Hopp til innhold

Marokkos flagg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marokkos flagg

Marokkos flagg er et rødt flagg med et grønt pentagram i midten. Størrelsesforholdet er 2:3. Det nåværende flagget ble tatt i bruk ved Marokkos uavhengighet fra Frankrike i 1956, men har også en langt eldre historie.

Fram til midten av 1600-tallet hadde Marokko et helt hvitt flagg, men under Alaouitedynastiet ble fargen endret til dyp rød, som er symbolet på profeten Muhammeds etterkommere. Det ensfargede flagget forble uforandret til begynnelsen av det franske protektoratet. I denne perioden skapte rødfargede flagg en del forvirring, ettersom de nye kommuniststatene også valgte rødt som hovedfarge på sine flagg. Det ble dermed bestemt at nasjonalflagget skulle bære en grønn sekstakket stjerne i midten. Denne stjernen ble i 1915 endret til en femtakket stjerne. Det er noe usikkert hvorfor denne endringen fant sted, men den gjengse oppfatning er at de fem takkene på stjernen representerer de fem pilarene som islam bygger på.

Under det franske protektoratet (19191946) førte Marokko et handelsflagg basert på den røde duken med det grønne pentagrammet, men der den franske trikoloren var satt inn i kantonen. I den spanske sonen ble det i årene 19371956 ført et helt annet handelsflagg. Duken var også i dette flagget rød, men pentagrammet var hvitt og satt i et grønt felt i kantonen. Disse flaggene forsvant ved Marokkos uavhengighet i 1956.

Handels- og orlogsflagg

[rediger | rediger kilde]

Marokkos handelsflagg og orlogsflagg er begge varianter av nasjonalflagget. Handelsflagget har en gul krone i øvre hjørne ved stangen, mens orlogsflagget har fire gule kroner, en i hvert hjørne.

Kongeflagg

[rediger | rediger kilde]

Marokkos kongeflagg er en kvadratisk grønn duk med det kongelige våpen i midten.

Bildegalleri

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Album des pavillons nationaux et des marques distinctives. National flags and distinctive markings, Service hydrographique et océanographique de la marine, Brest, 2000