Faktoide

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En faktoide (av faktum og -oide, «noe som ligner») er en forestilling som holdes for å være sann, men som i virkeligheten er feilaktig. En mykere variant er om påstanden ikke kan bevises å være feilaktig, men det savnes en tilstrekkelig grunn til at man skal kunne slutte seg til at det er et faktum.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Ordet ble benyttet for første gang i 1973 av Norman Mailer i biografien hans om Marilyn Monroe.[1] På svensk ble ordet lansert i 2002 av Martin Kylhammar i tidskriftet Dagens Forskning.[2] Kylhammar har blant annet i «Ett seminarium på nätet» i oppsatsen "Biografiska faktoider – Personhistoriens försanthållna felaktigheter" avferdiget faktoiden at Verner von Heidenstam hadde sympatisert med nazismen.[3]

Definisjon[rediger | rediger kilde]

I motsetning til moderne vandrehistorier, som vanligvis spres fra munn til munn, spres faktoider vel så ofte via massemedia, der de siden lever et eget liv. Visse faktoider har en gang i tiden vært sanne, men er det ikke lengre.

engelsk finnes ordet factoid, som dels kan ha samme betydning som faktoide på norsk, men ofte heller betyr kuriosa eller såkalt verdiløs kunnskap, altså saker som er sanne, men uten betydning. Det svenske Språkrådet har anbefalt at man på svensk holder seg til den førstnevnte forståelsen, altså om «usanne sannheter» snarere enn småfakta[4].

Eksempler på faktoider[rediger | rediger kilde]

  • I 1960- og 1970-årene fantes det feminister som brente sine behåer i protest[5][6]
  • Socialstyrelsen i Sverige anbefalte folk å spise seks til åtte skiver brød om dagen[7]
  • Den danske kong Christian II ble kalt Christian den gode av danskene[8] (spredt i Sverige, der samme konge kalles Kristian tyrann).
  • I middelalderen trodde alle at jorden var flat.[9]
  • Det finnes en industri for snuff-filmer, det vil si filmer av ekte mord som utføres i underholdningsøyemed.[10]
  • Badekarsvirvelens retning avhenger av på hvilken halvklode man står.[11]
  • Ættestup er et bratt stup der oldinger i den nordiske oldtid kastet seg fra, eller ble kastet, til sin død.[12]
  • Bermudatriangelet er særdeles ulykkesutsatt.[13]
  • Humler kan i henhold til fysikkens lover ikke fly.[14]
  • Jernbanenes normalsporvidde 1435 mm stammer fra de romerske veiene som hadde spor i veibanen med dette mål.[15]
  • Snus inneholder glassplinter som skal lage små hull i huden for å fremme opptaket av nikotin.[16]
  • Eskimoer har mange flere ord for snø enn andre språk.[17][18]
  • Vi benytter bare ti prosent av vår hjerne.[19]
  • «Alt som kan oppfinnes er nå oppfunnet og derfor er det like greit å legge ned patentvesenet» skal ha blitt sagt av Charles H. Duell, sjef for det amerikanske patentvesenet, i 1899.[20]
  • Kangaroo (Kenguru) svaret James Cook fikk da han spurte noen aboriginer hva de australske dyrene ble kalt, betyr «jeg forstår deg ikke».[21]
  • Da Marie-Antoinette fikk høre at bøndene sultet sa hun «La dem spise kake».[22]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]