Sjøforklaring
Sjøforklaring er en prosess som gjennomføres etter alvorlige havarier og ulykker i sjøfarten.
Danmark
[rediger | rediger kilde]I Danmark er sjøforklaring (søforklaring) en vitneforklaring som avgis under søforhør i forbindelse med ulykker eller andre hendelser til sjøs. Den avgis blant annet av skipsføreren og mannskapet for den lokale byret eller – hvis det dreier seg om København – i Sø- og Handelsretten. Formålet med en sjøforklaring er på en hurtig og enkel måte å sikre seg bevis for et faktisk hendelsesforløp av omstendigheter inntruffet til sjøs. Sjøforklaringen skal som regel avgis i den første havnen besetningen ankommer til etter hendelsen.
Norge
[rediger | rediger kilde]I Norge var sjøforklaring en prosess som ble gjennomført etter alvorlige ulykker på norske skip. Hensikten med en sjøforklaring var å innhente fakta, både for å bidra til at tilsvarende ulykker ikke skjer og for å legge grunnlag for eventuell straffeforfølging hvis straffbare forhold kunne påvises. Bakgrunn til sjøforklaring går helt tilbake til Rôles d'Oléron på 1100-tallet.
Sjøforklaring ble avholdt ved alvorlige personskader og større skader på fartøyet. I Norge ble sjøforklaring holdt ved tingretten. I utlandet utenom Norden ble sjøforklaring holdt ved såkalt konsulrett, dvs en domstol opprettet av norske myndigheter i det enkelte tilfelle.
1. juli 2008 opphørte ordningen med sjøforklaring, og sjøulykker undersøkes deretter av Statens havarikommisjon for transport. Etterforskning av straffeansvar ble fra samme dato lagt til politiet.
Liberia
[rediger | rediger kilde]Sjøforklaring etter Liberias lover kan pålegge alle involverte taushetsplikt, slik det ble gjort etter Berge Istras forlis.