Margot Fonteyn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Margot Fonteyn i 1968
Tamara Karsavina (t.v.) og Margot Fonteyn under innøvelse av Le Spectre de la Rose

Margot Fonteyn de Arias (født 18. mai 1919 i Reigate i Surrey i England, død 21. februar 1991 i Panama City i Panama) var en engelsk ballettdanser[1] og moteskaper.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Margot Fonteyn - 1960s.jpg

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun ble født Margaret Evelyn Hookham, og ble kalt «Peggy». Faren var britisk; moren var halvt irsk og halvt brasiliansk - Margots brasilianske bestefar var forretningsmannen Antonio Fontes. Svært tidlig tok hun og broren hennes en justert form av hans etternavn - «Fonteyn». En del av hennes barndom ble tilbrakt i Kina, der faren handlet med tobakk, Hun bodde i Tianjin og senere i Shanghai, og fikk danseundervisning der av en russisk emigrant. Etter at familien flyttet tilbake gjorde hun audition for Vic-Wells Ballet (som senere ble Sadler-Wells og til slutt Royal Ballet).

Ballett[rediger | rediger kilde]

Hun debuterte på scene da hun var bare 15 år, som en snøfnugg i Nøtteknekkeren. Allerede som 16-åring var det mange som kommenterte hennes talent.

I 1939, da annen verdenskrig brøt ut, hadde hun allerede danset mange av de «klassiske» rollene: Odette/Odile i Svanesjøen, Giselle i Giselle og «Aurora» i Tornerose. Ikke minst hadde hun vært en stor inspirasjon for koreografen Frederick Ashton. Gjennom hele 2. verdenskrig reiste hun sammen med the Royal Ballet.

Etter krigen danset hun blant annet som «Askepott», «Chloe», og «the Firebird». Hennes status som internasjonal stjerne ble sikret etter en forestilling i New York City i 1949. Hun ble i 1956 utnevnt til kommandørdame av Order of the British Empire og derved adlet. Hun fikk derved rett til å føre tiltaleformen dame foran sitt navn.

I 1956 giftet hun seg med Roberto de Arias. I 1960 gikk det rykker om at hun skulle pensjonere seg, men overraskende nok startet hennes største epoke i 1961, med et samarbeid med Rudolf Nurejev.

Samarbeidet med Nurejev[rediger | rediger kilde]

Nurejev og Fonteyn hadde det mest kjente dansepartnerskap i historien. De debuterte 1. mars 1962 i Giselle. Fonteyn var nesten 20 eldre, men det stoppet ikke dem. Nurejev sa i en dokumentarfilm at de danset med «en kropp, en sjel». Det ble lagde en del balletter til dem, som Margueite og Armand, og Kenneth Macmillians versjon av Romeo og Julie. I 1967 ble paret arrestert på en fest i San Francisco da politiet kom for å lete etter dop. Paret lagde også filmer av Svanesjøen, Romeo og Julie, Les Sylphides og «slave pas de deux»-en fra La Corsaire. Dessverre ble filmene lagd for seint i Fonteyns karriere til å vise hvor dyktig hun egentlig var.

I 1971 gjorde Fonteyn sin siste opptreden og flyttet til Panama for å bo sammen med sin mann. Roberto hadde blitt skutt av en politisk rival, og hun passet på ham til hans død i 1989. I 1979 fikk hun tittelen Prima Ballerina Assoluta av the Royal Ballet. Mellom 1981 og 1990 jobbet hun som kansler på University of Durham. I 1991 døde Margot Fonteyn av kreft.

Sitat En viktig ting jeg har lært gjennom årene er forskjellen mellom å ta sitt arbeid seriøst og å ta seg selv seriøst. Den første er viktig, den andre en katastrofalt. Sitat
– Margot Fonteyn

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Obituary Variety, 25 February 1991.