Gørvel Fadersdatter (Sparre)
| Gørvel Fadersdatter | |||
|---|---|---|---|
_(1517-1605).jpg) Øverst på bildet leses: FRV GØRVEL FADERSDATTER TIL GIEDSKE. Maleri forestillende Gørvel Sparre fra Lund domkirke | |||
| Født | 1517 | ||
| Død | 20. apr. 1605[1][2] | ||
| Beskjeftigelse | Godseier | ||
| Ektefelle | Truid Ulfstand (1534–)[3] Lave Brahe (1547–) Peder Nilsson Grip (1532–1533) | ||
| Mor | Bodil Knutsdatter | ||
| Nasjonalitet | Sverige[4] Danmark[4] | ||
Gørvel Fadersdatter (Sparre) (født 1517, årstallet 1509 er også oppgitt, på Hjulsta i Uppland, død 20. april 1605 på Börringekloster i Skåne) var en svensk-dansk godseier og lensmann.
Hun var datter til Fader Nilsson (Sparre) til Hjulsta og Ängsö (død 1520) og Bodil Knutsdotter (Tre Rosor) fra Norge.
Hun ble gift i 1532 med den svenske riksråd Peder Nilsson Grip (1507–1533), og i 1534 med den danske riksråd Truid Gregersen Ulfstand (1487–1545) og i 1547 med den danske riksråd Lave Brahe (1500–1567). Hun fikk ett barn; Nils Ulfstand, (1535–1548), som døde av pest under en utenlandsreise med sin stefar.
Godseier[rediger | rediger kilde]
Gørvel Fadersdatter ble tidlig foreldreløs, og arvet store gods av begge foreldrene. Hun arvet 200 gårder i Norge og Danmark da moren døde. Moren var av den store Giskeætten i Norge. Hennes morfar var Knut Alvsson, som arvet jordeiendommene fra sin mor Magnhild Oddsdatter. Knut Alvsson gjorde i samarbeid med svenskene opprør mot den danske unionskongen Hans. I forbindelse med dette ble han drept i 1502. På grunn av sin motstand mot kongen, ble eiendommen inndratt til den danske kronen. Dette var den største jordeiendommen i Norge på den tiden. Den ble senere gitt tilbake til hans barnebarn Gørvel Fadersdatter.
Varberg slott[rediger | rediger kilde]
I forbindelse med sitt andre ekteskap flyttet hun fra Sverige til Varberg slott i Halland, der hennes mann Truid Gregersen Ulfstand var lensmann. Under grevefeiden ble hun i fra 1535 holdt fanget i 14 måneder på Varberg slott. Gørvel ble tvunget til å bestride mange juridiske krav på sine eiendommer fra norske og svenske slektninger samt fra sine stebarn. På 1530-tallet fikk hun den danske kongen utnevnt til sin formynder for å beskytte sine interesser. Fra sønnens død i 1548 utøvde hun full kontroll over sine gods. I 1574 avsto hun fra å kreve tilbake kronens lån på 8 000 daler og ble da lensmann på Verpinge hovedgård (Trolleberg), og i 1582 mottok hun lenene Börringekloster, Frosta herred samt et par mindre len i bytte mot 250 av sine norske gårder. I 1586 og 1599 gav hun enda flere norske gårder til kronen, i alt 600, fordelt på de tre norske godsene Nordenfjells; Giskegodset, Finnegodset og Bjarkøygodset og i 1601 gjorde hun den danske monarken Fredrik II til arving av alle sine danske og svenske gods. Hennes svenske gods hadde blitt konfiskert under den nordiske sjuårskrigen 1563-1570, men ble gitt tilbake i 1603 ved det dansk-svenske grensemøtet i Flakkebäck. Hun var fra 1530-tallet til sin død en ofte og velsett gjest ved det danske hoffet, og mottok som enke ofte kongen som gjest. Hun bodde fortrinnsvis på Börringekloster i Skåne, der hun tok imot adelige jenter for oppfostring.
Omdømme[rediger | rediger kilde]
.JPG)
Gørvel Fadersdatter sies å ha vært både dyktig og forstandig, med ambisjoner om å: «lära sig att räkna som en fogde, snickra som en snickare, tänka som en professor, rita hus som en arkitekt och odla som en jordbrukare». Hun sies å ha lykkes med dette, blant annet tegnet hun Torups slott i Skåne. I Lund oppførte hun den bygning som i dag kalles Stäket. Hun forvaltet aktivt sine gårder ved hjelp av dyktige forvaltere og ombudsmenn. Til Norge kom hun bare en gang.
Hun ble begravd utenfor Lunds domkyrka, og hadde gravkor inne i kirken, men graven ble flyttet ut på 1920-tallet. Hun ses avbildet på en gravsten sammen med ektefellen Lave Brahe, i domkirkens krypt. En ring som ble funnet i hennes grav finnes i dag på Skokloster slott.
Hørespill[rediger | rediger kilde]
NRK Radioteateret laget, i samarbeid med Danmarks Radio, hørespillet «Himmeldronningen» (2014) som omhandler Gørvels historie og kamp om sin arv. Manus av Silje Holtet og Tommy Bredsted
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Görvel Fadersdotter (Sparre av Hjulsta och Ängsö)», Svensk biografisk leksikon-ID 6245[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dansk biografisk leksikon, oppført som Gørvel Fadersdatter Sparre, Dansk Biografisk Leksikon-ID Gørvel_Fadersdatter_Sparre[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Sparre, Gjørvel (Gjørrild) Fadersdatter i Carl Frederik Bricka, Dansk biografisk Lexikon (1. utgave, 1902)
- S.H. Finne-Grønn: Gørvel Fadersdatter (Sparre), Norsk biografisk leksikon V (Oslo 1931), ss. 144-146.
- Poul Colding: Sparre, Gørvel (Gjørvel, Gjørrild) Fadersdatter, Dansk biografisk leksikon (2. utg.), XXII (Kbh. 1942), ss. 337-339.
- Ludvig Daae: «Om Fru Gørvel Fadersdatter og hendes norske Jordegods», i Historisk Tidsskrift (1895)
- Thure Månsson: (Sparre), Görvel Fadersdotter, Svenska Män och Kvinnor, 7 (Stockholm 1954), s. 134.
- Hans Gillingstam: Sparre av Hjulsta och Ängsö, Äldre svenska frälsesläkter. Ättartavlor, I:2 (Stockholm 1965), s. 191-198, særlig s. 195, Görvel Fadersdotter.
- Thelma Jexlev (Poul Colding): Sparre, Gørvel (Gjørvel, Gyrvel) Fadersdatter, Dansk biografisk leksikon, 3. utg., 13 (Kbh. 1983), ss. 585-586.
- Kjeldeskriftfondet ved Per-Øivind Sandberg: Gørvel Fadersdatters regnskap over Giske og Giskegodset 1563, Kjeldeskriftfondet (Oslo 1986), ss. 4-9.
- Dansk Kvindebiografisk Leksikon