Hopp til innhold

Les Sylphides

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Les Sylphides
KomponistFrédéric Chopin
KoreografMikhail Fokin
Premieredato1908

Les Sylphides (1909) er en kort ikke-narrativ klassisk ballett (ballet blanc) i en akt, først koreografert av den russiske Michel Fokine med musikk av Frédéric Chopin i et arrangement av Alexander Glazunov.

Balletten, beskrevet som en «romantisk drøm»,[1][2] blir ofte nevnt som den første balletten som utelukkende handler om stemning og dans.[1] Les Sylphides har ingen handling, men består i stedet av flere hvitkledde sylfider som danser i måneskinnet sammen med en «poet» eller «ung mann» kledd i hvite strømpebukser og sort tunika.

Den opprinnelige koreografien var av Michel Fokine, med musikk av Chopin orkestrert av Alexander Glazunov. Glazunov hadde allerede arrangert noe av musikken i 1892 som en ren orkestersuite, under tittelen Chopiniana, Op. 46. I denne formen ble verket introdusert for publikum i desember 1893, dirigert av Nikolaj Rimskij-Korsakov.

Fremføringshistorikk

[rediger | rediger kilde]

Les Sylphides, koreografert av Michel Fokine til musikk av Frédéric Chopin, ble en hjørnestein i repertoaret til Diaghilevs Ballets Russes etter premieren i 1909. Under selskapets nordamerikanske turné i 1916 opptrådte Vaslav Nijinsky i Les Sylphides ved Metropolitan Opera i New York 14. april 1916.[3][4] Samme kveld ble Les Sylphides sannsynligvis fremført sammen med Papillons, en annen Fokine koreografi til Robert Schumanns pianosuite, som også var en del av turnéens repertoar.[5][6][7]

Fokine satte opp Les Sylphides for flere andre kompanier, inkludert Anna Pavlovas tropp og hans eget American Ballet Company. Han og hans kone, Vera Fokina, danset selv hovedrollene i balletten i flere år, både i Europa og USA.[8][9][10] [11]

Fremføringshistorikk i Norge

[rediger | rediger kilde]

I Norge ble Les Sylphides først oppført ved Nationaltheatrets ballettskole, etablert i 1910, under ledelse av Gyda Christensen. I 1914 ledet Christensen en oppsetning med datteren Lillebil Ibsen, som hadde studert hos Michel Fokine.[12][13] I 1940 satte Rita Toris danseskole opp balletten, med Rita Tori som koreograf, som selv hadde danset den med Ballets Russes i Monte Carlo i 1930. Denne oppsetningen markerte debuten til Henny Mürer ved Chat Noir og Alice Mürer Siem ved Carl Johan Teatret.[14][15]

Den Norske Ballett, med Rita Tori som koreograf, hadde Les Sylphides som sin første oppsetning i 1954.[16] Ensemblet ble i 1958 til Den Norske Opera & Ballett, som fremførte balletten flere ganger, inkludert under en gjesteturné til Venezia i 1970 med Anne Borg.[17] På 1980-tallet danset Leonie Leahy og Viktor Rona i oppsetninger, senere fulgt av Indra Lorentzen og Chris Cody.[18]

Gjestende kompanier har også fremført Les Sylphides i Norge. Den Kgl. Danske Ballett opptrådte på Det Nye Teater i 1954.[19]

Andre orkestreringer

[rediger | rediger kilde]

Flere komponister har orkestrert Chopins stykker for store ballettkompanier, inkludert Maurice Ravel, Benjamin Britten, Alexander Grettsjaninov,[20] Roy Douglas og Gordon Jacob.[21] Ravels orkestrering har gått tapt.[22] Britten versjonen ble også ansett som tapt, men et partitur som antas å være hans, ble funnet i 2013 i arkivene til American Ballet Theatre.[23]

