Boris Nemtsov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Boris Jefimovitsj Nemtsov
Boris Nemtsov 2008-11-23.jpg
Nemtsov på Solidarnost-konferansen 2008 i Moskva.
Født9. oktober 1959
Sovjetunionen Sotsji, Den russiske SFSR, Sovjetunionen
Død27. februar 2015 (55 år)
Russland Moskva, Russland
Gravlagt Trojekurovskoje gravlund
Barn Zjanna Nemtsova
Utdannet ved Q42704516 (1976–)
Beskjeftigelse Politiker, fysiker
Parti Unionen av høyrekrefter
Nasjonalitet Sovjetunionen, Russland
Medlem av Koordinasjonsrådet for den russiske opposisjon (2012–)
Utmerkelser
6 oppføringer
Fedrelandets fortjenstordens medalje av 2. klasse (1995), Order of Holy Prince Daniel of Moscow (1996), Jaroslav den vises orden (2006), Russian Federation Presidential Certificate of Gratitude (1996), Medal "For Strengthening of Brotherhood in Arms" (2001), Frihetsordenen
Visestatsminister
28. april 1998–28. august 1998
Førstevisestatsminister
17. mars 1997–28. april 1998
Signatur
Boris Jefimovitsj Nemtsovs signatur

Boris Jefimovitsj Nemtsov (russisk: Борис Ефимович Немцов; født 9. oktober 1959 i Sotsji, død 27. februar 2015 i Moskva) var en russisk politiker som var landets visestatsminister fra 1997 til 1998, med særlig ansvar for energisektoren. Han var medgrunnlegger av det russiske politiske partiet Unionen av høyrekrefter og var en frittalende kritiker av Vladimir Putin. Nemtsov ble skutt og drept på åpen gate i Moskva 27. februar 2015.[1]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Fra 1976 til 1981 studerte Nemtsov fysikk ved Universitetet i Gorkij. I 1985 forsvarte han doktorgraden sin Когерентные эффекты взаимодействия движущихся источников с излучениемKoherente interaksjonseffekter mellom bevegende strålingskilder»), og frem til 1990 jobbet han som forsker ved Institutt for radiofysikk i Gorkij.[trenger referanse]

I 1986, i kjølvannet av Tsjernobyl-ulykken, organiserte han en protestbevegelse i hjembyen sin mot byggingen av et kjernekraftverk i regionen.[trenger referanse] Kraftverket ble ikke bygget.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Nemtsov startet sin politiske karriere ved å stille til valg for Sovjetunionen folkedeputertkongress (Съезд народных депутатов СССР) i 1989, men ble ikke valgt inn. Neste år ble han imidlertid valgt inn i parlamentet for Russlands øverste sovjet (Верховный Совет РСФСР), der han deltok i koalisjonen for reform. I lovgivende komite arbeidet Nemtsov med jordbruksreform og liberaliseringen av handel med utlandet.[trenger referanse]

I november 1991 ble han utnevnt til guvernør i hjemregionen Nizjnij Novgorod, og han ble gjenvalgt ved folkeavstemning i desember 1995. Politikken hans var preget av markedreformer.[trenger referanse]

I desember 1993 ble Nemtsov valgt inn i Det russiske føderasjonsrådet, overhuset i det russiske parlamentet. I kampanjen sin ble han støttet av Russlands valg og Jabloko, de viktigste liberale partiene i landet.[trenger referanse]

I mars 1997 ble han førstevisestatsminister med spesielt ansvar for reformer i energisektoren. Nemtsov var blitt en populær politiker og sommeren 1997 ga meningsmålingene Nemtsov over 50% støtte som potensiell presidentkandidat.[trenger referanse] Den politiske karrieren hans fikk seg imidlertid et slag i forbindelse med den russiske finanskrisen i 1998 og som del av Tsjubajss gruppering ble Nemtsov presset til å gå av.[trenger referanse]

Ved dumavalget i desember 1999 kom Nemtsov tilbake som en av grunnleggerne av Unionen av høyrekrefter, en liberaldemokratisk koalisjon som fikk nær 6 millioner stemmer, eller 8,6 % av stemmene.[trenger referanse] Etter Sergej Kirijenkos avgang i mai 2000 ble Nemtsov leder for koalisjonen.[trenger referanse]

Arrestasjonen i 2010[rediger | rediger kilde]

Den 31. desember 2010 ble Nemtsov arrestert sammen med andre opposisjonsledere under en demonstrasjon mot statlige restriksjoner. Han ble dømt til 15 dager i fengsel den 2. januar 2011.[trenger referanse]

Arrestasjonen av Nemtsov ble fordømt av de amerikanske senatorene John McCain og Joe Lieberman, samt av Amnesty International, som beskrev ham som en samvittighetsfange.[trenger referanse] Nemtsov klagde til Den europeiske menneskerettsdomstolen, som ifølge advokaten hans, umiddelbart aksepterte hans klage og ble enig om å behandle saken.[trenger referanse] Den 6. desember 2011 ble Nemtsov igjen arrestert, sammen med minst hundre andre demonstranter.[trenger referanse]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Nemtsov var gift og hadde fire barn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]