Lionel Jospin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lionel Jospin
Delanoe Zenith 2008 02 27 n19.jpg
Født12. juli 1937[1][2][3][4] (82 år)
Meudon
Ektefelle Sylviane Agacinski (1994–)
Far Robert Jospin
Mor Mireille Jospin
Søsken Noëlle Châtelet
Barn Eva Jospin
Utdannet ved Lycée Charlemagne, École nationale d'administration (19631965), Institut d'études politiques de Paris, Lycée Janson-de-Sailly
Beskjeftigelse Politiker, universitetslærer
Parti Parti socialiste
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelser
6 oppføringer
Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden, storkors av Æreslegionen (2015)[5], kommandør av Ordre des Palmes académiques, offiser av Québecs nasjonalorden (1998)[6], Stjerneordenen, storkors av Frihetsordenen[7]
Signatur
Lionel Jospins signatur

Lionel Jospin (født 12. juli 1937 i Meudon) er en fransk sosialdemokratisk politiker og tidligere statsminister.[8]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jospin var det annet av fire barn og kom fra en sørvestlig forstad til Paris. Han stammet fra en reformert-protestantisk familie (L’Église réformée de France, med bakgrunn i de kalvinistiske hugenotter) av venstreradikal orientering.[trenger referanse]

Han studerte ved Sciences Po og ENA.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

I 1981 ble han valgt til førstesekretær for Parti socialiste. I denne funksjon i sosialistpartiet var han en av president François Mitterrands nærmeste menn under hele nittenåttitallet.[trenger referanse] I denne periode var rivaliseringen mellom Jospin og en annen av Mitterrands tilhengere, statsministeren Laurent Fabius, påtagelig.[trenger referanse]

I 1988 ble Jospin sports- og undervisningsminister. Etter fire år som undervisningsminister i Michel Rocards og i Édith Cressons regjeringer tilhørte Jospin dem som ble tildelt skylden for sosialistpartiets tap i lokalvalget i 1992.[trenger referanse] Da regjeringen ble omdannet under den nye statsministeren Pierre Bérégovoy ble Jospin derfor byttet ut.[trenger referanse]

Da Jospin i valget året derpå dessuten tapte sin plass i nasjonalforsamlingen gjorde han kjent han at han ville trekke seg tilbake fra politikken.

To år senere, i 1995, stilte Jospin som kandidat for å bli sosialistpartiets kandidat i presidentvalget. Han tapte i presidentvalget mot Jacques Chirac. Stemmeandelene var 47,4 % for Jospin, mot 52,6 % for Chirac.

Etter denne overraskende fremgangen kom han tilbake som førstesekretær for sosialistpartiet. Forut for parlamentsvalget i 1997 bygde han en bred koalisjon under ledelse av sosialistpartiet med blant annet det franske kommunistpartiet, det radikale parti og De grønne. Etter parlamentsvalget ble Jospin Frankrikes statsminister.

Til de større reformer hans regjering gjennomførte hører en senkning av den generelle arbeidstiden til 35 timer i uken. Han stilte på nytt som kandidat ved presidentvalget i 2002, men tapte i første runde. Chirac fikk i den første runden flest stemmer (19,7 %), mens nummer to ble Jean-Marie Le Pen med 17,1 %. Jospin fikk 16,1 %. Han gikk av som statsminister kort tid etter.

Jospin ble i 2000 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Lionel Jospin, biography/Lionel-Jospin
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Lionel Jospin, jospin-lionel
  3. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Lionel Jospin, 00000016294
  4. ^ Sycomore, 9. okt. 2017, Lionel Jospin, 4052
  5. ^ PREX1531688D
  6. ^ http://www.ordre-national.gouv.qc.ca/membres/membre.asp?id=403
  7. ^ http://www.ordens.presidencia.pt/?idc=154
  8. ^ «Biographie». archives.gouvernement.fr. Besøkt 31. mars 2019. 
  9. ^ Norges statskalender 2011. Norwegian Government Yearbook. Fortegnelse over konstitusjonelle organer og statsforvaltningen mv., Oslo: Kommuneforlaget, s. 657.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Alain Juppé 
Frankrikes statsminister
Etterfølger:
 Jean-Pierre Raffarin