Roy Douglas’ versjon har blitt innspilt flere ganger og har i stor grad erstattet de tidligere versjonene. Den ble skrevet i 1936, som erstatning for det Douglas beskrev som «svært dårlige orkestreringer av Chopins musikk».[24]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b "Ballet Theater", until 1955. A compact disk of ABT's production, with Mikhail Baryshnikov as the dreamer, is available from Kultor, entitled "American Ballet Theatre at the Met – Mixed Bill (1985)".
  2. ^ Se Olga Maynards definitive fremstilling, basert på informasjon fra Fokines sønn, Vitale Fokine: «Les Sylphides», Dance Magazine Portfolio, desember 1971, som annonseres separat av enkelte nettbokhandlere.
  3. ^ «Ballets Russes de Serge Diaghilev». Library of Congress. Library of Congress. Arkivert fra originalen 28. oktober 2024. Besøkt 9. mai 2025. 
  4. ^ Garafola, Lynn (1998). Diaghilev's Ballets Russes. New York: Da Capo Press. ISBN 978-0-306-80878-4. 
  5. ^ «Ballets Russes de Serge Diaghilev». Library of Congress. Library of Congress. Arkivert fra originalen 28. oktober 2024. Besøkt 9. mai 2025. 
  6. ^ Garafola, Lynn (1998). Diaghilev's Ballets Russes. New York: Da Capo Press. ISBN 978-0-306-80878-4. 
  7. ^ «Jerome Robbins Dance Division». New York Public Library. New York Public Library. Arkivert fra originalen 28. oktober 2024. Besøkt 9. mai 2025. 
  8. ^ Horwitz, Dawn Lille (1985). Michel Fokine. Boston: Twayne Publishers. ISBN 978-0-8057-6967-8. 
  9. ^ Fokine, Michel (1961). Memoirs of a Ballet Master. Boston: Little, Brown. OCLC 299753. 
  10. ^ «Ballets Russes de Serge Diaghilev». Library of Congress. Library of Congress. Arkivert fra originalen 28. oktober 2024. Besøkt 9. mai 2025. 
  11. ^ Simonson, Mary; Dorf, Samuel N. (1. desember 2021). «Guest Editor's Introduction: The Ballets Russes in North America». American Music. 4. 39: 399–408. ISSN 0734-4392. doi:10.5406/19452349.39.4.01. Besøkt 9. mai 2025. 
  12. ^ «Gyda Christensen». Norsk biografisk leksikon. Store norske leksikon. Arkivert fra originalen 9. mai 2025. Besøkt 9. mai 2025. 
  13. ^ «Nasjonalbiblioteket». Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket. Arkivert fra originalen 9. mai 2025. Besøkt 9. mai 2025. 
  14. ^ «Rita Tori». Store norske leksikon. Store norske leksikon. Arkivert fra originalen 9. mai 2025. Besøkt 9. mai 2025. 
  15. ^ Løkse, Lillemor (2008). Norsk dansekunst. Oslo: Abstrakt forlag. ISBN 978-82-7935-246-4. 
  16. ^ Løkse, Lillemor (2008). Norsk dansekunst. Oslo: Abstrakt forlag. ISBN 978-82-7935-246-4. 
  17. ^ «Arkiv». Den Norske Opera & Ballett. Den Norske Opera & Ballett. Arkivert fra originalen 9. mai 2025. Besøkt 9. mai 2025. 
  18. ^ Løkse, Lillemor (2008). Norsk dansekunst. Oslo: Abstrakt forlag. ISBN 978-82-7935-246-4. 
  19. ^ «Historie». Det Kongelige Teater. Det Kongelige Teater. Arkivert fra originalen 9. mai 2025. Besøkt 9. mai 2025. 
  20. ^ Taruskin, Richard, Stravinsky and the Russian Traditions, pp. 546–547 (Oxford: Oxford University Press, 1996). ISBN 0-19-816250-2.
  21. ^ «The Mystery of the Missing Music». SideBarre. American Ballet Theatre. Besøkt 22. april 2021. 
  22. ^ Zank 2005, s. 266.
  23. ^ Cooper, Michael (27. august 2013). «Mystery of the Missing Music». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 9. mai 2025. 
  24. ^ «Wayback Machine» (PDF). www.buywell.com. Besøkt 9. mai 2025.