Manuela Zinsberger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Manuela Zinsberger
Født19. okt. 1995[1][2]Rediger på Wikidata (28 år)
Stockerau
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetØsterrike[3]
Høyde177 centimeter
PosisjonMålvakt[4]
Klubbinformasjon
Spiller forArsenal
Draktnr.1
Ungdomsklubb
År Klubber
2001–2009 USV Leitzersdorf
2009–2010 SV Stockerau
2010 USV Großrußbach
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2010–2014​ SV Neulengbach 14 (1)
2014​ Bayern München II 5 (0)
2014–2019​ Bayern München 55 (0)
2019–​ Arsenal 73 (0)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2010–2011 Østerrike U-17 6 (0)
2011–2013 Østerrike U-19 7 (0)
2013– Østerrike 93 (0)
Manuela Zinsberger på Commons
* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 17. februar 2024.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 10. desember 2022.

Manuela Zinsberger (født 1995) er en østerriksk fotballspiller som er målvakt for det britiske laget Arsenal i FA Women’s Super League og for Østerrikes kvinnelandslag i fotball.

Liv[rediger | rediger kilde]

Zinsberger vokste opp i Niederhollabrunn i Niederösterreich. Hun spilte for LAZ Stockerau fra 2009. I skoleåret 2011/12 gikk hun over til det nylig etablerte National Center for Women's Football i Sankt Pölten.[5]

I 2017 utnevnte Die Presse henne til årets østerriker i kategorien for internasjonal suksess.[6] I desember 2020 ble hun den første målvakten til å bli utnevnt til årets fotballspiller i Østerrike av Austria Press Agency.[7]

Klubbkarriere[rediger | rediger kilde]

Ungdomslag[rediger | rediger kilde]

Som ungdom spilte Zinsberger for USV Leitzersdorf og SV Stockerau.

USVG Großrußbach[rediger | rediger kilde]

I overgangsvinduet på vinteren i 2009/10 gikk Manuela Zinsberger for første gang over til voksenfotball da hun begynte å spille for USVG Großrußbach i delstatsligaen for Niederösterreich. Hun debuterte 21. mars 2010 i en kamp mot Maria Anzbach. Av de ni ligakampene hun spilte slapp hun ikke inn mål i fem.

SV Neulengbach[rediger | rediger kilde]

På sommeren i 2010 gikk hun over til SV Neulengbach i ÖFB Frauen Bundesliga, toppnivået for kvinner i Østerrike, og debuterte for dem den 30. oktober 2010, ikke lenge etter hun fylte 15 år. Hjemmekampen mot FC Südburgenland endte uavgjort, 1–1. Hun spilte samtidig for Neulengbach Juniors i andre divisjon i Øst/Sør frem til 2013. Fra og med 2012/13-sesongen var hun startende målvakt for SV Neulengbach.[8]

FC Bayern München[rediger | rediger kilde]

Den 27. juni 2014 signerte Zinsberger en 3-årig kontrakt med FC Bayern München.[9] Hun debuterte med andrelaget den 21. september 2014, hvor de vant 4–1 mot ETSV Würzburg. Hun fikk sin første kamp for førstelaget, i Bundesligaen, den 31. november 2014 i en kamp mot SGS Essen som endte 0–0.[10] Den 18. februar 2017 reddet hun en straffe tatt av Carolin Schiewe i 74. minutt av en bortekamp mot SC Freiburg som sikret en 3–2 seier for laget. Den 2. april 2019 ble det annonsert at Zinsberger ikke kom til å fornye kontrakten, og hadde bedt om å forlate laget i løpet av sommeren.[11][12] Før 2019/20-sesongen signerte hun med Arsenal.[13]

Arsenal WFC[rediger | rediger kilde]

