Mathilde Smith
| Mathilde Smith | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. apr. 1824[1] Oslo[1] | ||
| Død | 29. juli 1882[2][3][4][5] (58 år) Lovisenberg diakonale høgskole | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Utdannet ved | Statens håndverks- og kunstindustriskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Mathilde Josephine Smith (født 8. april 1824 i Christiania,[6] død 29. juli[7] 1882 på Diakonissehuset[8] i Kristiania) var en norsk kunstmaler, og en av få kvinnelige landskapsmalere i sin samtid.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Mathilde Smith var elev ved Den kongelige Tegneskole i Christiania under Johannes Flintoe før 1850, og i årene 1850–1853 studerte hun hos Hans Gude og Johann Wilhelm Schirmer i Düsseldorf.
Smith stilte ut sitt første bilde ved Markedsutstillingen i Christiania i 1847. Dette var et måneskinnsbilde kopiert ette J.C. Dahl. Hennes landskapsbilder var preget av innflytelsen fra Düsseldorfskolen, med en mørk palett, en omhyggelig og dyktig utført detaljering og gjerne motiver med fjell og sjø. Hun benyttet gjerne nasjonalromantiske elementer, som figurer i folkedrakter, i bildene. Hennes «Landskap med tjern» fra 1852 er et eksempel på dette. Bildet kan ha blitt malt i løpet av den studiereisen hun sommeren 1852 foretok i Telemark sammen med Aasta Hansteen.
Smith malte motiver fra flere steder i Norge, som Telemark, Modum, Gudbrandsdalen, Valdres og Østfold. Fra slutten av 1860-årene ble hennes palett lysere, og bildene fikk likheter med Johan Fredrik Eckersbergs kunst. Et eksempel på hennes lysere uttrykk er bildet «Henover Hardangerfjords Vande», som ble utstilt i Oplandenes Kunstforening i 1878. I denne anledning skrev en aviskommentator blant annet «Hvorfor skulde man vel ønske at hænge paa sin væg de mørke graakolde Billeder, som der er saa mange af her i Landet og som vor vinterlige Natur giver saa let Motiver til? Det er de lyse og vakre solvarme Dage, som vi kun sparsomt nyder, der skal gjengives af Kunsten for at lyse i vor Stue».
Hun kopierte også bilder av eldre mestere, blant annet en rekke portretter.
-
Mathilde Smith - kopi etter Carl Peter Lehmann - Gregers Winther Wulfsberg - Eidsvoll 1814 -
Mathilde Smith - Kopi etter Jacob Munch - Andreas Aagaard Kiønig - Eidsvoll 1814
.jpg)
.jpg)
I 1867 hadde hun atelier på Slottet i Christiania, som en gunstbevisning fra kong Karl IV. Hun bodde fra 1871 til omkring 1880 i München, hvor hun solgte tyske og norske landskapsmotiver til tyske kunstforeninger. Hun stilte ut ved Christiania Kunstforening i perioden 1852–1868, og flere ganger hos Trondhjems Kunstforening og Bergens kunstforening. I 1881 stilte hun ut et motiv fra München i Göteborg.[9]
Mathilde Smith ble 4. august 1882 gravlagt på Vår Frelsers Gravlund.[10]
Familie[rediger | rediger kilde]
Mathilde Smith var datter av traktør og hotelleier i Larvik Ole Christian Smith og Marie Kristine Børsum. Hun forble ugift.
Stipender, reiser og utenlandsopphold[rediger | rediger kilde]
- 1852: Statens reisestipend
- 1850–1853: Studieopphold i Düsseldorf
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Digitalarkivet[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Mathilde_Smith, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID 793125d8-c8fb-4861-902e-5da670ccb664, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Artnet, Artnet artist ID mathilde-smith, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ CERL Thesaurus, CERL-ID cnp02079527, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ministerialbok for Rikshospitalet prestegjeld 1818-1832 (0301E6), Fødte og døpte: 1824-04-22
- ^ Morgenbladet 1882.08.02. Norge, Oslo. 1882. s. 3.
- ^ Stavanger Amtstidende og Adresseavis 1882.08.03. Norge, Rogaland, Stavanger. 1882. s. 2.
- ^ Bergens Adressecontoirs Efterretninger 1881.08.05. Norge, Vestland, Bergen. 1881. s. 4.
- ^ Aftenposten 1882.08.01. Norge, Oslo. 1882. s. 3.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Norsk kunstnerleksikon : bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. B. 3 : N-So. Universitetsforl. 1986. s. 613. ISBN 8200068102.
- Wichstrøm, Anne (1997). Kvinneliv, kunstnerliv. Gyldendal. s. 222–223. ISBN 8205193622.