer til å være medlem av Mensa eller ikke - snarere enn de mer abstrakte menneskelige egenskapene Mensa hevder at de måler.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Mensa internasjonalt utgir Mensa International Journal. I Norge gav en fra begynnelsen ut medlemsbladet Nor-Men, som senere er blitt til Mensanytt, og som medlemmene får i posten hver annen måned.

Mensaprisen[rediger | rediger kilde]

I 2009 besluttet Mensa Norge sitt styre å innføre Mensaprisen, som skulle tildeles en organisasjon eller person som hadde gjort en særskilt innsats i samsvar med Mensas vedtekter.

I 2009 gikk prisen til Lykkelige Barn, en interesseforening for foreldre til høyt begavede barn.

I 2010 gikk prisen til Harald Eia og Ole Martin Ihle for tv-serien Hjernevask.

I 2011 gikk prisen til journalist Karen Tjernshaugen for hennes dekning av intelligente barn og deres hverdag, og for å ha publisert artiklene «Skoleforskere bekymret for de smarteste barna» og «Morten (11) slet med leksene – hadde kjempe-IQ.»

I 2012 gikk prisen til lærer Håvard Tjora for hans innsats for barn og unges læring.

I 2014 gikk prisen til fysikeren Andreas Wahl blant annet for dokumentarserien Folkeopplysning.

I 2015 gikk prisen til Ella Maria Cosmovici Idsøe ved Universitetet i Stavanger og Kjell Skogen ved Universitetet i Oslo for deres vedvarende interesse for evnerike barn i norske skole.

I 2016 gikk prisen til Forskerfabrikken for dets arbeid med å motivere barn og unge til å lære om forskning og realfag. [1]

I 2017 gikk prisen til Vitensentrene i Norge for deres formidling og tilrettelegging av populærvitenskap.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Mensaprisen | Mensa Norge». www.mensa.no. Besøkt 4. januar 2017. 
  2. ^ «Vitensentrene i Norge tildelt Mensa Norges pris 2017 - Jærmuseet». Jærmuseet (norsk nynorsk). 2. februar 2018. Besøkt 12. februar 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]