Etter overgangen til Arsenal WFC ble Zinsberger tidlig førstevalg som målvakt og spilte i seks av de tolv første kampene, hvor hun kun slapp inn 11 mål.[14] Den 17. november 2019 spilte Zinsberger da Arsenal vant i Londonderbyet mot Chelsea i en kamp som satte en rekord med 38 262 tilskuere.[15] Arsenal vant 2–0 i bortekampen.[16] I Mesterligaen i 2019/20 spilte hun i 16-delsfinalen før turneringen ble satt på pause på grunn av koronaviruspandemien, og i kvartfinalen etter pausen. Arsenal tapte kvartfinalen 1–2 mot Paris Saint-Germain. Med tredjeplass i FA Women’s Super League i 2020/21 måtte de kvalifisere seg til Mesterligaen i 2021/22, som inkluderte seier over Oqshetpes Kokshetau (4–0), PSV Eindhoven (3–1) og Slavia Praha (3–0 og 4–0), hvor hun stod i mål i tre av kampene. I gruppespillet var hun på banen i en hjemmeseier mot Hoffenheim (4–0) og i to nederlag mot regjerende mestre FC Barcelona (1–4 og 0–4). Med en andreplass bak Barcelona hvor de slo Hoffenheim med målforskjell, nådde de kvartfinalen. Her spilte Zinsberger i de to kampene mot VfL Wolfsburg. Etter å ha spilt uavgjort 1–1 på hjemmebane tapte de 2–0 i bortekampen. Arsenal endte 2021/22-sesongen på andreplass. Zinsberger spilte i 20 kamper og satt på benken i to kamper. Den 5. februar 2021 signerte Zinsberger en lengre kontrakt med Arsenal, som varte ut 2023. I 2021/22 vant hun Golden Glove i Women's Super Leage med 13 kamper uten baklengsmål.[17]

Manuela Zinsberger under kvalifiseringen til VM i fotball for kvinner 2015

Landslag[rediger | rediger kilde]

Etter at Zinsberger spilte internasjonale kamper for Østerrikes U-17 og U-19 ble hun hentet opp til kvinnelandslaget for første gang den 2. juni 2013 før en kamp mot Slovenia i Radlje ob Dravi. Hun tok over etter Anna-Carina Kristler etter 46 minutter i kampen, som Østerrike vant 3–1.[18][19] Under Algarve Cup i 2014 spilte hun da laget tapte 2–0 mot Nord-Korea den 7. mars, og da Østerrike vant 2–1 mot Portugal den 12. mars. Hun spilte i tre kvalifiseringeskamper til VM i 2015 i Canada: en 3–0 seier over Ungarn i Budapest den 26. oktober samt de to kampene mot Frankrike den 31. oktober 2013 i Ritzing og den 9. april 2014 i Le Mans, som begge endte med 1–3-tap.

I mars 2016 vant hun Cyprus Women's Cup med Østerrike. Landslaget endte andre kvalifiseringsrunde til EM i 2017 på andreplass i gruppe 8 bak Norge og kvalifiserte seg til en av de store turneringene for første gang. Hun fikk spilletid i alle de tre kampene i gruppespillet, mot Sveits, Frankrikge og Island, samt i kvartfinalen mot Spania hvor hun spilte en viktig rolle da Østerrike vant etter en straffesparkkonkurranse. Østerrike nådde semifinalen i EM i 2017, hvor de tapte mot Danmark etter straffesparkkonkurranse.[20]

Under kvalifiseringen til VM i fotball i 2019 spilte Zinsberger i alle de åtte kampene, inkludert fire uten baklengsmål. Østerrike endte på andreplass i gruppespillet bak Spania, men gikk glipp av sluttspillet for den siste plassen i verdensmesterskapet da de hadde det svakeste resultatet av alle lagene på andreplass.

Hun spilte i åtte kamper i kvalifiseringen til EM i 2022, hvor de eneste baklengsmålene kom i et 0–3-tap på bortebane mot Frankrike. Som det tredje beste laget på tredjeplass kvalifiserte Østerrike seg til Europamesterskapet for andre gang, hvor de startet turneringen med en kamp mot vertsnasjonen England. Ettersom finalen ble utsatt ett år på grunn av COVID-19 ble de åtte første kvalifiseringskampene til VM i 2023 spilt før finalen, hvor Zinsberger spilte i syv kamper hvorav tre var uten baklengsmål.

Etter at Østerrike tapte 1–0 mot England i åpningskampen av EM i 2022 ble Zinsberger hedret for å ha vært vennlig mot lagkameraten i Arsenal Beth Mead etter at hun scoret vinnermålet for England.[21]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Den 7. mars 2022 annonserte Zinsberger at hun var forlovet med kjæresten Madeleine; de to giftet seg den 9. juni 2023.[22] Den 25. desember 2023 annonserte hun via Instagram at de to ventet et barn i juni 2024.[23]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

SV Neulengbach

Bayern München

Arsenal

Østerrike

Personlig

  • Årets østerriker i kategorien Internasjonal suksess i 2017
  • Austrian Sportswoman of the Year 2017
  • Austria's Footballer of the Year (APA) 2020
  • Women's Super League Golden Glove: 2021–22[25]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ FBref, FBref spiller-ID c7dc2a33[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Soccerdonna, Soccerdonna spiller-ID 10352, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.arsenal.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ https://www.arsenal.com/women/players.
  5. ^ «DIE SPIELERINNEN 2011/12». Nationales Zentrum. 12. mars 2012. Arkivert fra originalen 12. mars 2012. Besøkt 16. mars 2024. 
  6. ^ «Austria'17-Gala: Top-Leister vor den Vorhang». Die Presse (engelsk). 24. oktober 2017. Besøkt 16. mars 2024. 
  7. ^ «Manuela Zinsberger als erste Torfrau Fußballerin des Jahres». Kurier.at (engelsk). 21. desember 2020. Besøkt 16. mars 2024. 
  8. ^ «Manuela Zinsberger». OEFB.at (engelsk). Besøkt 17. mars 2024. 
  9. ^ «Teamtorhüterin Zinsberger wechselte zum FC Bayern». Kleine Zeitung. 26. juni 2014. Besøkt 17. mars 2024. 
  10. ^ «Spieltag/Tabelle». DFB – Deutscher Fußball-Bund e.V. 31. juli 2020. Besøkt 17. mars 2024. 
  11. ^ «ÖFB-Torhüterin Zinsberger verlässt FC Bayern mit Saisonende». SN.at. 2. april 2019. Besøkt 17. mars 2024. 
  12. ^ «Torfrau Zinsberger wechselt zu Englands Meister Arsenal». Sport.ORF.at. 17. mai 2019. Besøkt 17. mars 2024. 
  13. ^ «Manuela Zinsberger signs for Arsenal». Arsenal.com (engelsk). Besøkt 17. mars 2024. 
  14. ^ «Manuela Zinsberger – Leistungsdaten – Frauenfußball auf soccerdonna.de». SoccerDonna.de. Besøkt 17. mars 2024. 
  15. ^ Dev, Paul. «38 000 personnes pour Tottenham-Arsenal, nouveau record pour le Championnat anglais féminin». France Football. Besøkt 17. mars 2024. 
  16. ^ «Rekordkulisse! Zinsberger hält Arsenal-Tor sauber». Kronen Zeitung. 17. november 2019. Besøkt 17. mars 2024. 
  17. ^ «Emma Hayes: Chelsea Women's boss named FA WSL Manager of the Season after third consecutive title». Sky Sports (engelsk). Besøkt 17. mars 2024. 
  18. ^ «ÖFB-Frauen feiern 3:1-Auswärtssieg». Österreichischer Fußball-Bund. 2. juni 2013. Arkivert fra originalen 8. august 2014. Besøkt 17. mars 2024. 
  19. ^ «Slowenien – Österreich 1:3 (Frauen Freundschaft 2013, Juni)». WeltFussball.de. Besøkt 17. mars 2024. 
  20. ^ «Denmark reach Euro 2017 final after penalty shootout win over Austria». The Guardian (engelsk). 3. august 2017. ISSN 0261-3077. Besøkt 17. mars 2024. 
  21. ^ Musarurwa, Kudzi (7. juli 2022). «Manuela Zinsberger and Beth Mead remind us that despite the stakes, football can still be fun». All For XI (engelsk). SB Nation. Besøkt 17. mars 2024. 
  22. ^ «Verlobt! Teamtorfrau Zinsberger im "7. Himmel"». Kronen Zeitung. 7. mars 2022. Besøkt 17. mars 2024. 
  23. ^ «Arsenal Women's goalkeeper Manuela Zinsberger reveals her wife is pregnant with their first child as she shares ultrasound photos of their 'special gift' on Boxing Day» (engelsk). Goal. 27. desember 2023. Besøkt 17. mars 2024. 
  24. ^ Sanders, Emma (5. mars 2023). «Arsenal 3–1 Chelsea: Gunners fight back to win Women's League Cup final». BBC Sport (engelsk). Besøkt 17. mars 2024. 
  25. ^ Eliasch, Christoph (10. mai 2022). «Zinsberger gewinnt "Golden Glove" der FA Women's Super League». Sky Sport Austria. Besøkt 17. mars 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Manuela Zinsberger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata (en) Manuela Zinsberger – UEFA Rediger på Wikidata

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Manuela_Zinsberger&oldid=24338495»